Baskerville

Kinasjakk!!! Ellers hoppet jeg strikk. Men mest av alt satt jeg skolebiblioteket, hvor verdens beste bibliotekar skaffet meg alle bøkene jeg ville. Det opplevdes iallefall sånn!

Kjøpt veske til treningsstæsj etc i! Deilig med egen veske til utstyr, den rommer alt som trengs, inkludert 1,5l flaske med vann. Og har lomme med glidelås inni. Meg like♡ http://www.waggytail.no/produkt/grooming-utstyr-stell-og-pleie/oppbevaring/utstyrsveske-orange Og så har jeg investert i hurrtta treningsvest med lilla detaljer, den er godt brukt allerede og helt perfekt!

Tidlig morgentur søndagsmorgen i fjor, med litt langt kobbel. Frost bestemmer seg for å forsvinne gjennom en hekk for å gjøre sitt fornødne. Det var ikke noe annet å gjøre enn å krabbe etter for å plukke opp. Dette syns frost var kjempegøy, så han hopper og begynner å leke med lua jeg hadde på hodet og sprette rundt i full glede. Kikker til venstre, der jeg ligger og kaver i en fremmed hage, med bena ut gjennom hekken og der står hagens eiere i stuevinduet og ler seg skakke!!! "Stolt" øyeblikk, men de takket stort for at jeg plukket opp! Og også frost, men med min lillesøster, hvor de to på tur møtte på en jente i skjørt. Frost stakk hodet under skjørtet og skvatt tilbake, fnøs, rista på hodet og skar skikkelige grimaser. Min lillesøster hadde slitt med å holde seg alvorlig!!!

Jeg står som hovedeier på begge to og er den som tar dem ved et brudd. Rett og slett fordi det er min hverdag som klaffer med hund. Og det er jeg som har hovedansvaret. Når det er sagt, måtte det blitt en besøksordning:)

På soveromsgulvet, med hodet under senga. For tiden er soverommet sperret av, men når han blir større, kan han sove akkurat der han vil. Også i senga. Det gjelder begge hundene, blir det trangt stabler vi i høyden Jeg syns ikke noe om å la hundene fungere som vakthunder, her er det jeg som passer på, så kan de firbente sove:) Ellers er min erfaring at det ikke gjør noen forskjell når hundene er alene, så lenge alenetreningen sitter:) Følg magefølelsen din!

@LinL, de verste er de som sier det som en fleip, men så ble sure når jeg ikke gav de varen... Ellers var det alltid fint med de som ikke ville ha en vare som andre hadde tatt på, "har du en som ikke har fingeravtrykk?" Eller alle som trodde at jo mer de skrek og truet, jo villigere ville jeg bli til å la de få viljen sin.

Hahaha, det tenkte jeg og, @Belgerpia... Dessverre! Men med erfaring, meget lang, sådan, kom jeg på en ting: "Nei, det er ikke gratis bare fordi det ikke står en prislapp på. Veldig morsomt, frue, den har jeg aldri hørt før..."

Mastergrad i kriminologi Kvalitativ metode, intervjuer, 8 stykk - ville ikke gjort det annerledes, da selv med godt utarbeidede spørsmål, så er det alltid noe med å kunne følge opp den enkelte informants egne historier - hver informant hadde ulike opplevelser og tanker omkring temaet jeg skrev om og slike nyanser er det raskt å miste om man fyller ut et skjema på nett Bosatt halvannen time + unna alle informantene og studiested Ett kjempeintervju med hver person, ansikt til ansikt 80% jobb ved siden av Transkriberingen er det som tar mye tid, selve skriveprosessen var en lettelse, da jobbet jeg hjemmefra før/etter jobb og hadde full kontroll. Det er bare jerndisiplin som gjelder

@ Mulig du misforsto meg, jeg er meget klar over mitt ansvar ovefor fremmede når det kommer til mine hunder. Derfor informerer jeg alltid folk som kommer til meg om at jeg har hunder, det være seg elektrikere, pizzabud eller nye venner. Ute har de aldri fått lov til å gå bort til fremmede. Kommentaren var på et generelt grunnlag, at jeg syns man bør jobbe for å ikke overføre egen frykt på ens barn. Fordi det er vondt å kjempe med angst for f.eks hunder, som er noe de aller fleste vil møte på gjennom livet. Jeg verken ergrer meg eller er oppgitt over de som ikke gjør det, jeg bare undrer.

Personlig forventer jeg ingenting og går ut i fra at folk jeg møter som oftest ikke er glad i hund/kjent med hund. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk eventuelt ikke ønsker å tilvenne sine barn hund, bare for å være komfortabel rundt dem, om ikke annet.

Personlig mener jeg at man som forelder har et ansvar for å ruste sine barn etter beste evne til å mestre verden. I dette mener jeg man bør inkludere dyr av ulike sorter. Der man selv er usikker, ville jeg ha alliert meg med en hundeklubb eller lignende når det kommer til barn og hund. Jeg har ikke egne barn, men det er mange barn rundt ift venner og familie. Min tilnærming er at jeg håndterer min hund, så håndterer folk sine barn. Hjemme hos meg gjelder mine regler og følgelig er det noen barn som ikke kommer på besøk. Ikke på grunn av barna, men fordi de har foreldre som blir hysteriske fordi de og barna er redde. Da besøker heller jeg dem, dette huset er også hjemmet til mine hunder og de skal ikke være tapende part ved besøk pga redde barn. Barnehagene rundt her er utrolig dyktige til å lære barn å spørre pent om de kan få hilse på hundene og her tas også et nei for et nei. Ymse barn man møter her og der tar jeg som det kommer, men jeg er (ifølge de som kjenner meg) meget autoritær, så har aldri diskutert med barn omkring dette med å klappe. Sier jeg nei, så er det nei.

Dæven, så fin han var!!!

To finske lapphundhanner, en på 5 år og en på 13 uker. Foretrekker hannhunder, ville ha samme kjønn ift løpetid, og en aldersforskjell som var slik at førstemann var "ferdig" før valpen kom, atså at han var slik jeg ville ha han. Ift lydighet og hverdagen. Samtidig var det viktig at eldstemann var i en slik alder at det ville være gøy med nytt familiemedlem for han og

En ting er vel å gi en hjelpende hånd i ny og ne, men det er noe helt annet å skulle passe en hund over så lang tid som 6 mnd - ett år?

Nå har Pax vært her i en måned og han har virkelig sklidd inn i familien fra første dag. Det går over all forventning og han er noe av det mest behagelige jeg har møtt. Han og Frost storkoser seg sammen og man ser at de stadig knyttes mer og mer til hverandre. Valpekurs er gjennomført og Pax tegner til å bli en meget treningsglad krabat. En god og morsom hverdag!

Jeg var vettskremt før vi hentet hjem Frost, og litt den første tiden med han - redd for å gjøre noe feil / ødelegge han, men å for en glede han er! Og for en mestringsfølelse du vil oppleve hver gang dere får til noe sammen! Det kommer til å bli helt fantastisk, senk skuldrene og hver gang nervene melder seg, skriv opp en ting du og valpen skal gjøre sammen. Is i byen, busstur, strandtur, hoppe i høstløv osv osv.

For en søtnos, gratulerer. Gleder oss til å følge henne, utrolig vakker!!!!

Her digges pipeleker, men de lekes bare med som alt annet. Har aldri opplevd at de trigges på noe vis, om noe virker det som om det er morsommere å leke på egenhånd når det gjøres med en pipeleke:) Løper rundt og kaster på leken. Men jeg vil tro man ser det an på individet. Individene her er hippie1 og hippie2

Det syns jeg og, @Krilo, han ligner Tjorven veldig Tur blir bra, og nei, ikke kidnapping. Men du kan bruke Pax som overbevisning til din mann om at dere må ha en sånn

Det høres ut som slik vi har hadde det her med Frost! Med akkurat samme resultat

Han står som svart med tegninger, men han er nok nærmere en eventyrblanding, @Enits Du er hjertelig velkommen @Krilo, til tur, altså, ikke kidnapping

Med en sånn holdning til privat eiendom og deg hadde jeg gjort det helt klart for personen hvilke regler som gjelder på din grunn og vise til friluftsloven og din bortvisningsrett

Du var så selvsagt inkludert at det tenkte jeg ikke på en gang, @Krilo

Så mange hyggelige meldinger jeg hadde fått på denne tråden, takk til alle! Ja, de er gode gutter. Morsomt å se, dette er jo far og sønn og det er så tydelig, samtidig så utrolig lite synlig. De har mange like trekk, samme smilende ansikt når de sover, samme sovestillinger, det samme, gode, lune uttrykket. Men Pax er en mye mer tenkende fyr, han tenker seg alltid litt om før noe gjøres. Han er ikke nervøs eller engstelig, bare tilbakeholden med sin overstadige entusiamse. En drømmevalp! Morsomme skapninger, de blir stadig bedre venner og det er virkelig idyll.

@ JeanetteH syns jeg sa det fint, vet man at hunden ikke er i balanse og allikevel unnlater å være sitt ansvar bevisst? Da anmeldes forholdet. Ikke bare for en egen del, men jeg syns man plikter litt overfor ens eget lokalsamfunn, hvor denne hunden da tydeligvis får lov til å herje fritt uavhengig av regler, å ta tak i noe som neppe blir et mindre problem. Det er ikke slik at hunden automatisk avlives, men eier bør jo få pisk på pung for sin skjødesløshet!