Snorken

Alle rådene du har fått over er gode råd. Avstand under passeringer og ingen fremmede hunder er et fint sted å starte. det gjelder å ikke sette hunden i situasjoner der hun kan reagere. I tillegg så er sosialisering mye mer enn å ha hundene løse sammen. Sosialisering er like mye det å ikke bry seg om at andre hunder eksisterer og det å gå sammen på tur uten å hilse. Hvor i landet bor du? Da kan det være enklere å anbefale noen gode aktører som jobber med passeringer med positiv forsterkning

Vi tok det ganske stille og rolig rundt vannkanten første gangen valpen skulle få lov til å utforske. Satte på langlina og lot han oppsøke vannet selv. Samme med dusjen; der gikk han inn på eget initiativ og noen dager etter satte jeg på vannet og lot det renne, samtidig som jeg ga litt godbiter. Hageslangen falt han pladask for ved første møte, og nå elsker han alt som har med vann og gjøre. Jeg har jo en rase som skal apportere i vann, men som Kanger skriver, så er det noen av disse hundene som ikke liker vann også. så jeg tok forbehold om at vi måtte trene på det. Gi valpen din tid og rom for å utforske rett og slett og som de andre skriver; skygge, våt håndduk eller klut som du legger på buken, og drar over ører og labber med samt friskt vann, pleier å fungere utmerket på varme dager

Kjenner meg sånn igjen med dette å ikke reagere. Dersom jeg hadde stått i en sånn situasjon hadde jeg blitt helt hjelpesløs - og tenkt "skal, skal ikke?» - for når jeg egentlig veit, og vil si ifra, så bunner det ned til min terskel for å snakke til folk, når det gjelder hund. Dyrepleierne er kanskje litt der? Samtidig som de ikke skal miste kunder, eller gjøre eierne ille til mote (ja, det høres dust ut, men det er kanskje realiteten?). Jeg synes i alle fall du ikke skal klandre seg selv, for som du sier så var stemninga der inne en helt annen, med den gamle damen som skulle avilve dyret sitt.. jeg synes det beste du kan gjøre er å skrive innlegg i avisen, og melde fra til klinikken, kanskje også spørre de hvorfor de ikke reagerte. Uansett forferdelig trist at man tror slik oppførsel overfor unghunden sin har noe som helst for seg… :-/

for en lekker dott!

hihi, tusen takk! Ja! så kos! Har hørt de kan være en håndfull som valp og unghund, men foreløpig virker det hele svært rosenrødt for vår del

Ganske sært å tenke på ja Ja, jeg har rukket en del - likevel mer jeg skulle ha gjort tidligere da, som type busskjøring og mer bytur. Han har foreløpig kun vært på baksida av buran der det ikke skjer så forferdelig mye, men ja - masse tid enda heldigvis Vi må opp noen gir i target og omvendtlokking - der er jeg for dårlig Gleder meg veldig til å trene mer med gjengen i sommer. Han er blitt myyyye penere i det siste synes jeg. Mindre hengefjes

da kan det hende du bør vente til pus er roligere og mer kjent med omgivelsene. Kan dere sette opp grind i trappa slik at hundene ikke har mulighet til å gå opp trappa for eksempel? Så får de også roa ned i noen dager. Hvis du har et pledd med lukta til Fredrik som du kan ta med til hundene så de får snust og satt sin lukt på det, for deretter å ta med teppet opp til Fredrik igjen, er det en fin måte å gjøre det gradvis på. Katter har gjerne et behov for å blande luktene sine på alt, slik at de får kommunisert at de eksisterer. Da vil det kanskje bli tryggere for Fredrik også Jeg tenker som så at hvis pus ikke er interessert, så skal den få den tiden den trenger.

tida går fort gitt! Marve har blitt 16 uker og har strekt seg mye! Han begynner så smått å formes til en staselig kar med mye meninger, det er gøy! Frem til nå har han bestått med glans på valpekurs, deltatt på klikkerkurs med meg, miljøtrent ut av en annen verden, og trent mye på grunnferdigheter. Vi skal bruke sommeren på hjemme-alenetrening, mere grunnferdigheter og selvfølgelig masse lek! Han kommer som et skudd på innkalling, elsker å trene, og fange fluer. Senest idag brukte han et godt kvarter på å leke seg med en (i tett samarbeid med katten). Skulle prøve meg på oppstillingsbilde, men det gikk mildt sagt i vasken, han har allerede blitt så stor at det er unaturlig å stille han opp på spisebordet 14kg og i alle fall 40cm over bakken er ganske stor det faktisk! Lang kar lekker ny sele. den varer vel ikke lenge kan jeg tenke meg. høy trivsel ute i hagen

aha! Du kan lage egen tråd til henne her inne under «Min hund». Da kan du laste direkte opp fra mobil/datamaskin Eventuelt er jo Flickr en mulighet så gøy med Kelpie da! Jeg har fortsatt til gode å møte og bli kjent med en.. virker som herlige arbeidsjern! Han min har også blitt fôra felles, så vi har måtte trene mye på selvkontroll rundt mat, nå sitter han og venter på værsågod før han stuper over matfatet.

godt det er flere av oss! Veit at jeg har kjøpt labbis liksom, men likevel har jeg sett bilder av din lille da? jeg tror ikke det altså! hvilken rase forresten?

Skjønner ikke hva dere prater om når valpene ikke spiser maten sin altså…. her i huset går ting ned i et jafs. han tygger ikke tørrfôret sitt engang.

Jeg bruker denne, og er utrolig fornøyd! Skikkelig deilig sommervest, lett i stoffet, store gode lommer foran, snøring i livet, stor lomme til leker + bånd bak samt to store brystlommer og en god del ringer. Tidligere har jeg brukt Hurrta sin treningsvest, men den ble litt for klumpete for meg. På vinteren eller dager det regner er den derimot gull! Tykt stoff, solide ringer med fester + mange store lommer.

@Mud Fôrer du ut i fra det som står på fôrsekken? Her i huset kan vi ikke gjøre det, for da blir valpen for stor, så jeg fôrer litt etter holdet på bikkja.. Kanskje du bare skal litt opp på mengde og fordele mer gjennom dagen? Som @Garp sier om Vips; de er jo aktive som pokker, og forbrenner godt, så kanskje Nico bare har superforbrenning? Veide Marve idag; 14kg viste vekta. Han har altså gått opp ca 2 kg siden sist veing for 3 uker siden. Tenkte først at det var litt lite, men det vil si at han har lagt på seg i underkant av et halvkilo i uka, noe jeg synes er fint. Burde fikse et opstillingsbilde, da er det enklere å se åssen han ser ut.. Jeg er veldig spent på hvordan han blir som voksen. Som størst i kullet er det jo en reel sjanse for at han bli svær. Hvis jeg er heldig blir han ikke det.

Jeg pleier å gi valpen et litt oppgitt blikk og klager til han. Neida. joda. Som regel pleier det å gå greit om jeg smatter, setter meg ned på huk, eller hopper litt - så kommer han i fullt firsprang. Belønner såklart rikelig, og fortsetter å gå, samtidig som jeg prater litt med han og gir en belønning i ny og ne.

God å lese den siste posten din Tabris! Jeg regner med dette kommer til å løse seg fint, hvis du fortsetter i samme spor som du er nå Det eneste jeg kom til å tenke på var trigger-stacking, det vil si at flere triggere bygger seg opp, før det til slutt renner over og den siste triggeren for all skylda. Selv om andre hunder ikke virker til å være en trigger, kan de fint være det likevel dersom Ozu har en litt dårlig dag. Samtidig, de småtingene du la merke til da han var yngre rundt mennesker, kan komme tilbake med dobbel styrke når de blir voksne, så jeg synes igrunn dette høres normalt ut, om du skjønner hva jeg mener? Vi kan ikke beskytte hundene våre for alt her i verden heller, man må bare løse det så godt man kan, og siden dere har kommet så langt, har jeg full tro på dere!

ja, det var akkurat det jeg tenkte da jeg satte han på vekta. Vettedamen sa han var ved godt hold. kremt. Jeg er egentlig veldig usikker, men han kommer nok ikke til å bli en lett type.. Foreldredyrene var ikke særlig store, og fine eksemplarer for rasen, men oppdretter nevnte noe om at bestemora hadde vært ganske stor… Krysser fingrene for at han blir en staut kar, men likevel ikke sånn tønnelabbis med for korte bein! Akkurat nå synes jeg han er veldig fin, jeg kjenner så mye som jeg vi kjenne, og mye er valpefett enda. Passer på så han ikke blir for stor og tung når han er i vekst (han hopper så innmari høyt at jeg er dødsredd for at beina kommer til å havne ut av posisjon noen ganger). Vips er jo bare en liten fis i forhold til Marve Tannfellinga ja - jeg er nesten litt i sjokk. Jeg åpna munnen hans i går og plutselig mangla det 4 tenner?! Jeg har vært på jobb nesten 24/7 den siste uka og ikke rukket å sjekke noe som helst, og sambo sjekker i alle fall ikke sånt. Hvordan taklet Vipsen bytur forresten?

Som regel bør man starte med «hold fast» først, før man tenker på at hunden skal ut og hente og avlevere apporten, nettopp fordi det for mange hunder er vanskeligere å holde fast, enn å avlevere. Når jeg trener apport trener jeg alltid på delmomentene hver for seg. Jeg klikker for at bikkja holder fast, mens jeg sakte men sikkert utvider og varierer tiden den skal holde fast før den får klikk og godbit. Samtidig trener vi på at selv om jeg trekker i det han har i munnen, skal han ikke slippe før han får klikk og godbit. Selv om jeg rekker frem hånda, skal han ikke slippe før han får beskjed (i innlæring betyr det å få klikk, etterhvert legger man på kommando). Så hvis jeg var deg ville jeg begynt å trene delmoment, og da særlig på å holde fast, uten å tygge apporten. Også lurt å legge selve apportbukken på hylla en liten stund, og trene med alle mulige andre objekter

Marve er rukket å bli 15 uker og 1 dag Tida har egentlig gått veldig fort - han har allerede begynt med tannfelling Han er en shvær klump enda, telte 12 kg på 12ukers kontroll… tenker vi skal veie i morra, bare for å følge litt med. Han begynner å bli flink til å ikke tisse inne, tilbyr utgangsstilling i hytt og pine (woops), og smelter alle hjerter vi møter så klart!

Hun er så søt! får lyst til å ta henne med meg hjem hver gang jeg ser bilder av henne! Hvordan går det med henne og kaninene??

sukk.. ingen tips og triks? da går jeg utifra at jeg ikke kan gjøre stort annet enn å se det an da.

Heisann! Marve klarte å knekke (evt kveste) den ene hjørnetanna si rett før pinsa. Vi var på helsesjekk denne uka, og vetrinærene sa de gjerne ville se den an litt og vente til den begynte å presses ut naturlig. De kunne ikke trekke så unge tenner, den måtte i så fall opereres ut (han er snart 13 uker, knekte den da han var 11). Tanna ser helt grei ut den, bortsett fra at den mangler en del. Den ene vetrinæren sa jeg skulle følge med så det ikke kom klumper rundt tanna (altså betennelse sånn som jeg forstod det). Vi pusser med masse vann og bikjetannkrem og han får masse vann på tørrfôret. Frosne gulrøtter, tyggebein og mykere tyggeleker har han også tilgang på. I går så jeg at litt av tannkjøttet rett over tanna hadde hovnet litt opp. Ikke mye, men litt. Det ser stramt ut. Tannkjøttet er ikke rødt, helt normalt farget (rosa og noe pigmentert). Jeg lurer litt på følgende: - Hvordan ser jeg at disse klumpene oppstår? Er det hevelse vetrinæren viser til, eller er det regelrett absester litt rundt om kring?? - Hva annet kan jeg gjøre for denne tanna? Skal jeg massere? Pusse oftere? Er det noe annet jeg kan gi han som stimulerer tanna til å løsne litt? Presiserer at han ser ikke ut til å være plaget av dette. Jeg få ta, kikke på og jeg lukter i munnen hans hver dag. Han tygger på alt - vegrer seg lite på den biten. Problemet ligger hos meg - hva kan jeg gjøre mer nå, og hvor dyrt kommer dette eventuelt til å bli dersom den må trekkes? Og så et helt annet spørsmål fordi jeg trenger ikke opprette en egen tråd for det: Når kan jeg begynne å gi han fôret tørt? Han sluker kulene selv om de er tørre eller oppbløtet. Har testa å søke de opp ute i hagen, men han tygger de fremdeles ikke. Tips og triks??

Skriver under Siri her, veldig fint innspill. også det å jobbe opp samarbeidet som Kennel XO skriver tror jeg vil gange dere veldig Og - akkurat det med å stå på beina og klippe klør så hunden ikke ser det, har jeg også hørt skal funke bra! Håper du kan oppdatere litt om hvordan det går fremover!

Jeg ville nok gått langt tilbake i treninga og begynt å belønne for rett oppførsel når hun skal håndteres. Jeg ser og forstår at du har en annen tilnærming på dette enn det jeg har, og jeg har respekt for at andre gjør ting ulikt enn meg, i tillegg er det din hund og du vet best om din hund. Så jeg skriver bare det jeg tenker om oppførselen rundt akkurat håndteringsbiten. Som sagt ville jeg ha gått tilbake i treninga. Det virker som at Mynte er en type som ikke så lett lar seg resignere og at hun tydelig sier at «dette liker jeg virkelig ikke». Og sånn generelt oppfatter jeg at uansett hvor konsekvente vi er, vil noen hunder avvike fra regelen, hvis du skjønner hva jeg mener? Selv sitter jeg med en valp som ikke liker å få klørne klippet. Eller, han liker ikke å ligge på ryggen og se at jeg holder i labbene hans. selve klippinga er ikke et issue. Jeg har valgt å «ta den tunge veien» - det vil si, legge han på ryggen - godit - pause. Jeg terper og terper på dette. Jeg utvider etterhvert med å ta på labbene, og etterhvert ta hardere/holde hardere på labbene før han får godbit og pause. Så kommer klotanga inn i bildet og klørne klippes. Jeg tøyer aldri strikken for langt, slik at jeg ikke ødelegger for den jobben jeg allerede har lagt ned. Jeg diller ikke, men jeg vil gjerne ha en håndterbar labrador som tåler å få alt sjekket og tatt på, gjerne med et fast grep, uten å la seg affisere, fordi det venter en eller annen form for belønning. Han kommer til å bli stor, og jeg må klare å håndtere han uten at tennene sitter i meg eller at han spreller vekk, slik som han gjør nå. Jeg er også bestemt - men med vennlig intensjon - jeg skal bare klippe og så er vi ferdige. Jeg er ikke ellevill og jublete etterpå. han får gobiten sin et kort «dyktig gutt!» og ferdig med det. Alle situasjonene du beskriver der Mynte sier i fra, er i mine øyne situasjoner der hun er sårbar, og kanskje ikke trygg nok. Jeg tror ikke det handler så mye om at hun kjefter fordi hun kommer til å vinne over deg e.l. - jeg tror (merk, tror) hun kjefter fordi hun vet at de andre signalene ikke funker, og derfor må si ifra på tydeligere vis. Du kan for eksempel se for deg to hunder sammen; unghunden gir seg ikke og maser på den andre hunden. Den andre hunden sier ifra flere ganger med tydelige men korte tilbakemeldinger (et knurr, viser litt tenner, reiser halen etc) før den tilslutt får nok og setter to streker under svaret ved å virkelig si ifra. Hundene finner fort ut av hva som ikke funker, og når enkle tydelige signaler ikke gjør det, går de inn med dobbel styrke. Jeg vil si at det du opplever virker mer som fryktaggressjon, ikke dominansaggressjon. Hun bråker og spreller fordi hun ikke kommer seg noen vei. flight-fight blir til fight-flight. Håper uansett dere får dette til å funke - skjønner godt at dette er en utfordring for både deg og Mynte.

@ingvildoline Meesha sover flink!

impulskontroll/doggiezen handler mye om det å vente på værsågod. Etterhvert som hunden blir flinkere kan man legge godbiter oppover labbene og hunden skal ligge dønn stille før den får værsågod og får spise godbitene Et bedre ord er kanskje «selvkontroll», en annen type er også omvendtlokking for å få hunden til å fryse i posisjon, og avstansbelønning (hunden gjør en øvelse, får værsågod og løper bort til ei skål med godbiter/leke). Så herlig å høre om klubben! Alltid spennende å være med på å bygge opp et nytt miljø! Ser ut som at dere gjør en super innsats!