Snorken

akkurat den er jeg enig i! -------- jeg tenker litt dithen at vi mennesker er ikke flink til å være ydmyke og vedkjenne oss at noen faktisk klarer å gjøre en bra jobb med bikkja si, som gjør at den tåler det den skal tåle og er en bra hund. Ja, jeg tror at mange har høye forventninger til valpen de henter seg, men jeg tror også at mange av de ferskeste hundeeierne evner å lese seg opp og skjønne at - aha, jeg må belage meg på ditt og datt i valpeperioden, og ditt og datt i unghundperioden - og hvis jeg vil at hunden min skal være sånn og sånn, må jeg trene på det. Jeg tror langt de fleste huter seg på et valpekurs og får grunnkunnskap om hundehold og trening. og mange av de fortsetter denne treningen, går flere kurs og jobber med hunden sin. Det er jo viktig å ta med i betraktningen at hundetettheten er betydelig større idag, enn det var for bare 20-30 år siden. Jeg vil si (og tror) at det var enklere å være hund på den tiden, enn idag. Bikkjene møtte kanskje toppen 10-15 hunder iløpet av uka, men for mange hunder er realiteten å møte 10-15 hunder iløpet av én tur. Det er ikke rart folk for utageringsissues og trøbbel med både det ene og det andre, når hundene må forholde seg til så mange stressorer i hverdagen. Jeg vil si at det kaskje er vanskeligere å få til en «perfekt» hund idag, det er større forventning og press utenfra, som igjen fører til press på seg selv, som igjen fører til utrolig stor fallhøyde når man en dag opplever at hunden har blitt ei såkalt «drittbikkje» . da synes jeg ikke det er betenkelig at man anbefaler både det ene og det andre for å fikse problemet. Vi er vanedyr, og en hver forandring skaper uro, ergo - man vil gjerne få ting stabilt igjen. Jeg sier ikke at det er greit å anbefale henholdsvis kastrering og dop i hytt og gevær, men jeg skjønner hvorfor folk tenker tanken.

det synes jeg ble lite konstruktivt. greit å ha en egen mening, men jeg tror ærlig talt hun har lagt ned ganske mye jobb i å hjelpe hunden med stresset den opplever..

tenker måling av stresshormoner - kommer ikke på navnene på noen i farten - men mener at det skal la seg måle..eller er det jeg som er på bærtur? siden hun er sterilisert vil det jo ikke være noe hormonellt inne i bildet heller - så det er nok som du sier - usikkerhet som slår ut i høyt stress. Det at hun skjelver gjør jo at hun spenner kroppen veldig og ikke klarer å roe ned. Har erfaring med bikkje som ikke takler passeringssituasjoner så veldig godt (han er eldre enn din) og jeg løste det med kjempestor avstand og masse god belønning, for deretter å gradvis bevege meg nærmere over tid. Jeg varierte også mye av avstanden: der jeg så at han taklet 10 meter så gjorde vi det. Der jeg så at han trengte 50 meter, gjorde vi det. Han ble mye bedre, men det tok tid. Lang tid. han er en hund med langtidsstress, så adaptil funka kjempebra hos oss, siden han ikke var så innmari høyt i stress, det var bare jevnt.. Regner med at det er noen her inne som har brukt clomicalm, med ulikt resultat. Noen hunder responderer fint på slike hjelpemidler, mens andre kan se ut til å forholde seg som den samme. Så det er jo verdt et forsøk?

ah - da er det jo et helt annet bilde - så for meg «standard» (er det lov å si) utagerende/usikker hund. Krysser fingrene for at det gir effekt hos dere! Kan ikke være særlig greit for henne å gå med så mye tress i kroppen nei kan jo hende du skal ta deg en tur til vetten og få sjekket at nivåene er som de skal være?

Mitt best tips er å begynne å trene på passering hver eneste dag i en periode. Jobb opp selvtilitten hennes ute og gjør henne trygg gjennom aktiviteter som balanseøvelser, godbitsøk og kontakttrening for eksempel. Det trenger ikke være så avansert til å begynne med, det kommer seinere. Men generelt, sett henne i aktivitet så hun ikke gir seg selv oppgaven med å vokte og knurre, men få fokuset hennes et annet sted. Jeg har aldri brukt clomicalm, men jeg har god erfaring med adaptil. Det får du også som halsbånd du kan ha på henne hele tiden. Synes det er en god idé å prøve clomicalmen, sammen med trening og aktivitet på tur! Mange hunder liker at det er litt fart på turene også, så hvis du plutselig havner i en møtesituasjon du ikke får avverget med avstand og belønning, så kan du sette opp farten og leke dere forbi!

sånn var det ja

med 3 hunder kan jeg tenke meg du har nok å holde på med?

Skulle bare mangle - første egne valp må jo dokumenteres over alt Haha! jeg kjenner igjen følelsen! Litt sånn «omg - i morra henter vi valp! kooos!» og så sekundet etter «shitshithsit, tror jeg må spy!» jeg følger spent med!

@Helianthus rase da? @Garp gleder meg veldig til å vite rase og kjønn nå altså..! valpis her hjemme sover, og sover og sover… har litt sprettfart 2 eller 3 ganger i løpet av dagen og nå har han startet på sin 10. uke! men han er flink til å apportere da! og kassemetoden går som smurt

får ikke til å sitere begge. Tror ikke dere helt skjønte hva jeg mente; jeg er jo enige med dere Jeg mener jo at raseforbudet egentlig ikke ganger noen, fordi en hund i feil hender uansett rase, kan gå galt. Jeg tror jeg er splittet fordi, det blir en slags form for falsk trygghet - så splittet er kanskje ikke det beste ordvalget - sorry for det. Men nei - jeg mener ikke vi skal ha raseforbud fordi «bikkja mi ikke kan oppføre seg i møtesituasjoner» - det var ment som et eksempel på eiere som ikke veit å passe sine egne bikkjer og ha respekt for at andre folk har problemer med passeringssituasjoner (og når det er sagt, hunden jeg tuslet med den dagen knurret og brølte fordi de andre hundene stirret den i senk mens de utagerte og eierne syntes det var skikkelt tøft).

Jeg er veldig splittet. Jeg ser jo hvorfor de kanskje trodde det var en god idé den gangen. Sånn som jeg har fortsått det var USA et foregangsland og forbød pit´en i flere delstater fra ca midten av 80-tallet, og i årene som kom gjorde de mer alvor ut av det og forbød en hel haug med andre raser. Statistikkene viser jo at det er helt andre raser som biter mest, synes å huske at Golden og puddel lå langt oppe på den lista…? ja - jeg synes heftige raser, som krever en god del kunnskap er skummelt i feil hender. Jeg synes ikke det er OK å møte eiere med store hunder, som ikke skjønner at min hund trenger himla mye avstand for å passere, og som enkelt stiller seg opp på bakbena og knurrer så det holder dersom de andre hundene kommer for nære. Hvorpå eirne bare «åhåhåhå - shit ass! omg! aggressiv hund ass! vi går bort da!» med et tog av hunder om trekker de overende og stresser mot min hund, som sier tydelig «ha dere til helv… vekk fra meg!». Jeg har opplevd dette. Det var ikke greit. Og jeg brølte tilbake at de kunne fint fjerne seg fra oss. Opplever vel ofte det at folk skaffer seg gitte raser fordi de ser farlige/skumle/tøffe ut. På den andre siden; folk skaffer seg hunder med tøft utseende, fordi rasen er stigamtisert og alle sier at det er en farlig rase, ergo - det er tøft å ha en «farlig rase» … Bikkjene kan være helt supre de - men i «feil hender» så kan det bli skummelt. Det gjelder alle hunder. Jeg kan bli like redd og usikker av en rottis som en liten miniatyrhund, for å gjøre det litt svart/hvitt. I mine øyne er usikre, redde eller stressa hunder epotensielt farlige hunder - uansett rase, størrelse og kjønn.

hvorfor kan ikke valpis bare tygge på lekene sine, og ikke på alt annet her i huset? snart mister jeg tærne mine! jeg er sikker på det!

Greia hvis du ikke består en eksamen e.l. er at deler av lånet ikke blir omgjort til stipend ved semesterslutt. Tidligere semester har jeg bestått alle eksamener og fått omgjort den store bølingen med penger som kommer i januar og august (ca litt over 18k for hver gang) Så det eneste som skjer hvis du ikke står er at lånet ditt blir litt større, enn hvis du hadde bestått alle eksamener. Her kan du lese mer om omgjøring av lån til stipend

eksamen i kognitiv psykologi i morra. har lest halve pensumboka, ikke vært på forelesning siden februar og sitter fortsatt med teori om hukommelse. føkk livet I tillegg har jeg vært så tøff å ta enda et masterfag i pedagogikk, siden jeg fikk B sist semester i et liknende fag. skal levere oppgaven neste fredag. skjønner ikke hva jeg tenkte med da jeg meldte meg opp til eksamen før jul. breddeår suger max! valpis på 8 uker skjønner ikke hvorfor jeg er så stressa da.

Deilig å rulle seg i gresset! søker litt mat på gulvet ca sånn er han inne, hele tiden

hihi

tusen takk!

ja han er ganske fin altså! bilder kommer - må bare lære meg å ta bilder av svart hund først…

ja, han er ganske plugg veide 6,7 kg da vi hentet han… hehe

tusen takk! ja - dét må nesten understrekes altså; oppdretter er bare helt fantastisk! og hun gjør en innmari god jobb, både ifht avl men også i forhold til pregning og sosialisering fra tidlig alder. Vi har fått et utrolig godt utgangspunkt med lille Marve!

Valpis har vært hos oss noen dager, og da er det kanskje på tide å lage en tråd for han her inne! Som tittelen sier, er dette en labbegutt fra Murikollen! Han er en aktiv liten krabat ute og sover for det meste når han er inne! Han er superglad i folk og synes det er helt utmerket å være center of attention! Han skal brukes i lydighet og spor, men vi skal prøve oss på litt av hvert. Han skal også vokse opp til å bli en trygg og stabil familiehund, som vi kan ta med oss litt over alt. Marve er vår aller første egne hund, det er både spennende, rart og herlig! her er vi på vei hjem! Ca 6 timers kjøretur, og det gikk helt strålende Ute for å sanke inn med-instruktørenes hjerter på jobb! Ser på verden.

krysser fingrene for at du ikke jinxer det! I og med at jeg har kjøpt min første valp, og ikke hadde stort av hundeutstyr har jeg kjøpt…det meste. føler jeg har rana dyrebutikkene i byn Men sele, halsbånd, kobbel, innebur og bilbur, ørten tyggeleker (men de er jo ikke morsomme synes valpen….), mat- og drikkeskåler, to gummibørster (labbis, så trenger ikke mer), eddik, biotexspray, masse pølser og fiskepudding, leker til trening, flere klikkere og to billige senger fra biltema for å ha i bur.

hatt super effekt på 2 hunder en voksen og en valp. Fikk roa lydredselen til eldstemann og valpen sover tungt og godt uten å ligge i bur for å roe seg. Dette er adaptil i stikkontakt. Har prøvd sprayen men der tror jeg stresset rundt bilkøring var for sterkt, så merket ikke så stor forskjell. Synes likevel det er et ypperlig hjelpemiddel, spesielt om det funker! Hvis man bruker stikkontakt-løsningen er det lurt å ikke sette den steder der man lufter mye, for da forsvinner effekten

kanskje stress? Ville begynt å gitt henne fred under fôring, gjerne vekk fra de andre hundene og resten av familien. Ikke la henne boltre seg rundt valpen (det er ganske tydelig at hun ikke takler valpeoppførsel) - og det er ikke helt bra at hun får være så hard mot en liten valp. I tillegg bør dere ta en tur til vetrinæren for å sjekke at alt er i orden, og at hun ikke går rundt med smerter eller andre kroppslige ubehag. det at hun kun biter mennesker i familen burde være varsko..

:D hun er bare så innmari SØT!