Snorken

Nå er det vanskelig å skulle sette meg ned og finne tak i dokumentasjon, men jeg trodde det var alment kjent at puser skal spise små hyppige måltider iløpet av en dag, som de gjerne justerer selv. Det er i alle fall den informasjonen jeg har fått fra vetrinærer. Det er kanskje individuelt? Jeg er uansett ikke ute etter å lage diskusjon på det i denne tråden

Hvis pus klarer å komme seg opp i et høyt klatrestativ burde det være veldig greit å sette matstasjonen øverst Jeg har matskåla til pus på toppen av klesskapet og drikkeskåler i vinduskarmene, og det funker veldig bra edit: jeg ville ikke vært komfortabel med å la pus være uten mat en hel arbeidsdag. De skal spise opp mot 14 ganger i døgnet, og har ikke godt av store rasjoner mat.

Du vil nesten alltid få et godt resultat om du kjører korte økter, flere ganger i løpet av dagen Jeg trener grunnferdigheter på min valp som er litt over 4 mnd, og overskrider sjeldent 5 repetisjoner pr økt, og avslutter som regel alltid med en jackpotbelønning av noe slag (lek, en stor neve godbiter, kos….) Jeg tar litt økter her og der, så da blir det fort 10 økter i løpet av en dag - de er bare spredt sporadisk gjennom dagen Kontakt, eller fokus, er noe vi trener hver dag - jeg belønner alltid valpen for å se på meg på generell basis, og når vi trener starter jeg alltid med noen repetisjoner kontakt (jeg går bakover, valpen følger etter, jeg belønner) før vi starter på noe annet. Så mitt beste råd er korte økter og vær raus med ros og godbiter når valpen ser på deg

beste er å legge den så du filmer horisontalt. Hvis du vil ha best videokvalitet bruker du kameraet bak på telefonen, hvis du vil se det du filmer, kan du bruke kameraet foran på telefonen (hvis du har en sånn tlf da ) Jeg pleier også å legge den litt i høyden om det går, fordi telefon på gulvet = valpis går for å plukke den opp. ---- Vi er forøverig med!

ja, det er det jeg mener - det er stor forskjell. 10-15 mnd var en overdrivelse på den måten:) Har møtt hunder som har vært tidligere på´n også så klart

Noen valper jokker mer enn andre - jeg har en som er likedan, og jukker mer enn gjerne på senga si (så jeg har fjerna den). Det kan variere veldig mye på hvorfor de blir stresset. Det kan være alt fra for lite, til for mye stimuli iløpet av en dag, for mye tur, for lite tur…. Sånn som du beskriver det vil jeg si at han kanskje har lyst til å leke eller finne på noe, og så går det i overslag og slår ut i jukking. Vanskelig å si uten å vite hvor mye som skjer rundt han i løpet av en dag og hvor mye han sover eller hviler Han høres veldig normal ut altså. Hvis du synes han stresser mye rundt andre hunder så ville jeg jobbet masse med kontakt og sitt i passeringssituasjoner. Han kan jo bli en stor hund og vanskelig å holde igjen, så det er ganske viktig å gjøre det enklest mulig for han og deg. Veldig lurt å gå litt unna for deretter å få beina ned på bakken igjen og trene litt selvkontroll. Dette krever mengdetrening, så det er bare å begynne.

Sånn?

Det er svært individuelt, men første kjønnsmodning kan man forvente et sted mellom 10 og 15 mnd - alt ettersom hvilken rase det er. større hunder bruker gjerne litt lengre tid på å nå første kjønnsmodning. Noen starter allerede ved 7 mnds alder, så dette er svært individuelt. Tegn på kjønnsmodning er gjerne at tisseflekker og andre hunder blir mer interessante, de kan virke ukonsentrerte osv. Hannhundene vil også begynne å løfte bakfoten når de skal tisse (ikke alle gjør dette, men de aller fleste). For meg høres Tiko meget normal ut, til valp å være. Jeg tror ikke han er i nærheten av første kjønnsmodning. Jo eldre valpene blir, jo mer erfaring får de, og de begynner å skjønne hva som lønner seg og ikke. Samtidig er det nå de begynner å utforske og går lengre vekk fra «den trygge basen» - om man kan si det sånn. Så dette høres helt normalt ut Lurt å sette på langline nå, så han ikke lærer seg å stikke av på den måten. Det at han «plutselig» ikke kan ting han har lært, tyder mer på at han faktisk ikke helt har lært det enda, så du må nok senke kravene dine Husk også at de skal gjennom to runder med kjønnsmodning. Først den fysiske og deretter den psykiske, eller mentale kjønnsmodningen. Denne kommer sånn ca i 2 års alder hos de aller fleste. Tips til når hunden kommer i kjønnsmdoning er å ha lave krav, tren på enkle ting og belage seg på å ha mye is i magen. edit: jokkingen kommer høyst sansynlig av stress. Puter, kosebamser og senger er typiske plasser valper som koker litt over, vil finne på å jokke, eller ri. Fjern puten og få Tiko til å roe seg ned, enten ved å bruke buret, et bånd som du fester han i, eller et godbitsøk.

Nå ser jeg at du har tatt en sånn ca beslutning om å vente, og all ære til deg for at du virkelig tenker, vurderer og veier for og imot ifht valp nå! Det vitner om at du er reflektert og bevisst deg selv, dine verdier og behov - synes det er innmari flott å lese Jeg var i din situasjon da jeg var på samme alder. Eneste forskjell var at vi hadde en hund da jeg gikk på vgs. Jeg tok et semester i utlandet etter vgs, og da jeg kom hjem var jeg fast bestemt på å gå meg egen hund den dagen jeg skulle flytte ut. Det ble ikke helt sånn. Jeg flytta ut med kjæresten, starta på universitetet samtidig som jeg jobbet og tok hundeinstruktørutdannelse. Ca 1 mnd med en selvstendig hverdag anskaffet jeg meg en kattunge. Hun ble substituttet for egen hund… Da vi flyttet på nytt ca et halvt år etter, kom vi til en leilighet der hund ikke var tillatt, men tanken om hund vokste mer og mer på meg. Jeg fullførte instruktørutdannelsen og fikk jobb på hundeskolen. Og som hundeinstruktør er det ikke særlig proft å aldri ha eid egen hund, men «bare» trent familiehunden som egentlig var (og fortsatt tildels er) problemhund. 1 år etter hadde jeg fått varmet samboer opp på tanken om egen hund, og mannet meg opp for å snakke med utleier som sa ja til valp. Så nå, først 3,5 år etter, har jeg fått min første, egne hund. Poenget med denne digresjonen er at ja - det er ganske uforutsigbart i overgangen mellom vgs og hverdagen som student. Det tok meg i alle fall 1 år å bli 100% vant til det å studere, gå på forelesninger og seminarer, og ta ansvar for at alle regninger ble betalt i tide. For selv om jeg studerer og har en ekstremt fleksibel hverdag, må jeg jobbe for å kunne dekke opp utgifter - og døgnet har bare 24 timer desverre. Jeg synes fortsatt det er litt sjansespill å ha valp i mitt liv akkurat nå - jeg starter et svært intensivt semester på uni. + en god del jobb med to arbeidsplasser og frivvillig verv som styreleder i en musikkorganisasjon. Jeg er heller ingen festperson, jeg syntes fadderuka var noe dritt og jeg har få venner på studiet. Likevel klarer jeg å fylle hverdagen med aktiviteter der bare 40% av de er aktiviteter jeg kan dra med hunden på. Så et godt støtteapparat er i mine øyne genuint viktig for å få ting til å gå opp, samtidig som at man ikke ser på det som et offer når man ikke kan være med på spontane utfarter o.l. Men for å gjøre det helt klart; jeg angrer overhodet ikke! Livet mitt omhandler hunder og hundetrening - det er min lidenskap, og virkelig noe jeg ikke kan leve uten! Ifht valpeliste, så synes jeg du skal være ærlig med oppdretter og fortelle om situasjonen. Jeg synes det er helt lov å fortelle at du gjerne ønsker å kjøpe valp derfra, men om et visst antall års tid, og at du kan være behjelpelig med hundepass e.l. ønsker deg masse lykke til!

takk! jeg må si meg veldig enig

Da er det jo relativt fleksibelt! Høres veldig ut som vår hverdag, og jeg er overhodet ikke bekymret for vår valp. Det lar seg alltids løse på et vis Når du får den er det jo ikke nødvendigvis så varmt i været heller, så litt tid i bil er ikke så farlig Kjipt at dere ikke kjenner noen som kan hjelpe til enda. Men det kan nok fint være noen melder seg frivillig når de har møtt den lille pelsballen

åh! for noen vakre bilder! Fine Casper , og en nydelig liten labbevalpis da!

da kan det jo bli noen utfordringer. Men de fleste valper lærer seg å slappe av i bil relativt kjapt, hvis de er vært i bil før. Det hadde min. Første kvelden han lå i bilen var et «mareritt». Han peip og ulte litt, men siden jeg skulle holde kurs var jeg nødt til å la det passere (han var ikke panisk altså, han ville bare ikke være alene). Da kurskvelden var over fikk han komme ut igjen og kose og leke seg med kollegaene mine og tuslet en god runde for å utforske terenget. Da vi kjørte hjem var han helt stille, og hadde sovnet Siden da har han ikke hatt noe problemer med å ligge i bil, for han veit at jeg alltid kommer tilbake og han får være med der det skjer. God trening er det i alle fall! Dere kan jo prøve å finne noen som kan ha han på skift de timene dere jobber? Jeg kjenner flere som har gjort det, og som har vært veldig fornøyd med dette i ettertid, fordi hunden takler miljøskifter kjempebra når den er vant til det. Man må jo jobbe, og hvis man ikke kan ta noen dager fri må man bare løse det på best mulig måte! Jeg har forøvrig startet alene-treningen allerede. Bare det å la valpen være igjen på stua mens jeg går til badet er det aller første steget. Men jeg er helt enig med deg at man ikke lar valpen være alene når den er så liten. Det hadde ikke jeg gjort. Når får dere valpen?

Her løste vi det ved at jeg tok meg fri i to uker fra jobben valpen ikke kunne være med på. For å bli kjent med valpen og sånn at sambo var forberedt til de skulle være alene hjemme de kveldene jeg jobbet. Jeg er i tillegg instruktør, og valpen er alltid med meg når jeg holder kurs. Da ligger han i bilen og blir luftet og så trener vi når kundene har dratt hjem. Da jeg jobbet ei hel uke hver eneste dag i juni, tok samboern ut ei uke ferie. Så vi har løst det litt med å være sammen med han på skift. Nå er han i rett alder og kan lære seg å være alene, skal vi bruke ferien på å lære det. Jeg er heltidsstudent, så dagene kan bli svært varierte. Noen dager trenger det ikke være mer enn 3 timer, andre dager kan det bli 6 timer. Fordelen er at han er vant til å ligge i bil og blir rikelig miljøtrent, så han kan i bunn og grunn være med over alt. Jeg ser på det som en fordel, for da slipper han å være så mye alene i det lange løp Men det er flere her inne som jeg vet tar med valpene på jobb og har de på kontoret så sant det er mulighet for det

Jeg forventer at oppdretter driver en viss pregning på valpene. Miljøberikelser i kassa og et sted de kan utforske ute, at de blir håndtert og fått høre/se støvsuger og andre lyder som blir gjort i hjemmet. Mye av det kommer jo av seg selv (som lyder fra hjemmet feks). Ellers ved levering forventer jeg at alle papirer er i orden, at de har blitt sjekket av vetrinær og behandlet mot orm. Vaksinasjon er ikke et must for det fikser jeg selv når den er 12 uker. Valpepakke (en fôrsekk, info fra oppdretter, bånd…) er bare et pluss Selvfølgelig også at den er ID-merket. sånn sett er jeg svært fornøyd med min oppdretter som har vært super ifht pregning, hun hadde laget en hel perm med masse basic «sånn er det å ha valp» samt alle papirer som tilhørte valpen, og så fikk vi valpepakke. Valpen var også helsesjekket, chippet og ormet (husker ikke om den var vaksinert). Vi betalte 13 000 for valp + alt det andre, og jeg er veldig fornøyd. I tillegg er hun tilgjengelig for spørsmål og følger med på oppdateringer fra oss valpekjøpere. Hun er også svært frempå både i utstillingsmiljøet, jaktmiljø og NRH.

Marve var en tur til dyrlegen i går, da ørene hans bare ble værre etter to turer i vannet denne helga. Jeg rensa og holdt det tørt frem til i går, og da så de bedre ut, men det stinka noe inni hampen. Dyrlegen fikk tatt sine prøver og da hun skulle se ned i øregangen kunne hun ikke se stort på grunn av mye voks. Gråbrun voks der altså. Usj! Vi valgte å sette han på en 10 dagers antibiotikatablettkur med kontroll neste uke. Da skulle prøveresultatene være klare også, så krysser fingrene for at vi kan få roa det i alle fall! Vet jo at rasen er disponert for ørebetennelser, men det hadde vært fint om det gikk an å holde det ved et minimum. Han var superflink hos vettedamen og lot henne ta og kjenne på hele seg! Har også hørt noen ulyder i bakbeina, og vi fikk lokalisert det til høyre kne. Vetten mente dette var vanskelig å si noe om, for Marve hverken halter eller viser noen tegn til smerte. Hun anbefalte at vi skulle holde et øye med det og kontakte en osteopat som kunne ta røntgen og evt finne ut hva det var. Han er jo i vekst, og det er mye bein som skal sette seg før man overhodet begynner å gjøre noe som helst, så jeg skal følge med Ellers er han blitt 17 kg. Jeg fatter ikke at han kan være så tung. Løfter han hver dag jo Jeg er foreløpig grådig på fôr, siden vi trener stort sett hver dag, så jeg passer godt på at han ikke blir for stor. Han får et godt måltid om morgene og så to små ettermiddag og kveld. Han kommer som et skudd på innkalling, så nå skal vi begynne å legge inn mer forstyrrelser. Digger fløyta og hvordan jeg kan være sikker på at han kommer når han hører den lyden. Han er en ekstremt selvstendig sjel, som kan gå ørt og førti meter foran meg uten å ense at han går alene… Så vi jobber fortsatt med å få en stødig, frivillig kontakt. Vi trener en god del på delmomenter i apport, utgangsstilling og target. dessuten er han forelska i klikkertrening Han snorker og fiser som en gammal mann, elsker å leke og finnes ikke kresen. Til og med antibiotikan gikk ned på høykant. Kloklippinga har endelig løsna og nå kan jeg klippe uten issues (så lenge sambo fôrer godis). Han er også veldig glad i kattepus-søstra si, som han aller helst bare vil legge seg på så snart hun kommer inn på stua. Han vet nok ikke hvor stor han egentlig er! Selv om han her om dagen ble lagt i bakken av en yorkshireterrier (det så ekstremt komisk ut, stakkars Marve) Fin valpefis!

okei, skjønner enkelt forklart er det et preparat som etterlikner feromonene til ei tispe som diier valper (evt trygg hund på boks om man vil).

Labrador hannhund på 17 uker, ca 15kg. Stor variasjon i rasen, så jeg aner ikke hvor stor han blir, men jeg sikter på 30-35kg…

ah - aldri tenkt over! Men dersom adaptil regnes som doping, burde det jo stå oppført et sted.

Jeg hilser ikke på andre hunder i bånd, punktum. Av to enkle grunner. 1) jeg ønsker ikke å trene på forventninger jeg ikke kan kontrollere når han blir større, og 2) sikkerhet. Jeg har en rase som er oversosial, og er som kjent ganske høye i unghundtida. For meg er det også mye viktigere at bikkja erkjenner at andre hunder eksisterer, uten å må hilse. de forventningene kan være utrolig vanskelig å dempe seinere. Jeg ser at han allerede nå er helt koko når han ser andre hunder, og at vi bare skal fortsette der vi er nå. Skal han hilse på andre hunder (noe han jo bør), skal det alltid skje etter at vi har tuslet i bånd for å roe gemyttene, så hilsingen kan skje kontrollert og ikke eksplosivt. sikkerheten er også et stort aspekt. Det skal ingenting til for at båndene tvinner seg sammen og at man plutselig har satt hunden i en potensielt farlig, og ikke minst ubehagelig situasjon. Jeg hverken vil eller orker å ta den sjansen. Så ja, jeg kommer til å være den dustete dama som krever at folk tar til seg hunden sin, korter inn båndet eller stopper, så vi får den avstanden vi trenger for å få ei god passering. Har opplevd at noen blir svært fornærmet og nesten tar det personlig når jeg ikke ønsker å la hunden hilse. Det synes jeg er trist, fordi det handler like mye om min egen hunds sikkerhet og erfaringer som det handler om å skåne den andre hunden dersom det skulle oppstå ekle situasjoner.

kan ikke se for meg at det regnes som doping? Det selges reseptfritt hos vetrinær og kan kjøpes i dyrebutikk. Adaptil har ikke ett spesifikt bruksområde heller, men kan hjelpe hunden på flere plan. Oftes brukt på stress og usikkerhet, men også på milde former for redsel. Oppfatter ikke hundene jeg har brukt adaptil på som dopa i alle fall, men mer happy med seg selv og en mulighet for hund og eier til å bygge opp selvtillitt, trygghet og ro. Men, hvem vet? Har i alle fall aldri hørt noe om hverken karenstid eller doping når det har vært snakk om produktet

Ah, godt poeng! Da vi var på kontroll ville hun ikke medisinere enda siden han var så liten, og den rensen fra Otoclean. Og den funka supert, men nå som det er vann i ørene er jeg heller skeptisk til å fylle på mer væske nedi der.. takk for svar!

Heisann! På 12 ukerskontroll hadde han mye puss i ørene, og røde/irriterte ører. Dette hadde jeg registrert fra han var en 9 uker, men han ristet seg ikke mer enn normalt, ei heller klødde han seg. Det luktet litt betennelsesaktig fra ørene. Vi fikk med oss en mild ørerens som tok nuven på det, og ørene ble fine. Lite lukt, ingen irritasjon, men likevel en god del ørevoks. Jeg synes det er litt ekkelt å dryppe ned i ørene hans, så fuktet bomull som jeg gnudde rundt i en ytre øregangen der det meste av ørevoksen satt. Nå i disse badetider har valpen derimot fått vann i ørene. Jeg har trykket litt rundt ørene og det surkler. Har vært god til å rense de hver 3.dag som anbefalt av vetrinær. Ørevoksen er brun, ikke noe gult verk å se. Men de siste dagene (da han har badet) har han ristet på hodet og klør seg litt mer. Han henger ganske mye med hodet til vanlig, så ikke noe utenom det vanlige der. Veit at dette kan eskalere til betennelse, så tenker vetten på mandag. Er det noe jeg kan gjøre for å lette litt på ubehaget for bikkja? Jeg tørket godt ut av ørene tidligere idag etter badinga rensa nettopp med ørerensen. Det kommer jo lite luft til, iogmed at han har hengeører…

Takk ja, er enig her. Uten å generalisere eller stille noen i et dårlig lys, så er det fort gjort å gå på en smell når det gjelder sosialiseringsbiten. Samtidig er det jo litt hvordan man ønsker at hunden skal fungere. For min del er dette å ikke bry seg om andre hunder kjempeviktig, fordi jeg skal konkurrere med den, og orker ikke de skyhøye forventningene hunden får når den ser en annen hund, fordi den er vant til å få hilse. Og; litt som du sier, de signalene vi ser hos valper som kan virke avstandsøkende (type «sjenert», litt usikkerhet i møte med andre hunder) kommer jo tilbake med dobbel styrke når hunden er ferdig med begge kjønnsmodningene og gjort seg erfaringer. Det er jo en tøff jobb å trene på passeringer og alt det bringer med seg å ha en hund som reagerer på andre hunder, men jeg vil helt klart si at det er verdt det. For man lærer så innmari mye når man får en sånn hund som krever en hel del ekstra av eier. Det er jo ikke gunstig, hverken for hund eller eier å gå med sånt stress, men læringskurven er skyhøy.