Mentha

Absolutt ikke 😂 Enig! Han finner seg i mye rart som jeg finner på, da må jeg jo tåle å få litt igjen også 😂

Herregud så innmari søøøt! 😍

Etter noen dager på kortisonsalve og rensing av labbene er han ganske fin. Så det var nok det her eksemet som var grusomt for han

Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister. Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks.

Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre. Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️

Takk for svar, @simira❤️ er veldig nøye på å ta på ulldekken når vi har vært på trening/tur og han skal i bilen. han ligger mjukt og varmt inne buret. skal se på back on track dekken. Har jo lest og hørt mye bra om disse dekkene gjennom årene. 6 tenner er en del, men merker at han er mye mer oppesen etter operasjonen. Han virker mye mer fornøyd med livet Den gode nyheten nå er at jeg *kan* ha vært en smuuule hysterisk. Etter tannoperasjonen nå i april ser jeg etter tegn til vondter på ham, jeg er kjemperedd for å overse ett eller annet. som jeg gjorde med tennene.. Jeg mistenker at det "kun" er våteksem som har oppstått innimellom tredepotene 😅 Kan hende et eller annet har vært kilt innimellom der, som jeg ikke har sett. Jeg syntes det gir mening i og med at vi har gått i mye vått terreng, og at jeg ikke har vært spesielt flink til å tørke ham. Pluss, han er allergiker og får fort sår og eksem av tilsynelatende ingenting. Har begynt behandling og håper det fort går over 😊 Har en bulldog med utypisk smerteterskel for kan ikke skjønne at det lille greiene kan gjøre *så* vondt. Blir om eieren: Dramaqueen!! Tusen takk for gode ønsker ❤️ Enn så lenge puster jeg letta ut. Men, vil fortsatt begynne med tilskudd til leddene. Noen forslag? Hva skal jeg se etter i et godt tilskudd, eller er det bortkasta pæng? 🤷‍♂️

For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid. Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn.

Hei og hopp, alle sammen! Nå trenger jeg hjelp av det såkalte "sonen-orakelet". Noen som har erfaring med hund med artrose her? Hvordan utartet det seg hos din hund(er)? Hvilke tilskudd anbefales? Hva bør ett godt fortilskudd inneholde? Tenker da spesifikt tilskudd til ledd. Han får laksolje i maten hver dag, og får nå Fish4dogs laks Jeg mistenker at Alvin har begynnende artrose i høyre framlabb. Mer spesifikt i de to mellomste tærne på høyre frambein. Jeg har sett at han har vært små-halt, av og på over en 7 - 10 dagers periode nå. Spesielt når vi går på vei med grus. Etter en helt ordinær, rolig morgentur i morges gikk han på tre bein, etter at han hadde slappet av på sofaen ett par timer. Jeg har klemt og strukket, massert og sjekka beinet/skuldra på nevnte bein, og det er først når jeg legger press på de midterste tærne, spesielt underfra og innimellom de to midterste tærne, han hyler i smerte.. Han fikk en tissetur i stad, og da gikk han så og si normalt. Når jeg prøvde å spre tærne på labben hylte han, og begynte med haltinga igjen.. Han brukte alle fire beina men halta tydelig. For cirka tre uker siden begynte jeg å gå mye turer i skogen, noe som muligens ble en brå overgang fra årets vinter"dvale"? (han har vært i aktivitet gjennom hele vinteren, bare ikke turer i ulendt terreng). Kan disse turene utløst en eller annen infeksjon eller "starta" artrosen? Søndag for to uker sida gikk vi 15km tur i ganske heftig terreng og jeg så null tegn til at han hadde vondt.. På søndag gikk vi over 1km spor i ulendt terreng, merka ingenting. Han vil være med ut på tur. Spiser som normalt. Slikker seg ikke (annet enn rengjøring). Tygger ikke på beina. Roer seg fort på natta. Er ikke hoven i leddene.. Hva tenker dere dette kan være? Alvin er en amerikansk bulldog, han blir ni år til høsten. Fri for AD/HD. Forholdsvis nylig operert i munn, trukket ut seks tenner. Sist operert 11.04.24. Ellers frisk og rask. Skal selvfølgelig kontakte dyrlege

Fint med en Akkurat nå-tråd igjen! Det passet meg bra for jeg lurer på: Noen som veit hvordan man legger inn chipnummer på Agria? Jeg er helt lost!

Den første jeg tenker på er Thora Berger Det er ett fint navn, mener nå jeg da. Jeg tenker at det viktigste er at du trives med navnet. Er noen som sikkert finner noe "galt" med alle navn? Gå for Tora du!

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 Jeg trener barmark. Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler? Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.) I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp

Tiden har gått kjempefort! håper jeg har han i mange år til ❤️ Ja, blir ei tispe neste gang, det er mye lettere i sammenheng med det jeg driver med enn hannhund. Grunnen til at jeg vil ha en mindre hund er at jeg vil ha muligheten til å bære den om noe skulle skje - bitt av huggorm eller skade av noe slag. litt lettere å bære 20kg enn 33 kg Amstaff 😍

og han er enda kjekkere i virkeligheten, spør du meg! Han holder seg godt til å være i sitt niende år. Dyrlegen var veldig fornøyd med hvordan han ser ut. Godt muskelsatt og slank. Nå er han 33,5 kilo, som er god vekt for han. Gleder meg til snøen forsvinner og vi virkelig kan begynne treninga igjen. Mye trøkk og samarbeidsvilje, savner litt førermjukhet hos Alvin. Egentlig kunne jeg ønske meg en bulldog som er 10 kilo mindre enn Alvin Sikkert ikke umulig å oppdrive, men størrelse er vanskelig å forutse. Alvin var den største valpen i kullet, men nå tror jeg han er en av de minste, inkludert tispene 😂 Nå som jeg kun har kapasitet til en hund må jeg prioritere annerledes, og neste hund må bli en litt mindre rase. Tenker under 25 kilo, helst rundt 20 kilo.

Ett av de nyere bildene jeg har av han. Begynner å komme litt grått i det brune over øyet hans ❤️

Denne tråden sklei litt ut, som den ofte gjør beklager til alle som ikke fikk respons. Men nå kom det, bedre seint enn aldri, si! Takk, og taaaakk! Helt enig med at Alvin er nydelig ❤️ Takk for fine ord. Det betyr mye! Ahh, har hatt vanskelig å sette ord på akkurat det du beskriver her, når folk spør hvordan det er å trene Alvin. Pleier å si at det er som å ta bukken ved horna, med en gang jeg registrer at han prøver på snarveier. Om det så er i trening eller hverdagen. Heldigvis så kjenner jeg han såpass godt nå at jeg vet akkurat hva han kommer til å gjøre, av og til før han selv vet hva han skal gjøre tror jeg. haha. Bestisen min på fire bein ❤️ Vi har allerede dratt på noen aksjoner i år, noe som alltid er spennende når vi har hatt vinterferie. Spennende som i: husker jeg på alt av utstyr og duppedingser og er det ladet opp? er sekken min "aksjonsklar", osv. Alt er jo i orden, men blir litt ør når det ikke lenger blir brukt flere ganger i uka som i vår/sommer/høst-sesongen. Og har merkelig nok ikke sett noen ambull-kull til salgs på lenge nå, men kommer vel snart etter eller annet på Finn.no til våren og utover sommeren vil jeg tru 🤑

Har ikke så mye å komme med annet enn at facebook har en side som heter avl og oppdrett - hund, som virker som et godt fora for å få tak i informasjonen du lurer på. Lykke til!

åhh, heldig! 🥰 jeg har ganske bastant sagt at jeg ikke skal ha en hvit igjen - EVER! Og ihvertfall ikke som ny redningshund... men jeg føler nå at det egentlig er den rasen jeg var ment for å ha, sånn egentlig. Så jeg sammenligner alle mulige hunderaser med Alvin, og slik jeg oppfatter ham er rasetypisk (på godt og vondt). Og for å være ærlig er det ingen som kan måle seg helt... enda i hvert fall! Og det som avles i dag, i Norden (av det jeg har kontroll på) er ikke til mitt bruk uansett. Så må bare fortsette leitinga. Men jeg tenker nok at det blir en slags gjeterhund med dobbel pels neste gang. Per nå vingler jeg mellom to raser, og en belger som din frister veeeldig altså 😍

Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det!

@Utpåturigjen Støtter det @Nathalie_ skriver Det første du bør gjøre er å kontakte ditt distrikt for informasjon og veiledning. Kan heller ikke unngå å nevne at du burde bli med på treninger over noen uker (ett par måneder, kanskje? Virker kanskje overdrevent men mener det er helt legitimt med tanke på alt av resurser som blir lagt ned i utdannelsen, da blir åtte uker som ingenting i forhold), før du skaffer deg hund. Så får du på en måte litt mer innsyn i hva vi driver med. Du kommer til å lære mye; enten om du er med nybegynnere, eller om du får gå etter en godkjent ekvipasje i søk. Da blir du også kjent med folkene i laget du kommer til å tilhøre Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! Hvis du bestemmer deg for å starte i NRH er det helt fantastisk, og velkommen skal du være! Og når det kommer til rasevalg kan jeg jo gi min klare mening for førstegangskjøpere: Kjøp deg en retriever 🥰 Hilsen en hundefører NRH.

Gleder meg alltid over valpetråder på Sonen! Dere som skal ha valper egnet til bruks, del gjerne stamtavlenavn så nerden i meg får jobba litt 😎

Først og fremst: ta kontakt med schæferklubbens valpeformidler, så du kan få en liten dytt i riktig vei. Ellers er mine tips: Du bør velge en oppdretter som helsetester foreldredyrene, har kål på generasjonene bakover med tanke på helse. Med helse mener jeg både mentalt og fysisk. Du bør velge en oppdretter som har noen titler innenfor lydighet, spor, eller i det minste en oppdretter som gjør noe med bikkjene utenom utstilling. Du bør også velge en oppdretter som har gode utstillingsresultater å vise til. (Når det er sagt har schæferen en naturlig god spornese, og jeg stusser egentlig litt over at det ikke er flere oppdrettere, meg bekjent, som ikke konkurrer med avlsdyrene sine) Du bør velge en oppdretter som er åpen om rasens utfordringer. Styrker og spesielt svakheter med kombinasjonen de selger valper etter. Du bør velge en oppdretter som ikke selger til kreti og pleti, en som stiller spørsmål om deg/dere og situasjonen deres angående familie og jobbsituasjon og en som stiller noen krav til valpekjøper (som AD/HD og mentaltesting når hunden er gammel nok). Du bør velge oppdretter som du har god "connection" med. Der samtalen flyter godt og du får en god magefølelse. Det er en del rusk på schæferen, så velg oppdretter med omhu. og, bare fordi en kennel produserer mange hunder er ikke det ensbetydende med at det er av god kvalitet Lykke til med kjøp av valp! Det er jungel å sondere seg i, men det er mulig å finne fine individer hvis du er villig til å leite litt *Edit* Og leitinga kan (burde) starte på dogweb, der ligger mye informasjon du kan se igjennom før du lander på noe. https://www.dogweb.no/hundedatabase/

Noen hunder er rett og slett enmannshunder. Det er "dessverre" sånn det er. Det er ofte den som gir mat, lufter, trener, osv., som hunden føler seg knyttet til. om det er du som tar hovedansvaret for disse tingene så er det naturlig at hunden knyttes mest deg. om dere ikke allerede fordeler disse gjøremålene, er det der jeg ville startet. Lykke til.

først og fremst ville jeg spurt om råd hos oppdretter. Det er godt å lese at dere har sluttet å dra i hundeparker med masse fremmede hunder. Unngå hundeparker, både nå og framover. Det her er ganske er en ganske så frekk måte å møte andre hunder på, fremmede eller ei. Hun har nok kommet unna med det fram til nå fordi hun har vært valp, men nå som hun er blitt eldre er det naturlig at hun blir irettesatt. Valpelisensen har gått ut Jeg tipper at, siden hun er vant med å komme unna denne type oppførsel, blir hun forvirret og svarer tilbake på irettesettingen av den andre hunden. Dette kan fort eskalere til ordentlig slåsskamp, bare så du vet det.. Min første tanker er at hun har ikke lært hvordan hun samhandler med andre hunder rett og slett, og derfor smeller det. Hvis hun i tillegg har lært at det er greit å overfalle fremmede hunder, uten at det får noen form for konsekvenser - selv om det fra hennes side kun er lek, kan det være en vanskelig ting å trene bort.. Syntes det er vanskelig å si noe om atferden uten å ha sett hunden, men en ide kan være å prøve å finne en, to, maks tre større, stødig, eldre hunder som er flinke på å sette grenser og har et godt hundespråk, som hun kan ha playdates med. En omgang, så klart. Så hun lærer seg hvordan det er greit å oppføre seg, og hvordan man ikke skal oppføre seg. Om du ser den minste antydning til at hun blir stressa avbryter du playdaten. Fjern henne fra det som trigger den uønskede avferden og belønn kontakt med deg. Det vil uansett være ditt hovedansvar å lære henne hvordan hun skal oppføre seg rundt triggere, noe som i denne sammenhenger er andre hunder. Mitt forslag er å trene ro. Sett deg i byen eller i en park og slapp av.. Gjerne en time eller to. Ta med masse godis til henne og vær flink til å forsterke den oppførselen du vil ha. Når du merker hun er rolig rundt triggerne kan du også spre litt godbiter rundt så hun får avreagert litt, men ville vært forsiktig med dette om hun er superhøyt i stress, for da kan det hende det er stresset du forsterker. Jeg ville også vært veldig nøye med at hun ikke skal få omgås(spesielt) mindre hunder før hun har lært hvordan man oppfører seg mot andre hunder generelt. Det kan hende at hun aldri kan omgås mindre hunder også, det vet jeg ikke. Ville også begynt å trene litt hodetrim, som lydighet og enkle søksøvelser som spor og feltsøk. Dette er med på å roe henne, slite henne ut og styrke relasjonen dere i mellom. Gi middagen strødd på plenen. Gi en fylt kong som har ligget i fryseren over natta. Ikke la hun hilse på fremmede hunder.

Takk! Tusen takk! Du som selv kjenner til rasen vet jo hvordan de kan være.. det har absolutt ikke vært plankekjøring Jeg er alltid veldig ærlig når folk er nysgjerrig på rasen, og sier at i "verste" fall får du en hund som absolutt *må* ha en jobb å gjøre for å trives. Eller man kan få en hund som jakter på "alt", er samkjønnsaggresiv og som må ha tett oppfølging gjennom hele livet. Derfor jeg skikkelig skuffa over oppdrettere som spyr ut valpekull, gjerne flere i året. Hvordan vet de at de avler ett gemytt som er bra, når det forrige bare er noen måneder gamle? En godt avlet bulldog kan være en håndfull, og en dårlig avlet bulldog er det ytterst få som kan håndtere.. "never trust an ambull not to fight" er noe jeg alltid har i bakhodet med Alvin. Hilsing i bånd utgår 100% når det kommer til andre hannhunder, men i arbeid overser han alt og konser på oppgava han har, heldigvis! Jeg tenker meg ofte om hva jeg legger ut på SoMe, fordi jeg vil ikke "selge" rasen som en enkel familiehund, eller som annen variant av larbrador.. noe som er lett å tenke at han er når man ser han gjennom en skjerm. Har hatt flaks med han, samtidig som all jobben jeg har lagt ned i trening av han har gitt resultater ❤️

Har du prøvd søkefunksjonen er på forumet? Garantert mange eldre tråder som omfatter det du spør om:) Angående pels så kommer det an på linjer på hunden. Noen avler mye pels, andre mindre. Vet at det er forskjell på amerikanske og europeiske linjer, både når det kommer til pels og størrelse på hundene. Selv om de blir fluffa opp på utstilling er det fortsatt noen individer som har mye pels. Personlig ville jeg kun klipt lappene og kanskje stussa litt på pelsen under magen og bak ved skjørtene.. men om du er bekymra for mye dritt inn er det ikke så mye jobb å vaske en liten hund der det trengs, og om du kjøper en blåser til å blåse tørr med tar det ikke lange tida. Pelsen skal vel være selvrensende, men om den har lik pels som collien drar pelsen likevel med seg noe kvist og kvast inn. Har ingen nær personlig erfaring med akkurat dette.. Noen shelties går helst i hæla dine, og noen er litt mer på vift. Men som du nevner er det en gjeterhund og de pleier jo å være lydhør. Det som ville skremt meg mest med å skaffe sheltie er at de er generelt løsmunnet, og jeg haaaater bjeffing... siden du har erfaring med spisshunder vet du jo hva det innebærer:) Om du skaffer en omplasseringshund vet du jo hva du får når det kommer til lynne og pelskvalitet. Kanskje en ide å høre med raseklubben om hvor du starter i jungelen av oppdrettere. Lykke til!