Elita2005

Hva synes dere om filosofien og treningsmetoden til Huro hundehjelperen? Hva synes dere er bra/dårlig og hvorfor? (www.hurohundehjelperenjim.com)

Til høsten blir det vel å starte på mitt fjerde semester rettsvitenskap på UiO! Liiiitt glad det er en lang og fin sommerferie imellom :-D

Det jeg mener med hele innlegget er vel nærmere det @MegaMarie og @Tabris sikter til. Altså ikke de trådene som har realistiske krav/eller på grensen av urealistisk (de kan jo være morsome, og alle har ulike oppfatninger av forskjellige raser), men de trådene (som det plutselig var en liten del av) om at folk ønsket hunden (les:valpen) ja - ferdig oppdratt?. De ønsket mange forskjellige egenskaper som ikke passet sammen, i tillegg til adferder som alle (sikkert ikke ALLE) må trene på. Slike trådstartere høres ut som de nesten kommer fra en helt annen verden, og har lyst på en ferdig allergifri, røytefri, pelsstellfri, bjeffefri, stressfri, arbeidsom og superhund (m.m.). Jeg lurte vel mest på hvilken planet disse hundene kommer fra, for da skal jeg bygge meg et romskip og dra dit (ironisk.) Men tilbake til alvoret (i den grad det er noe alvor), jeg skjønner bare ikke hvordan det er mulig å ha slike krav til en hunderase/blanding, for slike hunder kommer ikke uavhengig av rase/blanding, det må trenes - men det går bare ikke opp for enkelte. (og ja @TonjeM , er nok dessverre enig med deg om at noen maler rasene sine med glitter og strass - men de fleste logiske hundeeiere ser jo veeeeldig fort igjennom dette, og tenker på de negative sidene til rasen også. Men kanskje ikke like lett for uerfarne hundeeiere!)

Off topic, men jeg er sterkt uenig med deg om at man burde trene annerledes om hunden ikke utfører kommandoer ute/inne uten godbit. Hunden min "vet" aldri om jeg har godis/leke (viser den aldri til han o.l.) -> men han får alltid om han utfører oppgaven korrekt. Synes det bare skulle mangle at de får noe for kommandoene (hvorfor skulle de ellers gjøre dem?). Om jeg hadde startet å bare gi han godbit/belønning (kos regner ikke jeg som belønning i seg selv, det er bare en ekstra ting noen ganger) noen ganger, så hadde han nok bare hørt på kommandoen noen ganger og.. Jeg foretrekker hvertfall en hund som utfører kommandoen på første forsøk, uten pipeleke (vise den), uten dill (kroppsspråk) og pipestemme - og for å oppnå dette må det være en belønning (godbit/leke eller ut av bilen - i situasjoner som gjør sånt mulig) hver eneste gang. Og hadde jeg hatt en hund som jobbet "gratis", så hadde jeg sikkert gitt den "lønn" hver eneste gang da og, for å få en hund som jeg nettopp har beskrevet over Men for all del, så er det vel kanskje ikke alle som har så strenge krav. Og om jeg skulle være så uheldig å gå ut døra uten godis/belønning - så gir jeg ikke en eneste kommando. (har vel aldri skjedd at vi har gått ut døra uten - foruten om 5 min tisseturer)

Uff, nei! Du må ikke ta det ille opp! Er absolutt ikke rettet mot deg (eller noen privatperson). Det er vel heller til tanke om at man må være mer realistisk når man skal kjøpe hund!:-) det er sjeldent man får i pose og sekk - uten masse trening (og ikke alltid da heller) Hvertfall mtp de som vil ha egenskaper som er totale motsetninger. Edit: du må bare fortsette å skrive/stille spørsmål! Ingen spørsmål er for dumme, og vi har alle vært der/kommer dit en gang! :-)

Da faller du utenfor den "kategorien" jeg har laget (bare sånn at du er klar over det :-) ) Jeg har ikke noe problem/lei de som har realistiske forventninger/krav, men de som skriver "den skal være sånn og sånn" - også vet egentlig alle oppegående folk at, tja, en sånn er ikke mulig/(noen ganger)maaaasse trening til. Nå er nok ikke hundesonen så ille, men facebook-grupper av ymse slag.

Eller begynner flere å bli litt lei alle "jeg ønsker meg en ny hund som skal være sånn og sånn.." tråder på ulike arenaer? Det er ikke det at jeg er lei av de som stiller realistiske krav til ny hund, men alle de som ramser opp egenskaper som er motsetninger av hverandre (men man vil likevel ha begge.. Eks. Ikke mase om mental/fysisk aktivitet om det ikke skjer så ofte (les: en gang i skuddåret), men skal være lydighetsvidundere (les: oppdragelse skal gjøres på 0 tid, kanskje litt konkurranse) og orke 2+ mils aktivitet de 5 gangene vi er på hytta. Nå setter jeg det veldig på spissen! Men mange av de tingene noen ramser opp, de finnes i alle hunder - men kan trenes bort/legges til. Og andre egenskaper får man på en måte ikke sammen...

Vi går egentlig aldri ut døra uten godbiter...:-p Kanskje en gang i skuddåret når han bare skal ut å tisse i bakgården (men bruker å ha med da og). Så vi har ALLTID godbiter, og siden vi (prøver) å trene strukturert med fremgang - så har vi både suuuupergode godbiter, kjedelige og større belønninger som feks våtfor/rått kjøtt liggende :-) (Ja, det går med alt for mye penger....)

En stund siden siste oppdatering! Nå har Luiz en del rolige dager pga eksamenslesing, men han får da litt å gjøre hver dag selv om :-) Her ligger han ved siden av meg i skrivende stund<3 Ellers så er vi vel snart halvveis med konkurransekurset vi går på hos Canis. Det er kjempegøy og læringsrikt. Vi tenker å melde oss på en konkurranse til høsten i Lp 1 - uhæææ! Men forhåpentligvis er vi der etter litt strukturert trening i sommer :-) Sånn utenom alt så er Luiz snaart et år, og jeg sitter og planlegger alle helsetestene, ettårsvaksinen og MH. MH tenker vi å gå i slutten av august (om alt klaffer) og av helsetester blir det hd, ad, pl, emn, vwd og øyelysning (for en liste) - men siden vi er så heldige å være hos Oslo dyreklinikk på ensjø, så kan nok mange (alle?) testene gjøres på en gang!:-)

Det er hvertfall ikke praksisen hos Canis avdeling Oslo, der har vel en av de aller mest kvalifiserte instruktørene også valpekurs Jeg tror de fleste hundeeiere (første eller andre eller tredje osv..) kan ha utbytte av et valpekurs - som strukturering og å trene valpen med andre ++. Tja, det spørs vel om jeg er helt med på den

Tenker på at man blir "prakka på tullprat" og at folk mener at det er helt bortkastet (lærer ikke noe "nytt"). Ikke nødvendigvis at alle klager over at det er så dårlige kurs/instruktører, men at det er vel det som ligger i grunnen til utsagn om "tullprat" og "ymse slag" - og at kursene ikke er verdt pengene... Men det er off.top. Da får vi heller være enige om å være uenige - men så "satser" jeg vel mer, om det kan kalles "satsing".

Flere prater om hvor dårlige kursene er og/eller instruktøren... Finnes det ikke gode valpekurs i deres øyne? Uansett, for meg så er valpekurs mest for valpen sin del, samt at det er sosialt og koselig å gå på valpekurs. Man får også en kikkstart med hvordan det var å trene valp igjen, kanskje den nye valpen har andre problemer man ikke tenkte på før og man får en rutine inn i treningen. Dette gjør ofte treningen mer strukturert og raskere framgang. For all del, om man planlegger hvordan man skal trene eksakt det første året, man føler seg som en verdensmester til å se sine egne problemer (lettere å se andres) og man har mulighet til å trene med andre hunder (fellestreninger), så kjør på! Men det er virkelig få som klarer å være så dedikerte i den første perioden, og da hjelper det veldig å gå et par kurs. Forøvrig har jeg enda ikke møtt noen instruktør på fellestreninger som kan måle seg med de instruktørene som man betaler for (såklart velger man kurs som passer seg).

Han er virkelig en hjerteknuser!

Min forventninger til et kurs, er at man skal ha lek og moro med trening. De fleste valper (og andre eldre) finner det ofte mer gøy å leke med andre hunder enn å trene, og da blir treningen meget vanskelig om man leker først/sist (på neste trening kjenner valpen igjen de andre valpene den lekte med sist). Itillegg synes hvertfall ikke jeg det er lurt å la valpen leke når den er helt vill av ekstase (feks. kjenner igjen trenings/leke-plassen) eller når den er så sliten at den kanskje til og med blir gretten og ufin mot andre hunder - fordi den er alt alt for sliten. Fri-slipp har aldri vært et tema på de kursene vi har gått, men jeg har derimot vært på et "puppy-party". Det var et engangstreff, hvor man kunne få litt informasjon og valpene ble satt sammen i grupper på 2-3 iforhold til alder og størrelse - mens en instruktør var tilstedet. Når jeg tenker tilbake på det, så var det en fin opplevelse, og valpene fikk god tid til å forstå hverandre/lære hverandres språk. Slike "partyer" er en fin mulighet for de som ikke er så heldige å treffe andre valper å sosialisere med overalt (en av de få godene med valp i Oslo :-) )

Når vorsteheren vår klarte å sprekke kloa, så måtte hele kloa fjernes.. Så det var nok lurt å gå til veterinæren!:-) Men jeg husker dessverre ikke om vi fikk antibiotika i "bøtter og spann", men kloa er jo veldig utsatt for mye bakterier.

Vi var inne i en fase hvor unghunden vår ikke ville spise mat på morningen/kvelden litt sporadisk. Nå kommer jeg sikkert til å høres skrekkelig fæl ut, men vi ville ha en hund som kaster seg over maten. Så måten vi løste det på var om han ikke hadde startet innen 1 min, så fikk han ikke noe før neste måltid. Til slutt tok vi bort maten om han ikke startet å spise etter "vær så god", og om han gikk bort fra maten -> tok vi den bort. Dette gjorde at han skjønte at maten ikke var tilgjengelig "hele tiden", og "prisen" på maten høynet (høyere intensitet). Nå spiser han maten med en gang (jobber først med fin intensitet for maten som regel), og utviklet heller ikke noe ressursforsvar eller lignende. Det fungerer sikkert ikke sånn for alle, men det gjorde det hvertfall for pøbelen vår!:-)

Vi har vel det noen kaller "overmenneskelig" hundehold, og vi er virkelig ikke supermennesker.. For noen fungerer sikkert "quick fix", men enkelte "quick fix" metoder ville jeg aldri rørt, selv med ildtang. Ser jo flere hunder som har problemer pga "quick fix", og eierne bare forsetter - og problemet blir aldri løst. Men jeg synes ikke at alle de holdningene samfunnet har til hund er dårlige. Om jeg hadde hatt en hund som utagerte på hunder/mennesker/barn, ikke kom på innkalling, dro i båndet som en villmann +++ så hadde jeg selvfølgelig jobbet med problemene (?). Hadde ikke alle gjort det? Og ofte er det ingen "quick fix" på sånne problemer, men mye trening og veldig viktig konsekvent trening. Det hjelper ikke "å bare trene litt" eller "prøvd det litt", nei, man må gå all in.

Alle har vel sett for seg hvordan de vil at hunden sin skal være, og for de fleste er det bare snakk om en viss mengde trening som får hunden dit. Men det var det å gjøre det, og ikke ta snarveier. Jeg er vel litt enig med at hunder skal jo oppføre seg som hunder, men så er jeg vel ganske besvist på hvordan hund jeg vil ha, og synes ikke det er dumt å ha som mål et 100% uproblematisk hundehold (personavhengig hva dette er), men man må trene for å få det slik ;-)

Ser at du vurderer kooiker, og du må gjerne sende meg en pm med spørsmål som du lurer på om rasen! ? Jeg har selv en kooikerhannhund på snart 1 år, og har møtt maange! ? Må bare legge til at kooikeren er i utgangspunktet en lokkende andehund (ingen apporterende) og tidligere brukt til å fange rotter/mus på gården. Men den gjennomsnittlige kooikeren har lite jaktinstinkt/lyst. De har kort radius!?

Jo, i lige måde! ? Det første Luiz gjorde når vi kom hjem var å bevege seg 5 meter til stua og kollapse på gulvet? Så dette var en supertur, og vi gleder oss masse til neste gang også! ? Jeg får ta med kameraet neste gang, sånn at det kanskje kan bli noen greie bilder også!? Enda sliten etter turen

@ida : Jeg vil si det er den greieste, da jeg synes det er en uting å kjefte og/eller korrigere. :-) Og man slipper å bli irritert og la dette eskalere med å kjefte mer.

Jeg kan svare med at det hjelper å sette hunden i bånd/holde den i selen (sånn jeg gjør) om hormontrollet føler for å jokke. Hunden er stresset/jokker -> hunden blir rolig holdt fast i selen (uten ord/stønning/noe annet) og blir sluppet når den er rolig. Dette fungerer veldig bra, og de fleste hunder synes ikke at det er noe gøy å bli holdt fast og friheten blir borte (det skal ikke gjøre vondt for hunden å bli holdt fast). Og nei, hunden vegrer seg ikke når jeg tar han i selen ved andre anledninger (feks for å gå og hente han) :-) Edit: vi hadde også en periode med jokking, og den gikk over på 2-4 uker, men vi holdt oss bare konsekvente (og lærte opp eventuelle "barnepassere" om at de skulle gi han time out). Det fungerte veldig bra, og problemet ble borte. Såklart kan han ha tilbakefall (en gang på 2 mnd nå), men så er han bare litt over 11 mnd. Kan trøste deg med at stresset/jokkingen gikk over for oss;-)

Off. t. Jeg vil bare slenge med at for å finne ut hva "særlige grunner" må man faktisk gå til lovensforarbeider for å finne ut hvor lista ligger. Selv om det står "særlige grunner" mange steder i loven er det forskjellige grader/betydning i hver eneste paragraf!

Labradoren som jeg vokste opp med ble i en alder av 10 år plutselig tynnere (hun var av typen litt overvektig), og alle våre bekjente syntes at hunden vår hadde blitt så fin.. Men vi skjønte jo at noe var galt, og vi avtalte med veterinæren vår at han skulle komme hjem til oss dagen etter for å avlive hunden (det var høyest sannsynlig kreft, og vi ville ikke at hun skulle lide), men den natten sovnet hun inn. Vi var uten hund i ca. et par måneder, før en god venninne av mamma fikk valper, og de skulle vi bare besøke å se på.... Hehe, det endte med en liten vorsthevalp noen uker senere!!:-) Så fikk jeg (mamma og pappa var ansvarlige) en border collie når vorstehhunden var ca 4-5 år. Vorstehhunden vår ble avlivet 6 år gammel, pga. allergi (både hos hunden og min far - hunden fikk skabb et par ganger og ble ikke den samme..), aggresjon mot en nabohund (den angrep vår en gang - og etter det var han aldri den samme med andre hannhunder :-/ ) i tillegg til at han stakk av.. Så verken hunden eller pappa hadde det noe godt.. Da hadde jeg igjen border collien, som tragisk nok bare ble 8,5 år. Hun ble påkjørt på motorvegen i fjor høst.. Det var i forbindelse med sanking av sau - hvor hun plutselig ble borte og hadde bestemt seg for å gå under viltgjerdet og over E6, for å komme rundt sauene. Da hadde jeg alt flyttet (hunden ble igjen på gården), og skaffet min helt egne hund (med samboeren da) sommeren før border collien døde. Noe som jeg er ekstremt glad for, fordi da ble det litt lettere (i tillegg til at jeg ikke hadde bodd hjemme på nesten 1 år). Men foreldrene mine har ikke klart å skaffe seg noen ny hund... Det er et stort tomrom etter henne, og det kommer nok til å ta minst et par år før de skaffer seg noen ny - tipper jeg. I tillegg passet vi på en golden retriver (samtidig med labradoren) i ca 2 år. Den fikk kreft og døde ca. 7-8 år gammel.. Det var veldig trist da vi skulle passe den 3-4 år, og eierne dens så den aldri igjen.. Det var vel historien om alle hundene jeg har vokst opp med, hvor de fleste har blitt "gamle" (om man kan kalle hunder over 8 år det :-/)

Tirsdager er den eneste dag jeg ikke kan.. :-/