Han har nok ganske så små ører (: Søsteren har mye større ører enn han.
Tror jeg målte han til 63 cm når han var 9 mnd gammel. Usikker hvor høy han er nå desverre. Må få tak i et skikkelig målebånd og få målt igjen, for jeg begynner å bli veldig nysgjerrig. Spessielt mtp at han vistnok er større enn ene hannhunden til oppdretter jeg har følt er svær.
Han her har jo vært så stille og rolig hele veien, følte aldri han var valp!
Tiden flyr altfor fort, det er skremmende!
Jeg er kjempe fornøyd! Og forhåpentligvis kommer det en til på slutten av året her!
Vi har vært veldig heldig med han her da. Han er kjempe trygg og stabil, det skal veldig mye til for å vippe han av pinnen. Jeg har sett han stresset en gang, da satt vi på en rutebuss som var stappfull av ungdommer. Da satt vi på et toer sete med to stk i sete vedsiden av oss og gangen i bussen var stappfull.
Han er enkel å ta med over alt.
Han har vært en utfordring på enkelte ting, da han har hatt en god del ressursforsvar. Vi har fått trent bort det meste, men nå var vi borti ressursforsvar på løpetispe lukt, så har litt å tenke på dette. Men veldig enkelt å unngå, heldigvis!
Ellers har vi vært litt for dårlig å trene på å være alene hjemme, så han klarer ikke dette enda.
Siden han er så sterk psykisk, så har han hatt en del meninger og si, men dette har bedret seg betraktelig mye de siste 4-5 mnd'ene, så vi ser nesten ikke til det lenger.
Men jeg er kjempe fornøyd, og jeg er fortsatt kvalmt forelsket i han, og savner han når noen passer han, bare for en dag. Det føles tomt uten han i hus.