idastef

Det er ikke så viktig? Det er jo halve poenget her. Min utheving i fet skrift.

Åjaaa, stemmer det! Kanskje vi har noen felles venner Kartverket har nettopp sluppet masse snadder, Norge Digitalt må man ha tilgang til. Det er en hel haug andre muligheter, som NVE, NGU, Miljøtilstand.no, BraPlan osv, og jeg kan ikke fatte at ikke alle offentlige etater har samla seg i én portal. De bruker de samme dataene i ulike grensesnitt og med litt ulike løsninger. Jeg prøver å samle alle! Skog og landskap feks, den var ikke dum. Takk!

Er ikke du på geologi da? Og heter ikke hunden din Geo? Jeg driver og lager en oversikt over hvor man kan finne gode og offentlige data til bruk i GIS, har du noen tips å komme med her?

Noen av geofolka her som bruker GIS?

Det jeg reagerte på var bruken av ordet "belastningsskader" - at noen (husker ikke hvem) ville ha bevis på skader som kommer av feilaktig belastning over tid. Om man får vondt i nakken én gang får man jo ikke nødvendigvis belastningsskade, men det er jo fortsatt vondt. -- Hva som oppleves som vondt er vel i høyeste grad subjektivt. Det er mange kompetente hundefolk her på forumet som vet hvor grensen går for sin egen hund, og hvordan man kan minimere ubehag ved riktig trening etc., men ute i den virkelige verden våger jeg å påstå at det er mye uvettig halsbåndbruk. Feks strup i flexibånd. I og med at folk (mine egne observasjoner, nix forskning til grunn) a) ikke vet hvordan en hund skal lære å gå pent i bånd, eller b) ikke bryr seg nevneverdig om de drar, skulle jeg ønske flere valgte å bruke sele framfor halsbånd på hunden sin. Om man kjenner hunden sin og mener den ikke får vondt av halsbånd, og faktisk foretrekker halsbånd over sele, ser jeg ikke problemet Det siste du nevner her er nok viktig. Effekten av menneske som drar er vel betydelig større på en liten hals kontra en stor en!

Min hund blir utrygg med halsbånd, så halsbånd utgår uansett hos oss. Annet enn hvis han skal ligge stille lenge med bånd på, feks toget, da er det bedre å ha halsbånd enn en sele å ligge på. Jeg er ikke spesielt redd for skader, fordi han ikke trekker, men han er fryktaggressiv og da vil jeg ikke at han skal oppleve mer smerte eller ubehag enn han selv legger i sela når han prøver å spise opp den andre hunden. Tipper den kombinasjonen se hund + trekk = vondt i halsen = skummel hund (særlig med helstrup) forsterker usikkerhet og fryktaggresjon hos enkelte hunder. Har gått tur med 40 kg labrador som er lettere å kontrollere i sela enn i halsbånd, fordi han bare slanger seg rundt i halsbåndet, mens i sela kan du holde hele kroppen på plass. Det blir etterspurt om det er forsket på belastningsskader ved halsbåndbruk på flinke gå-pent-hunder, men er man virkelig nødt til å se belastningsskader før man vurderer om noe er skadelig? Holder det ikke at smerten/ubehaget ved rykk eller stramming i båndet er uønskelig?

Hva slags styrketrening og hvilke øvelser gjør du? Jeg har såvidt begynt å prøve meg på slyngetrening, tror det kan ha god effekt på nakke og rygg, men er interessert i å finne mer!

Det er både grusveier med lys og turstier i skogen. Jeg hadde satt pris på om du tok inn hunden ved møte i skogen, hvis man vil ha de helt løs sammen kan man gå i hundegården på Tennebekk. Har inntrykk av at de fleste tar inn hundene sine Er mye folk, både eldre og med barnevogner som bruker grusveiene. Du møter laaangt færre folk på stiene i skogen, særlig om du går på dagtid i en ukedag! Sjekk området på ut.no eller noe sånt, der får du et lite inntrykk av hvordan stiene går!

Det er en lyktestolpe på banen, men vet ikke om det er lys der. Ellers er det to lyktestolper ved veien rett ved. Hender det er andre hunder der, som er løse eller trener LP, men hvis en hel flokk kommer ned dit og "bruker" banen, kommer det vel ingen andre inn for å slippe hunden sin der? Edit: det er svakt opplyst på banen

Jeg skal aldri stille ut, men hadde vært gøy å være med for sosialiseringen sin del! Hvordan tenker dere å legge opp en trening? Anbefaler forresten å lage en doodle for å finne ut når det passer for folk flest. Sjekk doodle.com!

Hundene lar seg jo påvirke av både trening og mangel på trening, og tilpasser vel sine forventninger en viss grad til hva de blir vant til å drive med. Stimuli avler et behov for mer stimuli, osv. En aktiv konkurransehund vil forvente mer (og ha mental utholdenhet til mer) enn en familiehund av samme rasen? Og som det ble nevnt i en annen tråd her, hunden bruker jo hjernen hele tiden til å bearbeide inntrykk, lukter og syn, passering, koordinasjon i skogen, miljøtrening +++. Når rotrening brukes som eksempel på mental trening, viser det at den boksen er videre enn triksetrening. Så er det jo nyanser og individuelle forskjeller, også da.

Det bor en nydelig dansk-svensk gårdshund i Bergen sentrum, som ofte er å treffe rundt Store Lungegårdsvann

Jeg har mye større problemer med "ulvifisering" av en hund enn menneskeliggjøring. At hunden nedgraderes til "det er jo bare en hund" og dermed ikke ivaretas på en skikkelig, eller optimal måte. Hunden er avlet frem for å fungere godt sammen med mennesker, og min hund bruker hele tiden meg som referanse for alt han gjør og foretar seg - ser på meg, får ja eller nei av meg, slutter å varsle hvis jeg sier det går bra, og ikke minst - demper og smisker når jeg finner en dam på gulvet, selv lenge etter at den ble lagt der. Uten at jeg gjør noe nummer ut av det. Som @Emilie sier, det er mye man ikke visste om hunder for 100 og 50 og 10 år siden som man vet nå, og jeg tror fortsatt ikke vi vet alt om hunder. Men en hund regnes for å kunne sammenlignes kognitivt med en 2-åring, og kan dermed ha ganske mange menneskelige trekk. Men om menneskelige trekk egentlig kan tilegnes mennesker, eller om det bør regnes som pattedyratferd eller biologiske tilpasninger uavhengig av art, vet jeg ikke.

Australsk terrier er en av de eldste terrierrasene, og oppstod da britene koloniserte Australia. Faktisk er den den første anerkjente rasen fra Australia. Aussieterrieren har opphav i australsk rough coated terrier blandet med britiske småhunder som Dandie Dinmont, Skye, Yorkshire og den tidligere black-and-tan terrieren, i dag kalt Manchester terrier. Trolig er det også blandet inn irsk terrier og cairn terrier. Målet var å avle en liten og allsidig brukshund som kunne ta gnagere og skadedyr på gården og i gullminene, og også fungere som vakthund. Tidligere ble rasen brukt til gjeting av sau. Rasestandarden ble vedtatt i 1887, og importen til Europa begynte for alvor på 30-tallet, senere til Skandinavia på 50-tallet. Aussieterrieren er hardfør og tøff, våken og alert, og en sosial og lojal hund. I dag brukes rasen som selskapshund, til utstilling og sportshund, særlig agility og noen også som sporhunder. Min aussieterrier har en lang CV fra utstilling i sine yngre dager, men fungerer nå som aktiv selskapshund. Egenskaper som varsling, jakt og til dels spor er vel bevart. Vi går tur i skog og fjell, og trener enkle triks, samt går et spor i ny og ne.

Min forrige hund utagerte mot en boxer som svarte med å filleriste han. Min terrier hang i munnen til boxeren etter nakken, som ristet til. Jeg var oppriktig redd han kom til å drepe min hund. Jeg stilte meg over boxeren og kløyp og dro den i ørene i noen veldig lange sekunder, og da slapp den. Min hund lå på bakken som en ball, hadde blod i pelsen og var helt rolig. Boxeren backa helt ut også. I basketaket tok hunden også en jafs av mitt lår, så det ble tur på legevakta etter veterinæren. Min hund hadde forskjellig størrelse på pupillene og skalv og var fortsatt blodig, så han kom i første rekke. Hun som gikk med bokseren var yngre og mindre enn meg, og hadde ingen sjanse til å holde den igjen. Jeg har aldri sett dem igjen, så jeg vet ikke hva som skjedde med den. Hele situasjonen bar preg av human error - jeg var for lite oppmerksom, jenta var for svak, ingen av hundene oppførte seg særlig godt i utgangspunktet. Hadde folk trent hundene sine (inkl. meg selv) hadde det vært mindre angrep å snakke om, men til det skjer (aldri) er det greit å ha en liten strategi. Selv om du antakelig får en idé om hva man bør og ikke bør gjøre hvis du kommer i en sånn situasjon.

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk!

Hvordan er den siden? Synes den ser litt fishy ut, og finner ingen info om butikken? Hvor holder de til? Men mange gode priser!!

På hesteinstituttet Flyinge i Sverige er de nå i gang med et prosjekt om et mer naturlig hestehold. Noen tiltak er å snu døgnet til hestene - aktivitet om natta (utendørs) framfor om dagen, felles utegang og foringsstasjoner spredt rundt fra liggeplassene. http://hest.no/artikkel.html?news.nid=10519#.UtvXO_TsSIU Jeg har inntrykk av at hestemiljøet er delt mellom to ytterpunkter, der konkurransehest er på den ene siden og utegangshest er i den andre. Ekstreme ytterpunkter er der konkurransehestene blir pakket inn i bobleplast og ikke får bevege seg utenom trening og utegangshesten står med gjørme til knærne og spiser våt silo i all slags vær. Selvsagt med mange varianter derimellom. Jeg tror problemet er holdninger. Konkurranseholdet vil ikke ligne på utegangsmiljøet og omvendt, og derfor gjør man alt for å være forskjellig. Istedenfor å lære av hverandre og tilpasse seg.

Isac er fortsatt til disposisjon! Han har ingen problemer med å gå over vidda og elsker oppmerksomhet Bor nå på Laksevåg.

Man snakker om hva som er optimalt for et dyr. Men hvor mye tror dere dyrene egentlig bryr seg - så lenge de ikke har fysiske plager eller mangler? En vanlig familiehund som ikke er vant til noe mer action enn tre daglige turer på 20 min og ellers være med familien sin, lider den? Kjeder den seg? Blir den vant til det? En hest som får feks 4 timer i paddock og så feks to timer i rideskolen med påfølgende halvtime stelling før og etter, og som har sine rutiner, har den det vondt? Jeg er selvsagt enig i at optimale forhold er å tilstrebe, men er det så ille sånn som det er nå? Tilpasses ikke mentaliteten og forventningene tilværelsen? Det finnes ganske mange mennesker som trives med å ligge på sofaen hele dagen også. Hva er dyrenes subjektive oppfatning av sin tilværelse, dersom de kunne reflektert over det? Tenker fortrinnsvis på dyr som "ikke vet bedre", som har vokst opp og levd et mediokert liv.

Mandler, blåbær, banan, yoghurt naturell, honning og eplejuice. Blend nøttene først! Usannsynlig godt

Jeg har lett etter en god seng til min hund i en liten evighet. Jeg vil at den skal være myk som min egen seng, men så fast at han ikke går igjennom til gulvet. Helst litt fluffy også, og ikke minst pen å se på. Har funnet ut at hundesenger er enten a) stygge, b) stive i stoffet, c) hard å ligge på, d) for tynn i gulvet, eller e) for dyre. Løsningen ble Molly Mutt med flere lag ullpledd og puter inni, samt saueskinnsfell og to sofaputer oppå der igjen. I dag kom kronen på verket, en billig fiberdyne til inni trekket. Funker som bare det, ble vel tatt imot! Molly Mutt er lette å vaske og er av ganske grov bomull, så det tåler en del, uten å være ubehagelig. Så kan du fylle med hva du vil. Men vet ikke hvor mye som står imot valpetenner, da

Jeg skjønner akkurat hva du mener med å stå på tampen til et nytt liv. Skoletiden er så tilrettelagt og man vet nøyaktig hva man går til. Før du begynte på skolen kjente du noen som var eldre og gikk der, samme med ungdomsskolen og vgs. Men etter VGS er alt åpent, og alle velger sine egne veier. En utrolig mektig følelse å ta innover seg! Som det har blitt nevnt flere ganger tidligere, det er lurt å ta seg et friår. Jeg tok et jobb+flytteår, da jeg var ferdig med vgs var jeg helt oppriktig "sikker på" at jeg aldri kom til å åpne en bok frivillig igjen. I løpet av det året kikket jeg litt rundt etter utdanninger, men det var få ting som traff midt i hjertet. Men jeg ville jobbe med natur/samfunn/klima, og endte på geografi. Det viste seg å være perfekt for meg, men det er mange som har falt fra og begynt på andre ting underveis. En av mine første venninner her har vært med på fire fadderuker! Og det er helt OK Så ikke stress over dette, ha is i magen og vit at det ordner seg. Hvis du lar tankene ligge litt i bakhodet, så vil du etter litt tid kjenne hva som føles mest rett. I Norge kan man faktisk bli hva man vil, bare du går inn for det. Hvis du vil i Forsvaret, tren et år da vel? Hvis du vil inn på et studie du ikke kom inn på, ta opp fag. Den muligheten har du alltid! Ikke press deg selv til å begynne med noe du ikke er klar for, eller er sikker på om du vil. Da kan du heller jobbe et år Husk at det ordner seg alltid

GENIALT!!! Midt i blinken, helt topp. Takk

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar? Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?