Tommy

Takk, peeps, men altså. Det er vanskelig å forklare. Det er mer som en tilstand eller et livssyn mer enn en "vanskelig tid". Et annet perspektiv på en måte, en altoppslukende tilværelse. Hva som er "vanlig" for meg er neppe særlig vanlig for andre. Nei, går ikke an å forklare faktisk. (Fint om vi kan la det ligge)

Det her er en så ***** dårlig idé og jeg kommer til å angre noe vanvittig to minutter etter den er postet, men... Trang til å få det ut til noen av en eller annen grunn. *fjernet*

Kokte litt spaghetti til ho (grevlingen that is) i natt, var borte da jeg gikk ut på morgenen. Nå kan det være andre pastaelskere ute og suser om natten, men jeg setter en femmer på en mett grevling.

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically. Nok om faunaen min. De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv. Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det.

Hufsa var virkelig ingenting i forhold til brutaliteten i "flukten frå hjorteparken". Helt sjukt at det ble ansett som barnevennlig.

Passer egentlig best her, fant jeg ut.

Smart idè å sende en "Gidder du be medlemmene dine om å sjekke om de har noen forslag til masteroppgave"-mail til næringsforeninger rundt omkring? Tiltak å finne alle aktuelle organisasjoner og skreddersy en personlig mail når de fleste ikke gidder svare i det hele tatt.

Dag to med praksis ferdig. Tjueåtte igjen. Gruer meg allerede til det er over.

Når du begynner i praksis og innser at du ikke har fine nok klær til å bli tatt seriøst og ikke råd til å handle inn alt nytt. Gir opp.

Ser det hensiktsmessige med å ha flere hunder. Falcon er lettest å ha med å gjøre når vi er hjemme hos mamma. Dessuten virker han mer tilfreds. Noe av det kan sikkert tilskrives at han er med andre folk. Jeg mener, til vanlig er han sammen med et annet menneske enn bare meg kanskje en dag hver tredje måned. Likevel er det noe med at det er en annen hund tilstede. De følger med på hverandre konstant, leker i ny og ne, og går tur sammen. Det er liksom aldri kjedelig. Til vanlig er det definitivt det. Sannsynligheten for at jeg skaffer meg en til er ganske stor. Utfordringen er at jeg per nå har tre jobber og studier, slik at jeg verken har tid, energi eller økonomi til å ha en til (den ene jobben er ubetalt, den andre er gjennomsnittlig 15kr timen). Når jeg kommer ut i full jobb blir det litt annerledes. Ikke bare for min egen glede, noe det definitivt er, men også for dyrenes.

Og da var utkastet på den erotiske novellen ferdig. Bare tittel, synopsis, forfatternavn og litt småredigering igjen så er vi der. Da blir'e penger til julegaver i år og

Virkelighetsnær alien-erotikk it is. "When the Mars Rover bent over".

Har forstått det slik at erotiske noveller selger som hakka møkk på Amazon, så jeg har tenkt til å prøve det ut. Uheldigvis for meg har jeg null peiling på den slags, men kanskje det er noen her som har en god nisje til meg? Kan ikke være, på grunn av for mye konkurranse (utrolig nok): - Vampyrer - Varulver - Homofile cowboyer - Dinosaurer (!) - BDSM - Prostitusjon Forresten bør det være en nisje som flere enn ti er interessert i. Så for eksempel komodovaraner og tinnfigurer er nok ikke noe jeg bør begi meg inn på. Prøv å tenk "for usannsynlig for å finne i visuell form på grunn av aktørene eller scenario". Fyr løs!

Sett inn på hybel.no også, om du ikke har gjort det enda!

Woop! Enda godt!

Såvidt jeg har skjønt, og her kan det være jeg tar veldig feil, så får du ikke dagpenger med mindre du har tjent minst 1,5g forrige år. Dvs rundt 130 - 140 000 tror jeg. Samtidig blir du eid av lånekassen om du tjener mer enn 150 000 forrige år. For at du ikke skal måtte selge alt du har fordi du ikke får jobb umiddelbart, må du altså tjene mellom 130/140 og 150 000. Strategi: 1. Kjøp livsforsikring. 2. Lån en robåt. 3. Ro robåten. 4. Vent til du blir antatt omkommet. 5. Få noen til å innkassere livsforsikringen. 6. Ro i land et sted hvor de ikke skjønner hva du sier, helst med dårlige kommunikasjonskanaler. 7. Fake et hukommelsestap. 8. Invester i ferieleiligheter i Pattaya under et pseudonym. 9. Cash inn og lev livet ut i Skopje - det stedet ingen tenker over å lete etter deg noen gang. Edit: Og ja, det er ****** rart å ikke få hjelp. Du blir straffet for å ikke ha penger, og har du nok penger skal du bli straffet for det da også.

Det er jo ikke levelig. Eller, nå vet jeg ikke hvilke stillingsbrøker du har forsåvidt, men sånn generelt er usikkerhet og arbeidsliv to ting som i kombinasjon ikke er særlig godt for sjela. Syns det er ille nok UTEN unger og familie. Kan bare tenke meg hvordan det er det for de som har det. Men kjenner meg igjen i det andre også. Får beskjed "om å finne meg butikkjobb så lenge", men der er problemet at man er overkvalifisert og mistenkes for å forlate skipet i det man får tilbud om noe annet. Alas, ikke interessant for de heller. Nesten så man vurderer å gjøre et brekk for å få fremtiden sikret, vettu.

Heeelt håpløst. Fikk også lignende beskjed på en. "Åja, så du har erfaring med event-planning og start-ups. Akkurat det vi ser etter. Dessverre må vi meddele at vi ser etter noen med mer erfaring innen disse." Stillingen var myntet på nyutdannede eller de som går siste året i utdannelsen. De kunne heller skrevet "Hei, vi ser etter deg som er 25, har arrangert tre konferanser på egenhånd og har startet minimum fire bedrifter den siste måneden." Det sjuke er vel at disse menneskene de søker etter finnes. Ellers ville de vel ikke gjort det...Antar jeg.

I år har jeg mistet èn jobb fordi jeg var feil kjønn, tre for at jeg ikke har nok arbeidserfaring (alle krever minimum 3 - 5 år relevant arbeidserfaring), to fordi jeg ikke har egen bil (lett å skaffe når man er student ass) og nå mistet jeg et oppdrag jeg virkelig trengte da det var en annen som kunne gjøre den samme jobben for 3$ i timen. Enda godt jeg ikke MÅ være i jobb før om 6 - 7 måneder. (Ikke stressa i det hele tatt i grunn.)

Enhver mann med respekt for seg selv trenger et lommeur.

Haha, han fikk nok ideer om den slags i det veterinæren stakk ugudelige måleinstrumenter opp i uforgjettede steder. Burde dog ta med en sånn neste gang vi skal inn, så de skjønner at han mener bizznizz.

Har skrevet om det økonomiske aspektet her iallefall. Det som er jævligst når man er student. Jeg syns det er ganske fint å ha hund og angrer ikke, selv om det er mange studentaktiviteter man må velge bort. Litt færre ting når den er voksen og er vant til å være alene hjemme, men i begynnelsen var man veldig begrenset til eget hjem for å si det sånn. Å være alene hjemme er en tilvenningssak. Start gradvis og forlat valpen i noen sekunder, minutter og over lenger perioder gradvis. Siden du har kjæreste vil det nok bli mindre stress enn om du var singel og ikke hadde hundepasser tilgjengelig. Om jeg ikke husker feil får en hund først kontroll over egen blære når den er 7 måneder (roughly), så det vil jo begrense seg hvor mye man kan være borte de første månedene uansett. Fordelen med å være student og ha hund er jo som regel at man har tid og er fleksibel. Anbefaler valpekurs om du ikke har hatt hund før. Jeg valgte å ikke gjøre det, og selv om jeg ikke gråter meg i søvn av anger, skulle jeg ønske jeg tok det. Om du har bestemt deg for lapphund er det flere her inne som har det som kan hjelpe med oppdrettere og den slags. Regner med de ser tråden etterhvert

Det er ikke greit å være hos dyrlegen selvom man får leke med en valp etterpå. ***** sadist. - Falcon, 3 år

Akkurat kommet hjem fra nok et vors med nye folk, og hver gang slår det meg at jeg alfri passer inn. Likevel velger jeg å gå hver gang jeg får sjansen. Hjernen ass, mystisk greie. Edit: Helt til jeg kom hjem

Skal snart i gang med masteroppgaven, men mangler inspirasjon. Det vil si, det er mye gøy å skrive om, men jeg vil ikke bare skrive om noe jeg syns er gøy. Den må helst ha nytteverdi for andre også. Såååå, er det noen som har sendt ut masteroppgaven sin på anbud til potensielle, fremtidige arbeidsgivere? Og isåfall, hva er deres erfaringer med det?