Tommy

Rammemaker (koster litt da, men). Ellers så vet jeg at enkelte ASVO har rammeverksted. Det er nok lavere i pris. Om du skal henge opp noe som koster litt lønner det seg uansett å få UV-sikkert glass. Og da må du til rammemaker uansett.

Til de økonomisk oppegående her: Aksjesparekonto eller fond?

Glemte jo helt skrive det! Sarpsborg - Hamar

Til togfolket, er det få folk ombord på tog på søndag kveld? Skal toge med Falcon for første gang, men han er jo en vandrende nevrose så.

Enkel mann med enkle gleder!

Margaery. Fordi pupper.

Enig. Ikke uventet da regjeringen har gått ganske hardt inn for å sentralisere. Vedum har funnet sin nisje og stjeler fra begge sider av det politiske spekteret antar jeg. SP er litt som å gå inn i bakvendtland i forhold til hvordan jeg ser verden iallfall. Ikke minst på dyrevernssiden.

Mhm, tok utgangspunkt i en ganske tidlig måling tror jeg. Krise om det står seg.

Stod 5,4 på VG. Andre måler sier det motsatte ser jeg, og legger det i minus. Bummer, men ikke alt for uventet.

Hyggelig å se at Venstre ligger an til å gjøre det litt bedre enn ved forrige valg. Det er ikke lett å være et lite parti i regjering, Skei Grande har ikke slått meg som en klassisk stemmesanker, og ei heller har man fått særlig med gjennomslag de siste fire år. Håper målingene stemmer, og krysser alt som er for at man kommer litt nærmere 6 enn 5. Litt overrasket over at FRP ser ut til å gå noe tilbake fra forrige valg tho. De har vært gode til å sette agendaen til sine kampsaker denne perioden.

500 000 nordmenn har fått sms-en fra AP. Ser at andre partier har drevet slik også, men i mindre omfang. At noen syns det var en god idé forbauser meg. Spesielt mtp innholdet, som er faktisk er fryktelig håpløst. "Skole og eldre fremfor skattekutt". Det er vel ikke helt sånn det er. Blir ikke overrasket om det slår veldig negativt ut i morgen.

Satt og tittet gjennom ye olde Facebook og kom til å tenke på en ting som har irritert meg med dette valget. Greit, norsk politikk handler i bunn og grunn om verdivalg. Politikk betyr vel noe ala "fordelingen av knappe goder", men norske partier er så like hverandre at det ikke er så stor forskjell. Derfor har jeg ofte funnet meg selv hjemme på høyresiden, med den liberalistiske tankegangen om individualitet. Tankegangen om enhvers rett til å handle slik en syns det hensiktsmessig uten å skade andre er appellerende, selv om den i sin mest krystalliserte form antageligvis er utopisk. Men det er en visjon man bør strekke seg etter. I dette valget har identitet blitt satt på agendaen. Identitet. Man prøver å definere det som er norskt. Ikke for å skape et samhold, men for å distansere seg fra andre. I mitt daglige virker er forsåvidt verdier, kultur og identitet ganske viktige verktøy. Men en organisasjon og et land er to forskjellige ting. I en organisasjon skapes det et strategisk rammeverk for å oppnå en størst markedsandel som overhodet mulig, og da er det en fordel om man har et bevisst forhold til alle disse tingene. Selv om en nasjon og er avhengig av en sterk posisjon globalt, har nasjonen et helt annet formål. Å ta vare på alle. Man kan ikke si: "Nå går det dårlig med mor Noreg, så vi må omstille. Dermed har vi valgt å kutte ut landbruket, så dessverre er din stilling overflødig". Åpenbart. Okei, nå skal jeg prøve å hente meg inn igjen. Det som er det syke her er at det våre liberale som trekker det frem. Det er ikke KRF, SP eller SV som benytter det som verktøy. Det er Høyre og FRP. Klart, FRP har jo alltid vært konservative når det kommer til innvandring. Likevel har de også, tradisjonelt, hatt en tanke om at "sålenge du er her og følger norske lover, så kan du gjøre hva du vil." Jeg mener da i sin uutalte form. Når man ytrer "vi krever at de følger norske lover" så ligger det en grunnleggende tanke om at de som regel ikke gjør det. Men anyways. - "En hund født i en stall er ikke en hest" - "Menn er menn, kvinner er kvinner, det finnes ikke noe i mellom" - "Ytringsfriheten er absolutt, så lenge dine ytringer samsvarer med mine og ikke kritiserer ytringsfriheten" Budskap som går igjen og igjen i sosiale medier, dog i ulike former. I dag er det nesten like viktig å bestemme hva du har lov til å anse deg som, som det er å løse store utfordringer. Det er en viktigere sak at Abdullah ikke har lov til å si at han er fra Gjerdrum i et jobbintervju, men at han er fra Pakistan selv om han aldri har vært der, enn at vi kan snakke om hvordan vi kan få Abdullah og andre i jobb. Det er en viktigere sak at Mona ikke kan ha muligheten til å krysse av en tredje boks på passet sitt, enn hvordan vi kan sørge for at hennes barn har de samme muligheter til å lykkes som naboens. Også har man homokampen som har blusset opp igjen. 2017, liksom. Og fortsatt diskuterer vi hva homofile kan eller ikke kan gjøre. For det er jo slik at biologien har forrang for alt annet, bortsett fra når vi snakker om aborter da selvsagt. Vi skaper scenarioer med "oss mot dem" for å sørge for at de andre ikke lenger skal ha et "oss mot dem"-narrativ. Vi forsøker å løse integrering med segregering (her er deler av venstresiden godt involvert og forøvrig). Vi forsøker å løse segregering med å segregere enda mer. Ofte fremstår man som om man lever i en primal virkelighet hvor det viktigste er å ha og få makt, ikke hvordan man benytter den. Retorikken er hentet fra en tid hvor den siste henrettelse på Akershus festning fortsatt var friskt i minne. Landssviker, nazist, rasist, profitører. Vi mangler bare tyskertøs, eller syrertøs, så er vi der liksom. Og det i en tid AS Norge faktisk gjør det ganske greit, noe som er absurd. Ikke at integrering aldri skal snakkes om, men det må bli på en måte hvor begge sidene ikke står fast i et "godt mot ondt"-narrativ. Som det er nå. For nå har vi et problem med hårreisende ideologier som igjen har begynt å rekruttere i et høyt tempo. Og måten vi omtaler mennesker på er definitivt en av årsakene til at det kan skje. ----------------- Og sånn btw, jeg tror at om en 50-60 år så er "grenser" like bakstreversk som føydalsystemet. Det første partier til å faktisk se globale utfordringer i en global skala får min stemme. Slutt med bomveier i Oslo og oljeborring utenfor Lofoten, snakk om for eksempel kullkraftverk og det som verre er globalt. Slutt å diskuter ulver og "norske jakttradisjoner" (kanskje bare jeg som er disponert for siste, iogmed jeg kjenner for mange fra indre-Hedmark), snakk om hvordan dyreverden blir fucked globalt. Og hva med biene? Hvorfor i ******* er det ingen som snakker om biene? Og kanskje vi heller skal snakke om hvordan vi kan bidra til økt skolegang i områder hvor det er færre skolebarn enn barnesoldater enn hvorvidt man bør stramme inn fraværsreglene for videregåendeelever? Samme ønsker jeg også med de eksistensielle spørsmål. Hva skjedde med diskusjonen om aktiv dødshjelp for eksempel? Det er en ganske viktig verdidebatt, iallfall kontra de latterlige identitetspolitiske spørsmålene som vi driver med nå.

Noen av rommene her begynner å ta form. Jeg liker å blande ting som har historie og ting jeg bare syns er kult, men mest av alt liker jeg en god deal (hvem gjør vel ikke det?). Den ene stua er i spoiler under. Alt annet er fortsatt fylt opp av pappesker.

Alle valgomater sier Venstre og det har jeg vært innstilt på i lang tid selv også. Jeg har vel egentlig ingen hjertesaker, men er mer ute etter totalbildet og hvordan den helhetlige politikken samsvarer med de endringer som skjer og hvordan jeg ønsker at Norge skal se ut. Da syns jeg Venstre kommer best ut. Jeg ønsker et svakt SP og FRP. Hvilken som helst konstellasjon uten de er glimrende, men det er nok å forlange for mye. Ikke superfan av de ytterst til venstre heller, men de er så små at de neppe utgjør noen stor trussel. MGD er OK som et støtteparti tho.

Fikk akkurat nabojenta (11) og hennes venninner på døra (antar 11). De lurte på om de kunne hilse på Falcon. "God idé", tenkte jeg. Mener, de bor under oss, og det er mer enn sannsynlig at vi kommer til å møte på de ila de neste to årene liksom. Han står jo ofte i vinduet og bjeffer på de når de er ute, så kanskje det bare ville vært fint å hilse så han roer seg? Kjipt å bo i andre etasje med en varslende hund på alt av aktivitet utenfor husets fire vegger, og hver gang noen tar i utgangsdøra nede. Og det er ofte. De kommer inn. Falcon bjeffer. Gir han en ball, for har han en ball pleier han løpe rundt som en overlykkelig idiot som skal ha kos av alle. Han har blitt fin sånn. Kun to ganger har han stått på to bein for å jage noen bort de siste årene. Begge gangene var ute med folk som kom brått på og hadde bråkete redskaper med seg. Sier til jentene: "Han er litt usikker, siden vi akkurat har flyttet inn. Alt er nytt for han, så bare gi h". Fikk ikke gjort ferdig setningen før han stelte seg opp på to bein for å bykse etter de. Selvsagt med bjeffing fra magens aller dypeste. "*******, ****." Magen tok et byks, kvalmen kom sigende. Falcon ga to bjeff til mens han nistirret de i øynene, i det jeg best kan beskrive som "avventende gjeteposisjon". "Hva gjør jeg nå? ****, Falcon. Hva feiler det deg? Du gjør livet mitt så sykt vanskelig noen ganger" rekker jeg knapt tenke før jeg tenker på jentene bak meg. På en eller annen måte beholder jeg roen, setter meg ned foran de og småtjatrer med de som om ingenting har skjedd. Heldigvis står de der fortsatt og snakker. Hun ene som stod nærmest var åpenbart redd, men de andre uanfektet. Så går det kanskje ett minutt eller to. Forklarer at hunder ikke liker å bli sett i øynene, og at denne faktisk kommer fra Tyskland og har bodd i Kristiansand hele livet sitt. "Farmor og farfar har også gjeterhund", sier den ene jenta. "Phew, hundevante". Pusten roer seg litt og jeg får Falcon til å ligge en halvmeter fra de - selvsagt med meg imellom, men i det minste liggende på siden. "Okei, dette går bra". Jeg snur meg til den jenta som er litt redd og spør om hun kan hente frem godisen som ligger på kjøleskapet like ved siden av ho. I det godbitposen kommer i mine hender spør den ene jenta om hun kan se leiligheten min. Joda. De tusler litt rundt, Falcon bryr seg ikke. Kommer snart tilbake og jeg spør om de vil gi han noe godis. "JA!" Selvsagt vil de gi han. Så da får de det da. Han setter seg ned og slikker seg rundt munnen, åpenbart ute etter godisen. I det den jenta strekker ut hånda med godbiten i, bykser han nok en gang - denne gang ut av intet. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, for han var veldig nærme de og hadde det vært meg, hadde jeg antageligvis aldri gått bort til en hund noensinne igjen. "NEI, NEI, NEI, ****!" Han legger seg ned igjen umiddelbart. Akkurat som om ingenting hadde skjedd. Sier til jentene at de kan kaste godbit til han, og da var det ikke måte på hvor mottakelig han var. Spurte den ene jenta om hun ville gi han ordre. Joda, det kunne hun. Og han lystret. Så prøvde vi igjen, og igjen. Alle fikk han til å sitte. Men han lot ingen ta på seg. Moralen er: Redde hunder ødelegger livskvaliteten din, mens jentunger kan være latterlig flinke!

Ville aldri tatt over en, men etter en stund har det blitt relativt greit å ha en. Hovedsakelig fordi han ikke er alt for hardt rammet - HELDIGVIS. Han står konstant på Atarax og får regelmessige øreskyllinger når jeg mistenker at han har irritasjoner. Siden det kun slår ut i form av soppinfeksjoner i øret er det også ganske enkelt å lukte seg frem til når det er. Er det fuktig og mye regn, eller badesesong skyldes ørene oftere enn ellers. Merker stor forskjell avhengig av årstider. Våren og høsten er som regel verst, hovedsakelig tidlig på våren. Da trappes medisinene opp i takt med hyppigheten på husvasken. Per nå holder det å støvsuge to ganger om dagen, vaske soverom to-tre ganger i uken og resten en gang i uken. Kunne sikkert trappet ned litt, men better safe than sorry. Nå vil det vel alltid være en ganske stor sannsynlighet for at en står ovenfor valget om å avlive som dyreeier på et eller annet tidspunkt, men med allergihund så vet man at problemstillingen kommer. Akkurat den vissheten skulle jeg vært foruten. Ofte glemmer man det, men så ser man dyret klø seg infernalsk i ørene...

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikke mener muligheten for barn bør være en rett kan jeg svare. Ikke under noen omstendighet har jeg vurdert en annens liv som verdt å leve eller ikke. For meg er det logisk at det å ikke lide er bedre enn å ha lykke, og når det er omstendigheter som gjør sannsynligheten for lidelse stor, mener jeg det er bedre å ikke skape det livet. Her kan jeg bare snakke for meg selv, og det er noe TMI, men jeg kan ikke huske den dagen jeg ikke det siste jeg ønsket før jeg la meg var å aldri våkne igjen. Vi snakker fra veldig tidlig alder, typ 4 - 5 år gammel, fordi jeg vokste opp i et smertehelvete. Medfødte sykdommer, fysisk og psykisk misbruk. Riktignok var ikke omstendighetene slik da unnfangelsen fant sted, men noe som utviklet seg. Dermed kan jeg ikke belaste noen for mitt liv. Men jeg er rimelig forbannet på at man valgte å sette nye liv til verden når partene visste hva som skjedde med meg. Få barn med noen som slår en 3-åring. Bra opplegg. Blir sikkert en fin oppvekst. (Disclaimer, dette er ikke mine biologiske foreldre). Så når man hevder at å få barn er en privatsak og tildels opp til enhver å vurdere blir jeg ganske forbannet. For meg blir det som å legitimere sadisme. Man kan snakke om et sivilsamfunn og et samfunn som støtter, men i min erfaring gjør det ikke det. Når man har det ****** hjemme blir man rar, og rare mennesker blir satt utenfor. De som er utenfor blir betraktet som mindre verdt. De som føler seg mindre verdt får det jævligere. Et rart barn uten selvtillit har mindre troverdighet enn en leder i helsevesenet (min faktiske erfaring) etc etc etc. Min erfaring er at de som snakker om "et godt samfunn" er de som aldri har vært utenfor. Men nok om det. Påstanden min handler ikke om deg eller mennesker som har det bra, men potensialet for å skape et barn som vil lide. Det gir meg, og kanskje jeg er alene om det, mye mer mening å ikke føde et barn som kan lide enn å føde et barn som har det bra. Nettopp fordi fjerning av lidelse er en mer moralsk ting å gjøre, enn å skape lykke. Det er jo et stort problem, for å sette juridiske kriterier vil man ikke kunne se konteksten. Jeg mener dog at det bør ligge visse kriterier til grunne for hver enkelt å vurdere før de velger å aktivt prøve å få barn. Eksempelvis om det foreligger genetiske sykdommer som vil forringe et liv i den grad det er snakk om smerter og/eller tidlig død. Samtidig mener jeg at man ikke bør skape et liv i en familiesituasjon preget av vold, psykisk mishandling som eksempelvis incest og konstante dødstrusler. Ei heller i situasjoner hvor en av foreldrene har alvorlig avhengighet eller en alvorlig psykisk lidelse som narsissistiske personlighetsforstyrrelser, bipolar, borderline etc. Til syvende og sist er det de voksne selv som må ta en avgjørelse, men jeg syns det er svært betenkelig at vi anerkjenner og kjemper for hver enkelts rett til å få barn, uten å i det hele tatt problematisere kontekster hvor et liv vil ha stor sannsynlighet til å lide.

7900kr er en voldsom sum for å føle seg forsikret om at et dødt dyr ikke lider.

Jeg ser på livet som en lidelse og anser dermed barnefødsel som et overgrep. Sååååeh. Okei, så ille er det ikke. Bare nesten. For min egen del har ikke barn vært en problemstilling i det hele tatt. Grunnleggende tenker jeg at adopsjon er et godt alternativ, nettopp fordi man her kan minimere lidelsen som kommer. På en måte. Sett tilbake, basert på livet levd og fremtidsprospekter, er det ingen tvil om at jeg ville valgt å aldri bli født om det hadde vært et reelt alternativ. Jeg ser på livet som noe med vesentlig større potensiale for lidelse enn det motsatte, og jeg ser på verden som en kynisk markedsplass hvor suksesspotensialet ditt avhenger av hvor symmetrisk du er, hvordan du passer inn i det rådende synet på hva som er attraktivt og hvor få skrupler du har. Så for meg vil det å få et barn inn i denne verden være en sykt vanskelig beslutning. Jeg har ikke den beste genetiske pakken, hverken fysisk eller psykisk, ikke tilgang på et godt miljø å vokse opp i - og mest sannsynlig vil ikke den som eventuelt ønsker å ha barn med meg noen av disse tingene heller. På samme måte som det er lite sannsynlig at en sønn eller datter av to idioter vokser opp til å bli et geni, så er det lite sannsynlig at et barn av to stygge mennesker som har legejournaler på tjukkelse med bibelen vokser opp til å bli et attraktivt, sunt individ. Å bedømme andres valg rundt barn er en ganske vanskelig øvelse, fordi det finnes så ufattelig mange kontekster. Fordi jeg mener at et liv er mer lidelse enn lykke, mener jeg også at det skal ligge et godt grunnlag for å i det hele tatt vurdere å ha barn. Økonomi, stabilitet, miljø, genetikk, psykisk status etcetcetc. I utgangspunktet syns jeg eksempelvis praksisen med å få barn alene gjennom insiminering er en dårlig idé. Selv om det nok er en bråte med velfungerende mennesker med kun en forelder, er det fortsatt ganske mange av de på skråplanet som har "manglende farsfigur og tilhørighet" som fellestrekk. Det sagt, kan det være andre ting i et case som tilsier at en enslig kvinne er bedre som forelder enn et par. Dermed kan jeg ikke si at noen former for å få barn er bedre eller mer rett enn andre, men at det heller ikke noen menneskerett i den forstand at det bør ligge gode rammer rundt barnets inntreden i denne verden enn kun et ønske om å ha barn. Ift andre spørsmål fra TS, mener jeg at anonym sæddonasjon er en uting som skulle bli forbudt. Jeg har selv noen i familien som er adoptert og besitter store spørsmål h*n aldri vil få svar på. For meg var det vanskelig nok å forstå hvorfor og hvordan jeg er. Man kan jo bare forestille seg hvor ****** det er for en som ikke vet hvem sine kjønnsorganer det var som startet ballet engang.

Det varierer om pressen kommer frem med navn. Eksempelvis ble Roy Lerner, "the lion of London bridge", navngitt etter å ha angrepet de tre terroristene på London Bridge, mens en taxisjåfør som forsøkte å kjøre de ned ikke fikk navnet sitt på trykk. Sergio Farina fikk også navnet sitt i media etter å ha kastet seg foran døren i det terroristene forsøkte å komme inn i cafeen han jobbet. I det påfallende angrepet på en moskè ble imamen Mohammed Mahmoud navngitt etter å ha beskyttet angriperen fra moben. Synd å se IS' rekrutteringsstrategi fungerer. De tjener voldsomt på å skape splid mellom muslimer og ikke-muslimer.

Begynner liksågreit første jobbuke med todagers seminar. Falcon er...Falcon. 4 år gammel, fremmede er tidvis skumle (gjerne når man er utendørs) og ikke veldig glad i hanner når han er i bånd. Men han er sykt kul og god på innsiden! (Gode salgsargumenter, I know) Noen som kan passe? Kan betale.

Får bidra med noe konstruktivt da. Er jo midt i flytting, så har en hel del som må gjøres før at det ser noenlunde ut. For ikke å snakke om en ganske heftig malingsjobb. Men nå er det jo sånn at jeg har bestilt en del bilder. Har fått en gryende interesse for kunst, og interessen for historie har allerede vært der. Bilder har en evne til å koble de to. Alt i alt har jeg kjøpt syv prints. Legger de ut fortløpende som jeg får de rammet inn. Litt ulik postgang på det, så det dukker opp litt nå og litt da. Legger de inn i spoilere for å ikke ta hele ***** siden. Bestilte denne litt tilfeldig fra ebay (og Storbritannia) på torsdag, ble sendt fredag morgen og dukket opp i postkassa i går. Rimelig rask levering. Som man kan se er det en reklame for en sigarettfabrikant, etter sigende fra 1925, og stod i en eller annen avis. Når man ser det så nærme som nå, ser man at det er litt skeivt klippet ut. Vurderte å klippe det til, men siden jeg faktisk ikke klarer se rette linjer er det rimelig dumt. Står bra til rammen, og fra avstand ser det ut som det er passepartout bare. Hvitfargen på selve bildet glir inn i hvitfargen på den greia midt i rammen (ikke helt oppdatert på begrepene enda). Bildet tatt i dårlig lys (samme med den under), så regner med jeg tar et nytt i morgen. Rammen er gullfarget. Kjøpte store kvanta av en sånn konkursoppkjøper her i distriktet, så ga ikke mer enn 15 kroner for det. Bildet kostet 75 kroner forresten. Har betalt vesentlig mer i frakt for alt jeg har kjøpt, enn de faktiske tingene. Kjøpte litt feil på nettauksjon. Skulle egentlig by på det andre bildet av samme maler, men det gikk litt fort unna. Fikk det andre og da forsåvidt. 100 kroner pluss 200 i frakt for dette, 50 + 200 for det andre. Kommer til å få ganske tung stemning med ganske massive møbler i mørke farger (sparer til en Chesterfield og barbord bl.a). Dette bildet er mer dus og jordfargete. Bryter akkurat nok opp til at det passer inn i helheten, men gir likevel et avbrekk (slik jeg ser det for meg iaf). Rammen er midlertidig. Veldig IKEA. Fant ingen butikkrammer som passet (76*55 mener jeg) og å få ordentlig rammemaker til jobben ble litt kostbart atm. Dårlig festet også, så det må gjøres på nytt.

http://www.toll.no/no/verktoy/importkalkulator/