Alegro

hehe, Du får sagt det der, Kristin ikke få ganger den siste tanken der har streifet meg..

btw.. finnes det noen som kjører sånn adferdstester? og evt hva koster slikt?

mittelspitz.. da kan det like gjerne bli islandsk igjen da.. men tenkte jeg skulle la vær å gå for spisshunder.. da er bjeffer så fælt om de så gjør det.. liker ikke..

Hehe.. jeg visste denne skulle komme.. lang historie kort: alle vi som har valper fra dette kullet har driti oss fullstendig ut.. og blitt lurt til å tro at disse var flotte hunder og perfekt miks osv. osv. Saken er den at de har dårlige gener.. Altfor mye vokter, + de er ikke gode i hue.. ingen av dem. En har allerede blitt avlivet. en er blitt omplassert 3 ganger, en annen er omplassert 1 gang. også er det to tisper som er veldig turbulente i løpetiden.. men de funker ok ellers.. bortsett fra at de hater andre mennesker.. Den ene eieren er utdannet hundeinstruktør, og vi er begge enige i at disse hunder ikke er avlet for befolkningen. De sliter med usikkerhet.. redde for menn.. reagerer med agressivitet. Min hund har angrepet veninna mi 3 ganger på 2 dager.. helt ut av det blå.. typ hunden er kjempe glad i jenta.. tillater kos og klapp.. men av og til ut av det blå så blir han tikkende bombe og fyrer løs helt til jeg får tak og avbryter. Det er ikke holdbart. en hund skal ikke angripe uten grunn. Jeg har hatt hund før.. og vært med å trene flere hunder.. og er venner med mange hunder.. Og jeg er bestevenn med min hund.. men om han skal anngripe alt annet.. nei,, da funker det ikke.

toller da? evt Cavalier king charles spaniel? egenskaper?

Fant bildet på google.. men er dette et godt eksempel på jaktgolden? eller er denne uren? denne var i allefall knakende fin.

Ja.. var mest det jeg tenkte på ja.. som ikke jakter på kaninene, springer etter osv. Alegro hadde tatt knekken på kaninene.. :S

Altså ja, det var det jeg lurte på.. hvor mye eller hvor sterk denne jaktinstinktet er hos jaktgolden. Jeg mener ikke at den skal være lat sofahund.. jeg vil bare at den skal kunne nøye seg med en rolig dag innimellom, f.eks noen feriedager uten mange timer med aktivitet.. f.eks når man besøker folk en dag.. altså at den ikke krever 3 timers tur hver eneste dag. (den jeg har nå gjør jo det, for han er over middels i energinivå og blir lett stresset av å ikke få den fysiske aktiviteten. ) Det er da litt forskjell på en selskapshund og en sledehund typ husky. Jeg driver jo med hest.. og bruker mange timer ute.. og jeg vil ha en hund som ikke alltid skal være først. den må gjerne være med, men ikke kreve førsterett på oppmerksomhet. slik som nå da for å poengtere hva jeg mener.. om jeg ikke jogger, sykler eller går en dritlang tur med bikkja på morran nå, så takler han ikke at jeg går ut å trener hest på egenhånd.. men han kan ikke være med på banen da han blir suuuuperstresset! eller om jeg drar på jobb etter bare en liten luftetur og lar bikkja være igjen inne sammen med muttern.. det er liksom ikke holdbart. Nå vet jeg min er utenfor boka.. og til en hver tid befinner seg i ytterpunktene i alle sinnstemninger.. Jeg skal ha tispe. skal ikke drive med avl eller utstilling.. men mer ha den som brukshund og familiehund i middels aktivitet. F.eks være med å trekke litt på skiturer, henge med på sykkeltur i middels speed på grus og skogsveier. Men jeg vil ha arbeidsvilje som kommer til nytte i lydighet og agility. og jo.. vil helst ha hund med tykk vinterpels.. og ikke sånn prydpels som må beskyttes for vann osv. bruker gjerne tid på dusjing og enkel pelsstell.. men ikke flere timer i uka.

Da jeg desverre har sett meg nødt for å avskaffe meg min altfor nydelige blandingshund pga ustabil adferd, så ser jeg etter ny hund. Jeg har gjort meg noen tanker ang rase eller type hund.. og funnet ut hva jeg prioriterer. Jeg sikter meg inn på jakt golden (dersom den ikke trenes aktivt i jakt, hvordan er denne rasen ellers? ) Tenker også litt på cocker, evt en annen rase i samme str med samme karakter. Det jeg ser etter er en god, solid og trygg familiehund.. hunden må gå bra sammen med barn og andre smådyr. Sosialitet settes på første pri, (da det har vist seg at min nåværende hund er på motsatt side.. noe som ikke fungerer i mitt liv. ) Ellers har jeg tenkt til å bruke den i rallylydighet, agility, evt spor. Av aktivitet rir jeg ofte ut på lange turer, så at hunden kan henge med er en fordel. Jeg ser også etter en hund som like gjerne kan nøye seg med en kort spasertur en dag innimellom, og trives inne i sofakroken ved peisen. Det jeg IKKE skal ha er hund med for mye gjeter og jakt instinkter. !!! Jeg syns helt klart at jaktgolden er den fineste rasen. typ jeg liker den slanke mer sportslige typen og det at de er mørkere enn vanlig golden. MEn så lurer jeg på om den kanskje er litt for stor for meg? Den behøver heller ikke være helt perfekt bare den er frisk og rask.. Hørt man kan få de helt ned i BC str. ? det hadde jo vært perfekt. ellers lurer jeg på følgende blanding: våre naboer venter ett kull mellom mor som er blanding av labrador (evt flatt, husker ikke) og boxer, og far som er ren sheltier.. Begge har ekstramt bra gemytt og er i dagliglivet slike hunder jeg ser etter. Men tenker på hva slagt egenskaper de fører med seg og evt hvilke gener som dominerer og hvordan de kommer til å se ut haha.. noen tanker?

Jeg ønsker å kjøpe en Nomesele, gjerne brukt. Men den må være hel og "fin". Jeg er ute etter målene: 50-55 cm rundt hals/nakke, og 58 cm fra skulderblad til halerot. Noen som har en liggende med disse kriterier?

Jeg har en jeg.. som ikke vil flytte seg for meg om det ikke passer han.. Om jeg ber han gå ut av et rom hvor jeg sitter fordi han endten er masete eller jeg skal re opp madrass, seng hva som helst.. Så svarer han med å bare legge seg, velte seg intillføttene mine og kontrollerer den situasjonen så til de grader.. Jeg kan stå der med skarpe øyne og peke GÅ VEKK, og han fløtter ikke på seg.. Han tillater altså ikke at jeg kan få re opp den madrassen som ligger på gulvet.. i fred.. Da legger han seg oppå og sørger for at han får ha den i fred.. altså eier han alt som heter madrasser og tepper. Om jeg da hever stemmen og blir strengere, da bruker han forsvaret sitt. til gjengjeld er dette kun når han er plaget med indre stress. Er han stabil, kan jeg gjøre hva som helst. kan ta tilbake ting han bøffer. pelle ting ut av munn på han som han ikke skal tygge på, flytte teppet og ja.. Om morran og kvelden når han er rolig,, da kommer han gjerne sittende inntil meg, for å kose.. Da føler jeg at det er som vennskap igjen. Han okuperer ikke plassen min da.

ja, det gir kanskje mening.. han reagerer litt på samme måte når jeg setter meg opp på hest også.. for han er redd hestene..

Bare et lite spørsmål her.. Når bikkja intenst bjeffer på en person, voksen person m eller uten barn i bildet. og man ser bare nakkehårene reise seg.. ? selv om jeg står der og prøver å roe ham ned.. Hva for en adferd/oppførsel er det? Tror aldri jeg har sett og opplevd bikkja mi så intens mot noen før. var ikke snakk om hilsing.. var ikke snakk om at personen fikk kaste leke eller gi godbit.. Han pleier liksom alltid roe seg eller slutte å bjeffe når han skjønner at det er gjester som er en del av oss. litt buffing i starten, men ikke slik som dette her`? kan det være fordi guttungen hans satt på skuldrene til far at han reagerte sånn på dem, fordi det er et unormalt syn for ham? jeg aner virkelig ikke.. men gud så flaut det der.. men så utrolig lite man får gjord der og da.. annet enn å avlede med no mat midlertidlig.. gå vekk fra ham eller ja.. men noen som vet hva det betyr når de bjeffer vilt på noen mens nakkehårene står? hunden selv tør jo ikke gå bort å hilse på da.. så er det kun usikkerhet?

tusen takk for veldig gode svar/råd. det fikk meg til å åpne øyne litt og forstå litt mer. da har det ikke vært noen dum idé å ha flere pinner/kjepper å kaste i vannet eller i skogen når han vil leke. Han kommer alltid tilbake med kjeppen i munn,.. men tenker ikke på å legge den fra seg sånn med en gang.. men hvis man har en ny en som man kaster så går det jo smurt.. så da kan vi gjøre det med de andre lekene hans også.. mange gode forslag. takk takk

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet. men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården. men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Hei. Til dere som har litt bråtøffe bikkjer som har lett for å være eiesyke, i alt fra snaddermat, til favorittleker og mennesker. Har dere noen forslag eller erfaringer med å minimere resurs forsvaret? om ikke andre kommer til eller får lov.. så vil JEG i det minste kunne ha den makten eller kontrollen at jeg på null komma niks kan si Nå er du ferdig med tyggebenet.. f.eks om han skal være med på biltur eller det kommer gjester som vil hilse på hunden osv. Jeg har øvd veldig mye på å kunne ta fra ham tyggepinner og mat i treningssituasjonen. Han er ekstremt flink til å slippe ting når han er i treningsmodus.. Men når han er ute på plassen sin og har fått et margben.. så er det farlig å komme for nær ham. Jeg kan fint gi og ta margbenet flere ganger før jeg gir det til ham og gjør mitt. men er det å komme tilbake når jeg mener han er ferdig med det.. Så er vi ikke helt enige om det. etter en smule uheldig situasjon her om dagen med en gjest(ikke noe utfall) men det kunne fint blitt det.. Utfallet skjedde med meg selv da jeg var dom nok til å tro at jeg kunne vise at jeg fikk lov å klappe ham og kose mens han hadde margbenet. (fordi det har jeg alltid kunnet før) jeg kunne jo ikke gi meg med det, så jeg brukte en plankebit og strøk han over ryggen med den, og etterhvert fikk jeg ham til å slippe eller legge fra seg margbenet.. og kunne rose ham masse for det for så gi ham det tilbake igjen. Men skulle gjerne hatt noe tips fra noen som har litt mer greie på akkurat dette. Da dette er noe som jeg vil plukke av ham jo før jo bedre.

hvordan er det når dere sykler f.eks. ? Min ung-hannhund er mye flinkere til å gå pent og jevnt når vi sykler og drar ikke likemye mot andre ting, biler, mennesker hunder som når vi bare går vanlig båndtur i pensjonist-tempo i enkelte tilfeller når vi er på gåtur, stopper jeg opp og ber ham om noe konkret eller bryter inn med noe likefør jeg vet han kommer til å oppdage noe han mest sannsynlig vil beine bort til. ber ham sitte å vente et stykke unna meg. evt strør godbiter på stien veien før han utagerer mot møtende hund. Alegro bruker vi kun halsbånd på.. har et som er litt bredt og en tynn en som er slakk når man ikke holder i den men som strammes litt med mer kontakt. Mitt knep i tilfeller der han blir mer gira på å løpe bort til motgående hund eller en hund langt der borte.. så slynger jeg bare lina en gang rundt buken på han. det er litt brutalt.. men da hører han supert og fortsetter gå pent, for han syns det er fint ubehagelig å få et røsk der bak. som skjer når han drar. et halsbånd driter han mer i om han først blir så gira. det er ikke så lett å ha slakt bånd når bikkja bare vil FRAM. det jeg gjør da om han prøver å løpe og fortsetter å trekke etter at jeg har prøvd å korrigere ham på den milde måten først. så røsker jeg ham strakt tilbake på en så brutal måte at jeg egentlig drar ham ned på ryggen. uten at jeg lager en eneste lyd.. og så mens båndet enda er slakt da, så ber jeg ham fort om å sitte.. og da går det fint fint.. For ham hjelper det også mye når man setter seg på høyde med ham og holder rundt ham for å være en trygg ramme for ham.. da gjør han ingen verdens ting.

hehe.. valpene lå ute på finn.no de var da bosatt på bogstad camping. en svensk familie som har stor gård i Romanie sommerstid og er litt rundtreisende i vinterhalvåret for å selge hjemmeproduserte ullgensere. jeg besøkte valpene 2 ganger før jeg hentet ham. og falt pladask for Alegro. (selv om han i valpetida har vært litt monster av og til også da )

liten bildeoppdatering. Vi har vært på hytta i Hemsedal, Alegro for første gang der. Oppholdet var supert. aktiv om dagen utendørs og rolig og søvnig innendørs. akkurat slik det skal være. hehe. Vi hadde ham med opp i stolheisen(der beviste han nok en gang at det ikke er nødvendig med unødige bekjymringer) Kanotur har vi vært på og, han har ellers oppført seg veldig flink og lydig i fjellet. På treningsfronten med lydighet har vi ikke gjort så veldig mye i det siste. Jeg forsøker nå å bruke det han lærte inn som valp under valpekurset og gjøre det til hverdagslig lydighet. Han har blitt veldig høflig til å vente på værsågod-signalet, vent, sitt og "på plass" Som triks har vi øvd litt på slalom, kunne legge ut godbiter på labbene hans i dekkposisjon og se opp på meg mens jeg gjør det. Innkalling med forstyrrelser er noe vi må jobbe mye mer med. Og for å legge til en liten utfordring så er det åpent for å komme med raseforslag her altså hva tror dere det er i ham..

intr. tema. ønsker å jobbe med det samme. samtidig syns jeg det er kjekt å bli varslet når det er snakk om fremmede/uvedkommende. hjemme på gården sover voffen nå siden en mnd tilbake ute utenfor inngangsdøra på sauen sin. Noen ganger så varsler han bare litt for tidlig.. typ folk som går for langt unna. som ikke en gang kommer i mot ham.. osv. Varslinga til hunden min har påtatt etter at mor ble tvunget til alltid å ha ham i løpesnora mens jeg var utenlands. han blir mer stresset når han sitter fast, ikke får undersøkt og ja.. det er noe jeg tror da.. (og det er ikke bare bare å bryte det mønsteret på 1-2-3 heller, må på en måte trene det inn via lydigheten før han kan være løs igjen. hvertfall når han ikke alltid skjønner forskjell på en bil i høy fart og et menneske som lett stopper opp når han løper inn i feltet og stopper forran bilen/mennesket. Han varsler skjeldent når han er inne sammen med oss. men han skal gjerne være først ved døra når det kommer noen inn. så godt tips det der med å lære ham at JEG åpner først og hilser først. så han.. veldig bra. takk for tips. Han blir ekstreeeeemt oppspilt og gira når han ser min/mamma sin bil komme hjem og vi går ut av bilen. er han ute i snora si da.. så står han å hopper opp, puster og peser og blir nesten kvalt. Det er noe jeg ikke fatter at han ikke lærer snart. for. jeg KOMMER ikke til han før han har satt seg og er rolig. men det er jaggu meg en stor prøvelse for oss begge.

hmmmmm.. dette fikk jeg også mye nytte av å lese greia her er litt mer den at om jeg jobber trener hest, eller holder på med noe, så går det kun 10 min så går bikkja lei av å henge rundt meg eller ligge ett sted.. og da bryter han fort og stikker av til møkkahaugen. Det er den forbudte favorittplassen hans. og han utnytter det HVER gang han veit jeg ikke kan se han.. typ beveger meg rundt hushjørnet eller bak en busk. da er han alt borte før jeg fatter det selv.. stedet jeg finner han er alltid møkkahaugen.. Hvis han ikke har lenke på da, så får man ikke tak i han.. han EIER den møkka(talle fra kufjøs) med slakterester nedgravd i den. Men spør du meg personlig så er det kun ett problem fordi han ikke får lov å være løs og fordi han vet det ikke er lov, at vi ikke liker det. Derfor reagerer han sånn når vi prøver å ta han i halsbåndet. det er vanskelig balansegang å finne en streng stemme som ikke virker skremmende.. Nytter ikke rope ut KOM her kommando med steng stemme.. for da blir han bare redd og løper sin vei. :S Utspekulert rakker.

Hva gjør jeg? hvordan gå frem med å fortelle ham eller vise at disse menn ikke er farlige, at de ikke gjør oss noe osv? en ting er å si fra at det kommer noen, en ting er også å beskytte meg om JEG føler meg uttrygg i en situasjon med uønskede folk som kommer osv. Det er jo positivt. men hva skal til,, eller hva gjør jeg om jeg f.eks er på den lille stranden her og det kommer menn/les store voksne karer, som kommer for å bade.. Hunden min vil ikke helt gi seg med å bjeffe på dem, løpe litt frem og tilbake.. med et snev av usikkerhet, og sørge for at de ikke kommer i nærheten av meg.. det tar kanskje 15 min før han skjønner at det er helt ok.. og da er alt som vanlig igjen. Det er kun med menn. jeg vet ikke om det har noe med faren min å gjøre(jeg har fått høre ymse historier av min mor som passet hunden min mens jeg var borte. Han er kjempe glad i kjæresten min.. brødrene mine som også er voksne karer, og han har heller ikke problemer med å kommer på besøk til familier med far i hus.. men generelt over er han usikker på menn. han tør ikke hilse på menn vi møter på tur. og menn som kommer inn i vår sone.. de er KAN være utsatt.. han er kjempe snill med små barn, store barn er han mer leken med.. damer digger han.. og menn vil han jage vekk. ute bland folk i byen osv er han fullstendig likegyldig.. drar litt mot andre bikkjer.. men folk bryr han seg ikke om.. har kontakt med oss hele veien. noen råd, tips å få? jeg kunne f.eks arrangert en trening der jeg bevisst sørger for at den eller de ukjente har en godbit.. leke og inviterer ham til å hilse på dem under kontroll. har merket at han alltid roer seg en del når man blir på høyde med ham.. altså setter seg ned.

takk for beroligende svar. Det har gått mye bedre nå.. dvs.. jeg har brukt litt mer tid.. tatt det med ro.. ikke laget så mye styr ut av det. Han har godt av å gå "bånd"turer selv også hjemme på gården da det er jo så stort. I går satt vi utenfor og hilste og så på kaninungene. Det tok han kjempe fint.

Ok, jeg vet ikke hvor jeg skal starte en gang.. men å komme hjem til en 7 mnd gammel unghund har hatt to sider. jeg begynner å lure litt på om han egentlig har gått av å bo her på gården jeg.. når han nr 1 ikke kan være løs og nr 2 blir stresset av å være utendørs her uten å kunne gå etter det som tiltrekker ham. Pappa har nemlig ikke gjort det lett med tanke på trening fra han var mindre.. Han har f.eks ikke fått mulighet for å lære at han ikke går inn i fjøset uten oss, eller dvs ta å forsyne seg av kattenes melk.. egg og annet som står i fjøset.. og han lukker ikke dørene heller, han sier der i mot at nei.. bikkja kan ikke være løs.. for han stjeler egg. Nå som han da i 4 mnd har blitt holdt borte fra det som har fristet ham.. så er det kliss kliss umulig å trene ham løs her hjemme.. ved beste annledning stikker han av.. løper rett bort på møkkahaugen finner det han vil ha og storkoser seg.. og etterpå spyr han og får sprutbæsj så det holder.. HVA er egentlig greia? jeg skjønner godt at en hund er sulten og syns slakterester osv lukter godt.. men hvorfor skal de spise seg syke? Jeg ville ikke ha sånn løpesnorsbikkje som bjeffer mot alt som kommerforbi fordi han blir stresset over å ikke kunne gå bort å undersøke tingene.. med en gang han er inne, så slapper han av med en gang.. han er med oss.. hører på oss og er supersnill. han vet hvor han får gå og ikke gå.. han er så veldig lydig og med oss når det er ro i stemningen. han tar ting på et blunk. (men godbiter gjør seff sin del :S ) og alle andre steder enn hjemme så oppfører han seg veldig høflig og er omgjengelig. Men her hjemme.. eller UTE er han superstresssa pga alle luktene.. forslag til hvordan jeg skal trene? skal jeg ta ham MED til det som frister ham slik i bånd og trene passering der.. er det andre ting som jeg bør passe godt på, eller andre ting jeg kan trene for å øke tilliten og lederskapet mitt? Jeg vil SVÆRT gjerne kunne si til hunden. NEi, det er ikke til deg. la vær.. kom tilbake i slike tilfeller. kjente jeg ble litt rådløs da han nermeste glefset knurra og freste mot meg da jeg prøvde å ta etter halsbåndet for fysisk fjerne ham fra det..

jeg så på da vetten viste meg den første kloklippen.. og det så jo latterlig enkelt ut.. og valpen var snill som bare det.. gjort på 5 min.. men jeg fortstå at det er rutine som er greia.. Jeg føler meg ikke god på kloklipp av hund i det heletatt.. hvis ikke hunden er lært opp og sitter stille og gir lappen i hånden akkurat som en from frøken som får neglstell.. nok om det. Men hun vetten sa at det også var lurt å bare ta det i en rolig situasjon.. og at man gjerne var to i starten dersom man har en spellete og eller bitete hund. Jeg har klept utallige kaniner.. og det er liksom null stress. men anderledes med hund. det må jeg si hehe