PrimaDonna

Det tredje var visst en video på 45 sekunder. Hunden vår var borte fem dager 8 mnd gammel, alt skar seg, og begrenset hvem kan passe henne. Jeg gav info ikke rykk og napp i lenke, hun skjønner ikke. Vant til nøytral nei for korrigering. Hun spiste lite første dagene hjemme, bare fra hånden. På det verste undredes jeg, trivdes hun bedre der, enn her? Før hun var borte spiste hun normalt. - Vet noen mer enn meg, angående gradvis avtrene skrekk for å røre tørrfor, og skåler med mat, de er farlige. Står den på gulvet, går hun ikke inn på kjøkkenet hvis det er mat i den. Hva det kan skyldes. Eller skrekk i det hele. Hannschäferen vår kom med likedan, var 2,5 år. Ungene satt med matskål mellom beina, matet fra hånden. Det gikk fortere, nå har vi strevd lenge. Hannen begynte spise mat av skålen, hvis vi ikke var hjemme. Det gjør ikke denne. Redselen, hvis det er, overgår sulten. Veier 24,7 kg, idealvekt er ca 26. Skal ha mer muskler også. Ikke lett, når vi må begrense fysisk aktivitet fordi hun spiser ikke nok. Har skrekklyst på mat etter lange turer. Vi har prøvd alt. Muskler har vi begynt med improvisert trekk, kan ikke løpe løs pt pga interesse fra hannhunder. Holder på å få løpetid. I starten trodde jeg vegring mot skål, også vannskål, kom av plutselig var matskål spøkelser. Men de kom senere, og har sett fire, sin egen skygge, en liten hundestatue-dørstopper hos dyrlegen, naboens papaply, det hadde hun ikke sett før, men undersøkte, paraply er ikke farlig. Bevegelse oppi trærne i vind. Mot spøkelser halser hun, og går ivrig for å undersøke, med høy viftende hale. Ok, ikke farlig, kom og se du óg. Normalt sulten morgen, ca 15:00 og et godt måltid om kvelden etter mental og fysisk trening. Leting etter tennisball i mørket i terreng er bra. Kjøpte flaske der en fyller tørrfór, holder den loddrett, hunden dytter et tau opp i flasken, da faller noen matbiter ut. Kong går fint, så vi holdt det noenlunde gående. Har tatt opp med dyrlege, er det vondt med å svelge, virker slik for meg, har tatt en videosnutt han ser til uken hvordan hun svelger. Han har sjekket for smerter i halsen, hun viser ikke ubehag. Ingen reaksjon, men kan komme av at vi har trent mye der, på la seg håndtere hvis en skulle stille til godkjenninger, og ok oppførsel hos dyrlege. Hun ble verre med mat, i etterkant av sykdom. Mulig fikk hun seg en knekk, psykisk, av å være syk. - Kan skrekk-opplevelser forsterkes, hvis en ikke føler seg "fit for fight"? - Og at det setter seg? Håper mest, det ikke skyldes fysiske skader i hals, de har hun ikke fått i vår varetekt. Jeg tenkte, neivel, du blir vel sulten en gang, du også? Og det ble hun. Stod en meter unna og så lengselsfull mot skålen, med lavt hode, underkastende. Så kom jeg på, dette har jeg sett før. Det kan ikke stemme! Denne måten å henge med hodet, foto over. I situasjonen på foto står skålen for nært, hun tar ikke mat fra hånden, men har veldig lyst. - Eller har noen sett posisjonen, i andre sammenhenger? Tar gjerne feil, jeg altså! Bare det ikke er fysiske skader. Ellers Donna er sensitiv, fører-orentert, tøff, har mye forsvar, ikke redd for noe. Gir seg aldri i kamp. Lærer øyeblikkelig :icon_cry:Og tar alt bokstavelig. Ja, det gjør jeg! Skjønte hva du mente! Er selvstendig. Gull i huset. På trening krutt, og egenrådig. Jeg skal ta to minutters videosnutt av matskål-situasjonen, ta med til trening. Spørre, har du peiling hva det kan skyldes. Med lang erfaring på all type trening, tjeneste og adferdsproblem, regner jeg med han vet grunnen. Men de vet hun er sær, redd jeg får det svaret, bare sult henne, så tror de jeg ikke har prøvd. Nok. Hvordan avvenne henne med matskål-vegring, velger jeg selv. Alle kalde tips, mottas med takk. Og hva det kan skyldes. Håper det ikke er skader i halsen. Nå skal vi snart ut med lommelykt, og tennisball snille ulven.

Føyer til, ta den under jakka, varm god fleece, la den titte ut litt, eller stikke hodet ned når den vil. Har gjort det med litt større valper som bare har stått i bur, pleier lykkes hvis de har gode gener, se verden høyt oppefra, snuse, ofte stikker bare snuten opp. Eller sovner, lydene og luktene er mange inntrykk. Når den ikke har vært ute, er det ikke rart den syns alt er skremmende. Hvis den koser seg under jakka, og sovner, gå en lengre tur. Til slutt må de tisse, og gjør det kanskje hvis en setter seg lavt ned, ved siden av de. Valpen vår 15 mnd nå, hadde aldri vært inne i et hus. Hver minste ting, eller lyd, åpne en skuff, skjære brød, lyden av knappen på vaskemaskina, alt måte tas som tilvenning, hun sov mye.

Det er selvfølgelig Kanariøyene, fortrinnsvis en av de største. Det er ikke tivoli, men flotte vannland. Sommeren er best, få turister. Vil en kombinere kulturliv med strand og turisme-fabrikkene, har jeg gode tips pm. P.S. Thailand har jeg aldri vært, og er litt langt. Men barnefamilier som kombinerer med kultur, reiser igjen og igjen og igjen.

Virkelig? Ungene lagde diplom for gjennomtenkt nettvett (Moderator): Forklarte jo til moderatorer mer om grunnen. Donna var tenkt som yngstejentas treningshund, med høye målsettinger Lære konkurranse for lydighet, spor, og forsvarsarbeid. Og at læring ville skje i Norge, hvis vi fant treningsuker vi kunne delta i. Med neste valp ville målet bli godkjenninger, og konkurranse ipo. Ingen ventet vår hund skulle i registres, oppdretter innforstått med alt, de har to kull, har ikke tenkt flere. Nå er vår hund blitt datteren til (…) og jenta justerer mål til mulig lydighetsprøve. Det krever registrering. Hundesonen er ikke første sted en havner ved søk. Og jeg svarer, - gadd du virkelig anstrenge så mye? Der vi trener tenker folk det samme, og de vet jeg spør om tilbakemeldinger her. Skulle bare mangle. Sånn, da er det vår PrimaDonna.

Ja, tenkte det. Og er enig. Nå har jeg søkt i forumet på gamle nicket. Ser jeg skrev mange innlegg her i starten. Og hvis dere ikke har en hemmelig og enklere løsning for moderatorer, så bare begynner jeg rapportere? Bare nicket skal bort. Heldigvis ser jeg alle svar og tråder, blir like forståelige.

Nå er det tennis-ball for alle penga! Den er lett og fort å slenge i munnen i rette sekund. Blir aldri lei av tennis-ball klikker-trening. Uten å tenke veldig nøye over, vi bruker 100% positivt, pluss tilbakeholdelse av belønning, under inntrening av nye ting. Hun 15 mnd, finner fremdeles på mye nytt tull og tøys og tilfeldig, som ungene plukker opp. Så vi har fått gode tilbakemeldinger. Hun blir en garantert vinner, som sirkushund.

Har ikke forsøkt redigere annet enn nylig postede innlegg til nå. Skulle gjerne slettet gamle nicket jeg hadde, i egne innlegg. Hvor andre har nevnt det i svar til meg, må jeg "rapportere" og lage arbeid for moderatorer :-( Automatisk google lagrede koblinger er borte, gjenstår å få slettet selve oppdretternavnet/gamle nick i mine egne innlegg+svar. Deretter kontakte google igjen. Personvern finns ikke, ikke engang i private legejournaler. Men nå er vi i gang å trene her, og koblingen må vekk! Må bare skrive til mod da?

Ikke helt bra her i gården :-( og resulterer i at jeg kan ikke ta opp treningsmetoder og hendelser (her vi bor), for respons på norske hundesonen. Problemet er at fb så hyppig endrer retningslinjer og innstillinger og koblingsmetoder. Plutselig kan det bli bildegjenkjenning eks. Jeg sliter med google pt for å få bort direktekobling fra tidligere nicket her som inneholdt oppdretternavnet, til mitt nye. (Når det gjelder å lage seg oppdretternavn til nick, vel, det peker pinlig mot en mulig tilbakestående person. Yngstejenta er racer, jeg satt her og tenkte, i tilfelle maks-uflaks, gjaldt et par enkelthendelser med min hund under trening. Så googler yngstejenta gamle nicket/fulle navn på hunden, utfra "hvem gidder anstrenge seg". Og der! Kom direkte fotoet her, og kobling til det nye nick! At hvem som helst kan google hele navnet på min hund er ok, og at det kobles til eier selvsagt. At en finner meg her, uten å ha forsøkt, er ikke ok. For alle gjelder, at facebook er lagd for å spre koblinger til hver minste ting du skriver, for hele verden. Folk har ikke tid å sette seg inn i endringer og stadig nye ny-ord som "veggen" endres til "tidslinje", og opplever en at ting er koblet hvor man ikke vil. Jeg er tvangsmedlem av fb, med 65 venner som ellers ville blitt veeeldig sure. Må oppdatere de om været her, og hva spiste du til middag. Alt du skriver på nettet, kan bli kjent, også mail. Jeg tenker som så, jeg skal ikke ihvertfall ikke gjøre det lett. De skal få anstrenge seg.

Det gjorde valpen vi har, 15 mnd gammel nå. Og pappan var med. Begge foreldre takler miljø bra. Pr. i dag, takler hun enhver ny ting. Har så klart med egenskaper å gjøre, men hva med "Niagara Falls"- regn, for første gang 9 mnd gammel? Voldsom lyn og torden, uteplassen blir basseng, det renner ned fra himmelen, og haglet. Står helt i ro mens det høljer ned, kikker opp i himmelen, hva er de lydene for noe, og vannet i hodet. Fikk ikke bestemt seg, passe ørene, eller titte opp. Skulle prøve redigere trådstart skulle stå "et norsk liv"… men. Da vår, nå unghund, kom ti uker gammel, hadde hun aldri vært inne i et hus før. Og jeg hadde aldri tenkt over hvor mye det er i et hus. For en jobb! Vi startet med kjøkkenet, dvs slapp henne på stuen straks vi kom inn døren, til hannen vår. Etterpå, var hun på kjøkkenet i 3 uker, med små turer rundt i huset, ellers. Ellers ble det for mye. Vi måtte tenke over hver minste ting, og lite og litt av gangen. Tenk ungene lager seg brødskive, åpner kjøleskapet. Duren starter, hva er det? Så åpner de skuffen, lyd av bestikk, skjære brødskive. Mange nye inntrykk for en liten, det. Men, det gikk jo bra, var bare veldig mye jobb.

Ja, alltid lurt å spørre sonen. Jeg landet på hannhund, har ei tispe. Tisper lukter godt, men har risiko for å krangle ille seg i mellom. Nå har jeg fått beskjed, at min tispe også vil krangle med en hann av str. XL, hun er str. S schäfer. Når han er større og yngre, vil hun stadig sette han pa plass. Vel, det tror jeg lite på, hun går godt overens med store hunder som oppfører seg slik de skal gjøre. Også XL-hanner hun ikke kjenner, og yngre, er flink å sette de på plass, med sine 25kg. Tror det kommer an på mentaliteten til hver hund, få en stabil, sosial hund, av det andre kjønn. Løpetid med hann og tispe, er mye mer praktisk enn tispe+tispe. Slått sammen dobbeltpost. Mod. Kaja

Ok takk, kose, leke, bli kjent Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Vi har ingen valpebok, siden vi ikke avler/har kull selv. Før eller senere får vi valp som vil mangle litt på sosialiseringen for et norsk (se bosted). Vår skal ha bo i familien, inne. De fleste valper her sosialiseres for uteliv, bor bl.a. med mor ute, treffer og leker med gode hunder, far, andre i oppdrettet. Den er ok. De erfarer ulike underlag, etc. Vi får lov å besøke valpen fra 4 uker gammel, to dager i uken. Det eneste jeg vet, er vi skal trene innkalling, kose med den selvfølgelig, ta den ut av kullet og ha den litt alene. Men hva mer, og når, av aktiviteter, kan vi la den oppleve? (Skulle denne vært i avl og oppdrett, kanskje)?

Hehe, ok. Sonen er i hvert fall ikke langt borte når det gjelder bedømmelse av crappy hann-schäfere. http://www.working-dog.eu/dogs-details/947467/Don-udoli-Upy-cz For meg var han en i rekken av mange andre, hadde ingen forventninger, men stanset opp , var ikke denne litt fin, egentlig? Han poster jeg bilde av. Så takk for tilbakemeldingene, ikke sikkert jeg hadde lagt ned mer energi, var det ikke for de. For står stod nemlig i kø, hos en spansk oppdretter på fastlandet.

Men da, mens bilder er postet. Eksteriørmessig, som brukshund, har noen meninger om Donna? Har sagt litt over hva jeg tenker selv. Avventer røntgen om noen mnd. Var ute etter "en frisk hund, som mentalt og fysisk tåler alt, og beskytter eiendommen og eiere". (Oppdretter lo, og skjønte umiddelbart hva jeg mente). Moren er resultat av noe en liten nisje her, gjør noen ganger. Eier av hann eller tispe, leter nitid i linjer, hvor de finner en makker. De får to kull pga av innavls-hensyn, og restriksjoner på avl videre, basert på tillit. Og ønske om et mulig kull eller to, på de beste, fra de to kullene. De er opptatt av innavl, felles oldemor er krise. Utover at de skal være friske. Mor er fra fastlandet, kjøpt til faren, som "veier 33 kg" (ideal-vekt hann for meg, men). Og hadde "kortere hale enn ønskelig". Hun er blanding av noe som er ganske vanlig, utstillingslinjer hvor det jevnlig er brukt hann fra rene brukslinjer. Fordi mange av utstilling, har hatt dårlig helse. Moren er kortere i ryggen enn Donna, hittil frisk, har gjort det bra i ipo. Siden oppdretterne er typiske brukshund folk, ipo, sier de: Hun er fra utstillingslinjer. Som jeg syns Donna, ligner ganske mye nå. Det bekymrer meg, i den grad det får konsekvenser for helse.

Om jeg ikke har skrevet mange innlegg, er destod flere tråder saumfart og lest. Og opplever klart sonen som en liten nisje, og pusterom, i en stor hundeverden, som består av mangt. Det er derfor jeg er her. Nye eiere presenterer seg, med å si at "vi mener Hundesonen.no har et stort potensiale i å kunne samle "Hunde-Norge" mer enn det allerede gjør". Uten å konkretisere hvem i hunde-norge som mangler pr. i dag. Jeg bruker såpass mye tid på hund, at jeg må samle meg der. Ja, sonen er en nisje, og åpen for alle nye, som leter etter dén nisjen. Men det er klart, jo flere klikk, jo mere penger. Samtidig, unner drivere av gode forum, hver krone. Samme med "Vi tror vi har noe positivt å tilføre". Uten å konkretisere hva positivt de vil tilføre. Slikt er ok å vite. Ekte hundeinteresse, som nye eiere presenterer seg med, oppleves troverdig. Samtidig favner hundenorge mangt. Som i alle fall jeg, ikke klarer komme overens med. Kan selvfølgelig omgås andre med ekte hundeinteresse, i helt andre retninger enn meg, ved "mind the gap." Sier lite. Det finns store forskjeller, innenfor det som omfatter lidenskap for hund. Noen kanskje kjenner kjøpereren, jeg er av typen som liker forandring, og misliker at man forandrer det som fungerer bra. Glemmer ikke ett innlegg fra et helt nytt medlem. Ca. " jeg har en tispe (xx rase)" - som har løpetid nå! "Vet noen en hann i nærheten, jeg kan parre den med"? NB, det haster! Hun har løpetid akkurat nå! - Tror du er kommet til feil forum) Presentasjonen nye eiere hadde, sa meg ingenting. Noe som bringer meg, i avvente_og_se posisjon. Det ville vært ok med en presentasjon, hva dere konkret ønsker tilføre. Som andre har sagt "Vi som flyktet til Nye hundesonen-sonen". Det håper jeg virkelig, hvis tilstander som skaper behov for det dukker opp. Jajaja, her er hundesonen et sted man løper innpå, og spør, løper ut med hundene, i hvilepausen sjekker svar. Som jeg ikke rekker svare på :icon_cry:Vi skal hjem, lage mat, søskenkrangel ordnes opp i, hvordan trente vi hunden i dag, hva endre i morgen. Håper med dette, ingen er fornærmet eller støtt heller ikke nye eiere, men forstår det, som ment: Jeg er glad i sonen, og setter pris på folkene her.

Her er terrenget Donna løper mye i. Og redningshunder må håndtere. Ligner en kalv på glattisen. Langbeint skrangle-skjelett, på treningsbanen. Litt tynn, ser ut som hun ikke har muskler. Eller si hun er lettbeint, senete, spenstig, med seige muskler, istedet for kort-type musklatur, er jeg på tynn is nå? Å se på en bruks om den er egnet for bruks, som @Gråtass sier. Der har jeg tenkt kompakte tjekkiske hanner på 40kg som det er noen av her, ikke er egnet som redningshund fysisk. Pga av terrenget. Er det feil? Noe av det første vi gjorde, var å ta Donna på skarp lavastein-underlag, løse steiner. Så søt, med forsiktig nølende skritt, ett av gangen. Rører den på seg? De lærer som oss, å se hvilke steiner sitter fast, eller kan rulle. I dag ser hun på underlaget, mens hun løper, det er flott å se. Fantastisk balanse og smidig. Innbiller meg at litt av fasongen, kommer av terreng hun har vært mye i? Veldig sterk i beina, og i det hele, tross hun ser ikke slik ut, og har god balanse. For jakt i dette terrenget, har de podenso. De har en klo ekstra. Her er potene til Donna: Sånn. Da har jeg fått postet hele TO bilder av kalven. Putter inn et valpebilde med det samme, for å vise at vi har løsere underlag også. Når en ser terrenget, arrester meg gjerne, men er alle typer bruks (utseende), like egnet for det? Sett bort fra mentalitet. Nå har oppdretter sjekket meg opp, også. Fikk whatsapp når vi ville komme og ta ny titt på valpene. Hannen sin stamtavle vil jeg sjekke litt nærmere, av nysgjerrighet. Det var et svensk bruksoppdrett på besteforeldre-ledd jeg ikke har hørt om, og glemte navnet. Her, er stamtavlen til Donnas far. http://www.pedigreedatabase.com/pedigree.simplechart?dogid=650017 Typisk her, mor og far til Donna er røntget, jeg har sett papirene, det er ikke innført i databasen.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Hyggelig med fine kommentarer. Vi har lett etter hannvalp lenge nå. En litt rolig type, til energiske Donna. Nb ikke for avl, men at de påvirker hverandre godt. Tenker du har litt rett der ja. På alle måter fin hund. Ja. Og å finne valp her, er en heller slitsom affære. Og har i perioder har vurdert importere fra Norge. Men Donnas var ok, vi har ulik tenkning om mye, men om avl, tenker vi likt. Rekker ikke svare de jeg ville her, men bra dere likte hannen. Håper ikke oppdretter blir sur, verst for meg i såfall. Men det blir han ikke. Vi var der snarest, og spør neste gang om hannen har tidligere kull, og vil vite hvordan det har gått med valpene, ang helse. Så får vi se, det er én hann i kullet så, men inntil videre virker det bra, de er bare litt over en uke nå.

@Margrethe: Jeg våget ikke spørre, i fare for å røpe uvitenhet. Han sa vitterlig "ja, hun vant fineste hund i utstilling for bruks". Som svar på mitt spontane -for en nydelig hund! Og for et gemytt! Jeg har aldri hørt om beste utseende, i bruks. Som om det er en egen type. Må innrømme jeg tenkte, er det lokal moro, eller noe formelt jeg aldri har hørt om? Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Vi har vært og sett på et kull. Valpene er seks dager gamle. Og tittet på moren og faren, det er verdifullt her. (Se bosted). Er det noen som har kommentarer til hannen sitt utseende? Bare inntrykket av utseende hans. Edit: Spør, fordi jeg mangler grunnlag, utover å enten kjenne jeg er lunken, eller umiddelbart tenke, oj! Det var en flott hund. Her er moren til kullet, hvor hannen er far: Hun har vunnet utstilling for bruks. Veier 26 kg, er tjekkisk. Herlig gemytt. Hannen var stødig. Fin overfor Donna´en vår. P.S. Flekkene han har over øyne og på snute, er skader.

Det blir ingen valp, fra dette kullet. Har jeg bestemt. Ingen kommentar forøvrig. Men har ikke med størrelsen å gjøre.

Takk for forslag om bøker. Og ja, skjønte hva du mente, Du sa jo også, lese med et litt kritisk blikk. Teori trengs skal en komme noen vei. Og nødvendig, for å kommunisere godt med "proffene", de som har trent hund i mange, mange år. De bruker begreper jeg ikke vet hva er. Og venter ikke de skal ha tid, å forklare hver bidige ting. Og de bruker tyske kommander platz, fus, hier, det går trill rundt Edit: Da er det ressursforsvar Donna har, @Malamuten, overfor kattungen. "Angrep" kattungen en gang han kom inn i kjøkkenet, Donna hadde er sak, hun fikler mat ut av, noen biter lå på gulvet. Og kattungen snuste på, hvorpå Donna røk nesten på, overfor oss har hun aldri vist noe av dette. Nå skal vi ut på tur!

Bare så det er sagt, hun får tisse under løpetidjeg er ikke helt sånn firkanta, som det kanskje høres ut. Har tenkt, det er et instinkt, de har behov for å gjøre det, naturlig. Legge ut lukt til hannhunder. Under første løpetid, tisset hun her og der på langturer. Men aldri ellers, det er tre ganger om dagen, for den damen. Men har vel hatt god blære alltid, siden hun ble fort stueren.

(Hysj, dette sa jeg ikke). Men har aldri skjønt det med dominans, aldri har skjønt hva det er i praksis, -hvilken adferd, viser en hund, i adferd, som kan knyttes til "dominans". Og har lært mer her i tråden. Knyttet til usikkerhet, aha! Så leste jeg ei bok, forøvrig har lært mye av! (Järverud) dominans stod knyttet til iniativ. Og dét, måtte en ikke la en dominant hund ta (iniativ) ´for da! Stod du på et visst tidspunkt, plutselig med en hund, som bruker tennene for å få makta. Jeg fikk sjokk, skal jeg miste henne da, og når? I 18 - 24 måneders alderen? Vi hadde latt henne ta mye iniativ vi, ville bare bygge opp under selvtilliten hun har, hennes iniativ, for at hun skal føle seg inkludert, fullverdig i flokken, kommer hun med ball, har ungene gjerne trent avtalte ting oss i mellom, hvor ball er inkludert, men aldri mye. Og også bedt henne legge seg, hvis det ikke passer dem akkurat da. Mye av hva hun har tatt iniativ til, startet av seg selv, er ting vi har utviklet videre. Hun blir overlykkelig av det. Hun har aldri yppet seg overfor oss, annet enn litt valpetøys i 8mnd alderen, da tok hun en sko, løp i stua, dere får ikke tak i meg. Det er ikke lov, vi sendte henne ut to minutt (verste hun vet), og har aldri gjort det mer. Men jeg fikk skrekken av det med iniativ, vi må ikke la henne ta iniativ! Vel, hun begynte med en del underkastende signaler, så droppet det, og gikk tilbake, til som vi til før hadde gjort det. Vil jo ha en stolt, selvsikker schäfer! Ellers føler jeg også på, at faren hennes har gjort det bra, likeså moren, i miljøet knyttet spenning til henne. Og blir følelende, det står ikke på hunden. Og det er sant også. Utfra hva hun vist til nå. Potensiale for å gjøre det bra i IPO og særlig lydighet, pluss, håper hun vil bli min vei inn i redningshund-miljøet her (jeg, lære). Hun er utholdende i søk, og pløyer åkeren med nesen. Konsentert. God nok å trene med. Når jeg har fått funnet ut om de bruker støt ved feilmarkering, ingenting forundrer meg her på øya. Har en følelse av at hundene her, ikke er verdens beste søkshunder. For å si det overtydelig, det har jeg sagt i trenings-miljøet også: Vi vil vinne premien verdens lykkeligste hund, den som liker best av alle, å trene. Og gull i tull og tøys, hun har sin egen agenda, som da hun syns det var nok dressur. Kikket søtt på trener, reiste seg, gikk mot bilen, hoppa i buret…(hvor hun pleier hvile fem minutt før bite-treninglek) Alle lo, - nå må figuranten se å komme seg på banen! Jeg elsker det med henne. Litt egenrådig, og lydig når det gjelder, innkalling. Løsningsorientert. Hvorfor løpe bort til alle teltene, når jeg VET hvor mannen står, (og jeg får lyst å rive meg i håret) - men vi trener med en koselig, humoristisk gjeng, som også elsker også sine hunder, og særegeneheter. Undres om hun noen sinne vil score konkurranse-poeng. Men tror? Hun er bare femten mnd, og har trent (konkurranse-program) i 10 uker.

Takk Margrete! Ja, hehe, når vi går tur, vil også jeg, nyte turen. Og det blir så som så, har en hanner eller tisper, som stadig vil stoppe, snuse på andres hundetiss, eller tisse selv. Men Når det gjelder parken, til @Benedicte óg, gir en liten forklaring der, det er mye asfalt akkurat rundt her. Parken er fem minutt unna, det er et fint sted å gå fordi det er, gress, murer og benker hun elsker hoppe over, med mykt gressbunn, passer at vi tar litt hopping der. I parken et er mange andre hunder å overse, noen har hun lov å hilse på, unger som leker og skråler, sykler, fotball. Ja, et fint sted å erfare, å tusle rundt uten å la seg merke med alt ståket. Pluss det er vår "snusested" i langline. Masse spennende hundelukter og alt mulig. Et eldorado av ting å finne ut av. Der har hun lov, å tusle rundt og bruke nesen. Imidlertid er hunder (pr definisjon) forbudt i parken, en del eiere, eller løse hunder, bæsjer i parken. Når voksne ser en hund sette seg ned, er det. "Hunder har ikke lov å være i parken"!!!! Det er derfor, jeg ikke vil hun skal tisse der, de ser ikke forskjell om hun bæsjer, eller tisser, og vet ikke at jeg har den norske uvanen, med hundeposer i lomma, og jeg plukker allitd opp. Hvilket løse hunder ikke gjør, heller ikke hunde-eiere flest. Så skilir barna deres i det. Uuuuff, det canariske hundelivet. Du må bare bli vant til alle de uskrevne reglene. Dette er en 100% beskrivelse av Donna. Selvsikker i enhver situasjon (til nå), ikke redd for noe som helst. Unntatt, den minste fornemmelse i kroppen, ikke redd, men sørgelig syk, "jeg ligger på det siste", skremmer vettet av meg og dyrlegen - ennå! (I trening yter hun 100%). Siste nå, er at hun har fjernet en hymen (sier dyrlegen) jomfruhinne, som er altfor tykk, han har aldri vært bort det før. Men hun fikk infeksjon i skjeden i etterkant av løpetid. Nå "kjenner hun noe" med antibiotikakuren… Glemmer ikka da hun løp ned på treningsbanen første gang (ja vi trente henne 1 - ett år alene), for å få inn grunnleggende lydighet, og viktigs av alt, kom / hit, i alle mulige situasjoner, så har hun mye jakt, det trente vi så mye at… . -For å unngå dette støt-pigg greiene. Hvis de ser ved selvsyn, hun ikke trenger det så… Donna trodde hun ble sluppet løs på skogstur, hvor hun aldri før hadde vært. Og yippi, en haug med lekekamerater også! Virket som en total-uoppdragen hund . DEr lå de andre og trente pa fellesdekk, følte jeg ville synke i jorden!! Men, det er hvordan hun møter enhver nye siituasjon, er kort overblikk, masse iver, høy leken hale som vifter av glede, bare positive forventninger, til andre hunder og folk. Tja, det med folk, der diskriminerer hun, det er ikke alle hun liker. De blir oversett, de er luft. Da fikk vi lønn for jobben - Hit, og Donna kom, som en pil, satte seg (pølse?), og la seg ned. Imidlertid, kan hun skape strøbbel overfor enkelte eldre tisper, skal studere disse tispene nærmere, etter denne tråden. Det er også eldre tisper, hvor hun ikke ypper seg. Som to eldre beagles-damer, de leker Donna alldeles utmerket med, hermer etter snusingen deres etc, og de går fredelig bortover i "flokk". Takk! For alle innspill her! (Takk meg selv for å stille "dumme" spørsmål") Men får ganske mye igjen for det da . Tusen takk! Og tar gjerne mot fler!