Krelise

Gratulerer! Fiiine, flinke Thorvald

For en tråd! Sitter på kontoret og prøver å le så lydløst som mulig, men det er ikke så lett!

Så en gang en fyr som sykla (i sentrum) med hunden i flexi og pigghalsbånd. Det er feil bruk av flexi det..

Vel, ja Det er derfor jeg sier "egentlig enkle". De er ikke krevende, men det er likevel vanskelig å anbefale dem til en inaktivt liv fordi de liker og trives med mer enn de krever. Dermed virker det som en påstår at enkle raser er krevende. Edit: kronglete forklart, men håper du skjønner hva jeg mener. Det er vel egentlig en kommentar til diskusjonen om at så mange framstiller vanlige familiehundraser som kjempekrevende.

Det er kanskje litt det folk mener når de/vi beskriver egentlig enkle raser som "krevende". De takler og tilpasser seg fint et inaktivt liv, men nå en ser hvor mye de liker og blomstrer, og klarer av, noen tror jo de ikke gjør det, med mer aktivitet, så er det vanskelig å anbefale dem som sofapoteter. En annen ting er jo gemytt. Som jeg sa lenger opp, selv om en rase passer i aktiviseringsbehov er det ikke sikkert den passer i væremåte. Vaktinstinkt, engasjement i eiers gjøren og laden, kontaktbehov, reaktivitet, lydnivå og mye mer er jo også ting som varierer veldig og som kan gjøre en rase mer krevende enn en kanskje skulle tro ut i fra størrelse eller behov for tur.

Altså, alt blir jo for "krevende" hvis en legger aktivitetsnivået på det absolutte minimum Ingen av rasende som er nevnt her ser jeg på som særlig krevende i det hele tatt. De blir bare framstilt slik i kontrast til noe som ser ut til å være svært lite aktivisering (Det er mulig du underdriver for å unngå en for krevende rase TS, og det er jo forsåvidt bra, men det gjør det litt vanskelig å se hvilken rase/hund som kunne passe ) Det er jo ikke heller bare hvor mye tur/trening en hund trenger som "definerer" hvor krevende den er. Personlighet spiller også en rolle. En væremåte jeg vil se på som anmasende og stressende, vil andre synes er sjarmerende og morsom for eksempel, selv om hunden får en passende mengde aktivisering.

Vil gjerne ha hurtta fleecejakka.

Hvis golden er for mye ville jeg droppet pinscher også. De kan være svært aktive og "kreative" som unghunder, og er ikke nødvendigvis de enkleste å ha løse. Det er selvstendige hunder som kan ha ganske stor radius. Hva med Berner? Edit: For stor selvsagt. Teflonhjerne Og kanskje noen helseissues.

Takk for svar. Langline kan jeg prøve, men ser for meg at det blir surr med hunder som skal leke. Men som sagt, kan prøve Funker det er det jo supert.

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari) Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Nydelige bilder

Så flink!

Fordi han er unghund kanskje. Pax satt med stellet ute fra tid til annen som unghund, men nå har han sluttet med det. Heldigvis

(Min utheving) Og her er mye av kjernen i rovdyrkonflikten tror jeg. Ulikt kunnskapsgrunnlag, og (i mange tilfelle, ikke nødvendigvis ditt tilfelle) mangel på respekt for andres erfaringer. Da jeg gjorde feltarbeidet til masteroppgaven min, som handlet om hvordan det er å leve med bjørn tett på, var det nettopp slike utsagn som dette, fra forvaltning og rovdyrforkjempere, mine informanter hadde størst problemer med. Synet på forskningsbasert kunnskap som den eneste legitime kunnskapen. Mye erfaringsbasert kunnskap går på tvers av det forskere sier, og når det skjer er det stort sett den forskningsbaserte som blir hørt av forvaltere og andre. Når noen opplever virkeligheten anderledes i praksis blir de latterliggjort og kalt hysteriske. Min masteroppgave handlet om å leve med bjørn, og selv om jeg skal være forsiktig med å overføre funnene mine direkte til ulvedebatten, har flere andre forskere funnet mye av det samme i sin forskning på ulvedebatten (f.eks Krange og Skogen i mange artikler, har desverre ikke linker lengre). Men flere av informantene fortalte uppfordret om møter med ulv. En fortalte f.eks om da kona hans og ei venninne møtte på ulv da de var på vei hjem fra tur i skogen. To ulver fulgte etter dem og sirklet rundt dem over lengre tid. De var på det nærmeste et par meter unna. De opplevde episoden som svært ubehagelig og skremmende. Jeg har ikke noe "bevis" for at dette er sant. Men jeg har heller ingen grunn til å tro at mannen ikke snakket sant. Slike episoder og fortellinger regnes ikke med, når forskere kommer fram til "sannheten" om ulv. Slike erfaringer forteller folk som lever i områder med rovdyr at forskernes kunnskaper ikke nødvendigvis stemmer for all ulv i alle situasjoner. Og hva da i neste situasjon? Og neste? Disse ulvene var jo åpenbart ikke sky, og unngikk folk. Og det er slike, kanskje "unormale" situasjoner som er hverdagen til folk, som de skal leve i. Folk får problemer med å stole på denne forskningsbaserte kunnskapen, når de opplever at den ikke stemmer for dem i praksis. Det er mulig "Bygdafolk imot ulv som sprer frykt og skremselspropaganda gir kun ris for egen bak", men rovdyrforkjempere som avfeier andres kunnskaper og erfaringer som hysteri gjør ikke sin sak noen tjeneste heller. Det bidrar bare til å grave skyttergravene dypere og gjøre frontene hardere. Rovdyrpolitikken har et legitimitetesproblem blant store deler av befolkningen som bor der rovdyra skal være. Og ærlig talt, det skjønner jeg godt. (og bare så det er sagt, jeg er for rovdyr i norsk natur jeg) Edit: la til noe.

Gratulerer Marie og Øivind edit: stavefeil

Er ikke nødvendigvis uenig der. Poenget mitt er at det skjer at ulv tar hund på gårdsplass. Hermes sa det aldri har skjedd. Det er feil. Mye av argumentasjonen til rovdyrforkjempere går ut på å latterliggjøre frykt mennesker som bor med rovdyra føler. Blant annet med å si at "angrep aldri skjer", "ulven/bjørnen er et sky dyr som unngår mennesker" osv. Da er det jo ikke så rart de som faktisk opplever AT det skjer har vanskelig med å ha tillit til forvaltning og rovdyrforkjempere.

Det var da bombastisk Hermes. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=259312 Edit: breton kom meg i forkjøpet gitt.

det ble jo helt feil sitat.. ElZorro, lykke til!

Jeg synes ei uke prøvetid er for kort. Særlig siden det er noen spesielle ting du vil bli sikrere på i.f.t både helse og gemytt. Jeg ville bedt om minst en mnd prøvetid om det i det hele tatt skulle vært aktuelt å vurdere denne hunden, om hun er slik du beskriver. Men det er nå meg. Lykke til

Så flott Marie Heiaheia!

Har også togokløven, og den har jo brystsele. I følge seleverkstedet er brystreima festet litt høyt for at den ikke skal hindre skulderfriheten. Har ikke merket noe problemer med det i forhold til pusten, men så får han ikke trekke i kløven heller.

For min del så er det ikke egoboosting jeg vil unngå ved å få vekk overdreven markering og tisseflekkmani. Jeg vil unngå selvforsterkende griseatferd, og at han stopper hver 5. meter når vi går tur. Førstnevnte er ekkelt og sistnevnte upraktisk. Akkurat på første tissetur på morran og siste før kvelden får han snuse og tisse oftere, men ellers er det kraftig innstramming på begge deler for tida gitt.

Mentalstimuli og utfordring kan jo fint kombineres med fysisk utfoldelse Rusle i valpens tempo til f.eks butikken eller annet egnet sted, sitt en liten stund å se på livet, evt lek litt kanskje, og så rusle hjem igjen. Da blir det masse inntrykk i valpehjernen og fin miljøtrening i samme slengen som en liten tur.

Jeg har vært for slapp på det, og det betaler jeg for nå Nå skal det sies at Pax begynte å løfte på beinet omtrent før han ble ordentlig husrein, så jeg ville ikke begrense tissingen for mye i starten. Ville jo at han skulle tisse seg tom, så jeg slapp å gå ut med han med en gang liksom. Så ble det en veldig glidende overgang hvor jeg var alt for sløv og/ eller usikker på hva som var hva, og nå har ejg en hannhund som er en skikkelig tissenisse. Ikke kult. Altså, han tisser ikke inne, på tingene til folk og sånt. For all del. Men det er mye og ofte markering på tur, også i bånd, og han er veldig opptatt av tisseflekker. Han har aldri fått lov til å sleike og klapre på tisseflekker, jeg har sagt nei og dratt han videre. Men det har tydeligvis ikke vært nok. Så nå har jeg innført naziregime de siste ukene. Spesielt på slikking/grising, men har også strammet kraftig inn på markering. Og det hjelper. Sakte riktignok men det går i hvert fall riktig vei. Men herregud så kjedelig trening da gitt..!

Gratulerer Soelvd!