Krelise

Haha, for en tråd Pax har et veldig diskret rumpehull syns jeg, til tross for kort pels og hale som stort sett bæres høyt. Alltid vært veldig fornøyd med akkurat det faktisk, hehe. Har sjelden vært noe som har kommet opp i samtalen da, når en snakker om hva en liker ved bikkja

Det er vel en tommelfingerregel at kløven ikke skal gå bak det bakerste ribbeinet (samme regel gjelder forøvrig for sal på hest). På bildet av Krilo ser det ut som den kanskje gjør det, men bilder kan jo lyve Går den for langt bak kan den (med vekt i) presse på lenden som er noe svakere enn den fremre delen av ryggen og skuldrene. Edit: quoten forsvant!

Joda, det er sant. Men denne typen argumentasjon går igjen i denne debatten (både i denne og andre tråder om dette temaet her på forumet, og ellers) og jeg synes det er synd. Det ødelegger så mye for en ellers interessant diskusjon. (edit: la til et par ord)

Når ulveforkjempere drar fram eksempler på sørpefulle jegere som oppfører seg som tullinger, skyter jakhunder og hverandre, da er dette representativt for hvordan alle jegere er, og argumenter om at disse er unntak avfeies som naivitet og forherligelse. Når ulvemotstandere trekker fram tilfeller av ulv som har tatt mennesker (og hunder), da er det unntak. Eller hundeeiers feil/ lenge siden/ langt vekk/ sett inn det som passer. Evt det blir ganske enkelt ignorert eller ikke trodd. Fascinerende. Rovdyrdebatten er i utgangspunktet veldig interessant, og jeg er for rovdyr i norsk natur. Det er bare så synd at man skal drive å idiotforklare alle som ikke er enige med en selv.

Ser du skriver mellomstor til liten, så hva med pinscher? Jeg anbefaler egentlig aldri rasen slik på forum, men du har erfaring med terrier, vurderer DP og liker hunder med personlighet og egne meninger Pinscheren er atletisk og vil ikke ha noe problemer med noen av aktivitetene du lister opp. Tvert imot vil den nok stortrives med det Det eneste er at de ikke har underull og vil trenge dekken når det er veldig kaldt og i sur vind/regn. Men dette varierer med pelskvalitet, noen har tettere pels mens andre f.eks kan være nesten nakne under buken. Det har nok også litt med tilvenning å gjøre, at en ikke lar de få lov til å dyrke primadonnafakter. Min har blitt mye mer tolerant ovenfor regn nå når han er voksen enn han var i sin "dramaqueen" tenåringsperiode Men høljer det skikkelig trives han ikke uten dekken. Rasen er generelt frisk, men sjekk at oppdretter øyelyser og HD - røndtger hundene. Det er noen tilfeller med allergi/hudproblemer så det kan være lurt å forhøre seg om dette også.

Det er nok lurt å starte med å venne han til å være igjen i et annet rom ja. Flott at det går bra Vi har også god erfaring med iHarmoni, om ikke så radikalt som en over her beskrev. Varierer sikkert fra hund til hudn hvor raskt og effektivt det er. Ok. Nei hvis han ikke bryr seg om det så er det jo ingen vits. Kanskje de blir mer aktuelt etter hvert når han blir mer vant til å ikke være med dere hele tiden. Høres ut som en god plan. Lykke til Tips: Bruk Mulitisitat/Multiquote- knappen så får du samlet alle sitatene i ett innlegg

Høres ut som du har fått en puberterslus i hus Tenåringer kan være en håndfull. Han er jo i rette pubertetsalderen nå, og vil være det en god stund framover. Enig i at dere bør fortsette å la han omgås andre hunder, og gjerne hannhunder om det går bra. Men unngå hunder på samme alder som han selv (og kanskje særlig hannhunder). De har gjerne de samme utfordringene som din går igjennom nå, og er ikke modne nok til å takle tullfaktene hans på en god måte. Din bør ikke få flere erfaringer i å bråke med andre hannhunder. Voksne, godt sosialiserte og stødige hunder er gode å omgås. Du skriver jo at det har gått bra, og det er flott Jeg ville også holdt meg til faste omgangsvenner for hunden din. Det er ikke nødvendig å stadig møte fremmede hunder, i hvert fall ikke i den fasen din unghund er i nå. Når han er voksen, har modnet og "landet" og forhåpentligvis blitt en grei herremann, kan dere prøve dere i hundeparker igjen. Men for en periode nå ville jeg holdt meg til faste, stødige hunder dere vet takler pubertetsoppførselen hans og kan gi han positive erfaringer.

Har han noe å tygge på når han er alene? F. eks en frossen Kong med leverpostei, et griseøre eller noe annet snacks.

Jeg bestemte meg for å tenke litt omvendt på det da min var valp. I stedet for å trene på å være alene, så skulle jeg lære han at jeg alltid kom tilbake. Jeg plasserte valpen i en valpegrind på soverommet, ved siden av senga mi. Det var der han sov om natta også. Han fikk en tyggepinne. Så la jeg med på senga og leste. Når Pax var godt opptatt med tyggepinnen reiste jeg meg, uten å se på han og gikk helt normalt ut av rommet, la døra inntill, åpnet døra, gikk inn og la meg på senga og leste videre. Døra var bare såvidt lukket et halvt sekund, jeg slapp ikke engang dørhåndtaket. Jeg overså valpen totalt både når jeg gikk ut og når jeg kom tilbake. (Tok gjerne med meg bladet og leste mens jeg gikk) Dette gjorde jeg en to-tre ganger, før jeg slapp Pax ut av valpegrinda og vi gikk sammen ut av rommet. Passet på at han opptatt med tyggepinnen og rolig også når vi avsluttet. Gjennom hele treningsøkta overså jeg valpen, snakket ikke til han og så ikke på han. Overså også nar vi avsluttet og gikk ut sammen. Poenget var ikke å være alene, men at han skulle erfare at selv om døra lukket seg bak meg så kom jeg alltid tilbake, og at dette var en helt normal hverdagsgreie det ikke var noe poeng å gire seg opp av. Hele seansen varte kanskje 10-15 minutter. En slik kvartersøkt gjorde jeg en til to ganger for dagen en stund. Alltid når Pax var rolig og avslappet fra før. Økte veldig gradvis hvor lenge jeg ventet før jeg gikk inn igjen. Når vi var oppe i ti minutter begynte jeg også å ta i ytterdøra (uten å faktisk gå ut) før jeg gikk inn på rommet igjen, slik at lyden av døra skulle bli normalisert, og ikke bety at jeg "forsvant". Etter hvert gikk jeg helt ut og så inn og så videre. Kanskje litt i overkant omstendelig for mange. Men jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle gjøre det, og utsatte det derfor ganske lenge. Han var vel ca 5 mnd når vi startet treningen. Han var ikke redd for å være alene (hadde ingen erfaring med det), men veldig vant til å være der jeg var. Separasjonsangst er også et ikke uvanlig problem i rasen så jeg ville safe mest mulig. Hadde han reagert allerede når jeg reiste meg hadde jeg startet med det. Reist meg, lagt meg ned igjen og lest videre. Slik at han skulle erfare at det ikke skjedde noe bare fordi jeg reiste meg. Kanskje hatt bare slike repetisjoner de første øktene helt til han slappet av selv om jeg reiste meg. Kankskje noen tips og idéer her? Lykke til i alle fall

Fine bilder, og nydelig den lille svarte der Ang det med hestene. Å binde beina slik er ikke så uvanlig her heller, men da på tur i fjellet f.eks. Som en erstatning for inngjerding om natta hvis en ikke vil dra med seg gjerdemateriale. "Fotlenkene" kalles heller, og med tilvenning er det ikke farlig eller skummelt for hestene. Det varieres mellom å feste dem på to eller flere bein. Når det er sagt aner jeg jo ikke hvordan det er gjort på disse hestene. Og de skal jo selvsagt ikke gi noen form for gnagsår.

Jeg er en av dem som reiste til Sverige for å gå MH, men det var ikke pga noen antatt kvalitetsforskjell. Hunden er kjøpt i Sverige, og oppdretter arrangerte for hele kullet. Sier ikke at alle drar av den grunn, men litt drøyt å anta at folk reiser dit pga lav kvalitet på beskrivelsene her i landet.

Gratulerer med småtten Blir spennende og følge dere, blir mest sannsynlig kortis på meg og neste gang

En ting jeg gjorde da jeg ville finne ut mer om rasen jeg endte opp med, pinscher, var å finne fram til raseklubbens nettsider, nettsidene til oppdrettere, hjemmesider og blogger til eiere av rasen osv. Av samme grunn som Aslan nevnte over her holdt jeg meg til nordiske nettsider (i tillegg til at jeg ikke kan tysk ) De ulike sidene/bloggene ga jo litt ulikt informasjon og inntrykk, men endel fellestrekk var det jo, så et visst inntrykk av hverdagen og utfordringer med rasen kunne jeg danne meg. Videre medte jeg meg inn i raseklubbens diskusjonsforum på nett og leste alt jeg kom over der. Neste steg var at jeg inviterte meg selv med på rasetreff og turer her i byen. Da fikk jeg møtt flere ulike individer av rasen, snakket med eierne og fikk nyansert inntrykket jeg satt med. Det var uvurderlig. Jeg møtte også opp på utstillinger og valpeshow av samme grunn. Det var helt uvurderlig å få se med egne øyne hva som mentes med beskrivelser som "intens", "aktiv", "vaktinnstinkt" "selvstendig" osv. Folk legger ulike ting i de samme uttrykkene. Etter hvert sendte jeg også mail til ulike oppdrettere og spurte og grov om deres hunder, om rasen generelt, om avlsmålene deres osv. Jeg vil også anbefale å bruke NKK sine nettsider som et utgangspunkt for rasestandarder, oppdrettersider og for å finne terminlister for utstillinger og andre arrangementer. Amerikanske samlesider o.l. ville jeg ikke tatt så veldig alvorlig Lykke til

Jeg vet ikke hva som er vanlig praksis, men jeg tenker at det kommer jo an på hva en som kjøper er villig til å betale for. I dette tilfellet synes jeg 6000 er eh helt grei pris, jeg hadde også vært villig til å betale mer. Som jeg tenker: En cavalier er i utgangspunktet en fin familliehund. Problemet med rasen er helseutfordringer. Det er den ene store reservasjonen jeg hadde hatt mot å anbefale en valp av rasen til f.eks et familiemedlem på jakt etter en snill, enkel og grei hund. Her har vi en voksen (men fortsatt ung) frisk hund (med papirer og oppdaterte helsetester som dokumentasjon). Den har etter sigende ingen atferdsproblemer eller lignende. Hunden er ikke trent til jakt, gjeting, LP eller slikt, det er sant, men det er jo heller ikke det den kjøpes som. Til sitt formål som familiehund er den (etter hva som er opplyst i denne tråden) ypperlig, og det synes jeg er verdt å betale for. Nei, den kan ikke få valper, men den kan gi mye større helsemessig trygghet enn en valp av rasen kan. Så da spørs det kanskje hva en ser på som fysisk feil/mangel.

Hehehehe, huff, valper er oppskrytt Vil bare si at det er helt, helt lov til å angre og være fortvilet. Jeg likte ikke valpen min i starten jeg. Tok en stund før jeg gjorde det faktisk. NÅ kan jeg se på bilder at han var søt som liten, men da det sto på som verst var han ikke mye søt altså Ellers, sier som de andre, det høres ut som han kjeder seg. Ta han med ut og bruk energien hans der. Det er ikke han som bestemmer når han skal inn igjen, der er det du som gjør. Gå et stykke, i hans tempo så klart med han mest mulig løs (eller i langline) Har du tilgang til skogsterreng så bruk det, helst utenfor sti. La han utforske nye steder, se på livet utenfor butikken, la han hoppe opp på steiner og benker, tren balanse og kordinasjon. Tren kontakt i nye miljøer etter som han blir klar for det. Korte økter så klart. Har du prøvd å dyppe et håndkle i vann, fryse det ned og gi det til han? Mange valper liker å tygge på slike, kjøler ned kløende tenner. Som nødløsing, så jeg kunne spise middag, gå på do og sånt i fred, så bandt jeg han i sofaen. Han gikk løs på sofaen, så da festet jeg en plastplate som beskyttelse. Han prøvde å tygge seg løs, så jeg byttet ut båndet med en tynn kjetting. Han tygde på gulvlista, så jeg smurte den med tabascosaus. Til slutt lærte han å legge seg til å sove når han satt fast der. Senga si fikk han ikke bort til seg før han nesten sov, ellers herjet han med den. Ellers brukte jeg kompostgrinder til å gjerde vekk møbler, tv med ledninger osv så jeg ikke trengte bekymre meg for det. Hold ut, det blir bedre

Før vi fikk garasje, hadde vi bilen stående på felles parkeringsplass utenfor blokka her. Hadde jeg sett noen la bikkja si pisse på bilen vår, dekk, felger eller hvor som helst, hadde jeg blitt fly forbanna. Makan! Litt fordi det er ekkelt med piss på tingene sine, men mest fordi frekkheten og mangelen på respekt hadde vært veldig provoserende. Jeg skal ikke påstå at det ikke har skjedd uhell, f.eks forrige helg markerte Pax på trappa på hytta til noen venner av oss. Jeg ble dritflau og passet selvsagt på som en hauk at han ikke skulle gjøre noe slikt igjen. Han prøvde ikke heller heldigvis, det var bare den ene gangen. Men som en hovedregel får han ikke tisse på hagegjerder, biler, søppelspann, blomsterpotter, prydbusker, parkbenker, fotballmål osv. Skulle bare mangle. Vanlige hekker, lyktestolper, trær og busker langs veien og i grøfta er greit.

Halvstrup. Vanlig fast halsbånd kommer han seg ut av.

Det skapet har jeg og studert. Ganske fascinerende Pax spiser også mye rart, men heldigvis går det meste rett igjennom, og det som ikke gjør det spyr han opp igjen.

Flott goldengutt Og velkommen til Sonen

Jeg er også en av de som ikke lar hunden min hilse på fremmede huder vi møter på tur. Dette er fordi han får slike vanvittige forventninger til andre hunder og dermed girer seg veldig opp når han ser dem (hvis har får lov til slik hilsing). Jeg ønsker heller at han skal passere fint og rolig og helst med fokus på meg. Og det er han nå ganske så flink til Sosialisering av valper er viktig, men det må være riktig sosialisering. Det er mye bedre å møte andre valper og trygge voksne hunder valpen får bli kjent med over flere ganger. Så kan dere gå turer sammen og hundene kan bli kjent med hverandre. Som en sammenligning: En sosialiserer ikke (menneske)barn ved å leie de nedover gata og la dem hilse på alle fremmede en møter. Det hadde jo blitt bare stress og ganske absurd En lar de bli kjent med andre barn over tid, og utvikle vennskap. Som f.eks i barnehage eller ungene i nabolaget. Med hund kan det være vanskelig om en ikke kjenner mange andre hundeeiere, men et valpekurs er et godt utgangspunkt

Flotte!

Først: jeg mener at moderatorrollen bør være slik den er i dag, altså at de er helt vanlige brukere inntil de skriver under med "moderator nick". Edit: Jeg synes heller ikke de har noe større rollemodellansvar enn en hvilken som helst annen bruker. Men jeg ser også at det kan føre til misforståelser noen ganger. Hypotetisk eksempel: Hvis jeg lurer på hvordan en regel tolkes (f.eks om en formulering vil være over streken) og så ser jeg at en bruker som også er moderator har skrevet noe jeg vurderer som tilsvarende, så tenker jeg at da er det lov. Jeg antar lett at en bruker som også er moderator har forstått reglene riktig. Om jeg da blir moderert på min formulering/innlegg kan jeg da oppleve det som urettferdig. Det er fort gjort å glemme at en moddis også kan ha misforstått/ glemt seg i farta, eller at andre ikke vurderer de to formuleringene som "like ille"/tilsvarende. Og igjen er vi tilbake til at folk oppfatter og vurderer innlegg og formuleringer forskjellig, og det er umulig for moderatorene å ta skikkelig stilling til ulne ting som sleivspark og spissformuleringer uten at vi som brukere faktisk rapporterer det vi synes er over streken.

Tja, som et ikke veldig aktivt medlem så kan jeg jo svare litt her da. Jeg ble medlem av forumet i .. ehh.. 2006, og har lest her inne nesten daglig siden det (nesten litt sjokkert over meg selv der ja ) Jeg skriver ikke veldig mye, men det er mest fordi jeg er lat, og fordi jeg synes jeg har mer å lære enn å bidra med Tonen på forumet skremmer meg i alle fall ikke, hehe. Jeg synes ikke det er noen "slem" tone her på sonen. Personangrep har jeg jo sett, men sjelden. Tvert i mot syns jeg folk generelt er hyggelige med hverandre. Det hender jo selvfølgelig at det kan gå ei kule varmt i diskusjonene og mange kan bli ganske skarpe i formuleringene. Men det er jo stort sett diskusjoner/krangler "de gamle traverne" imellom, de kjenner hverandre, vet hvor de har hverandre og tåler såpass. Det kan nok se voldsomt ut utenfra, men oppfattes ikke nødvendigvis slik av de som deltar. Det er jo også noe med å ikke tolke alt i verste mening, og ikke gå i forsvar bare noen er uenige med en selv. Når det gjelder nykommere syns jeg for det aller meste de blir tatt godt i mot. Jeg vet ikke hvor mange zillioner tråder som har blitt startet om båndtrening, alene hjemme trening, renslighetstrening og andre "nybegynnerspørsmål", og alle får svar på en ordentlig måte. Unntaket er vel bur, der kan det bli litt i overkant skarpt for en stakkars nykommer, men som andre har sagt, et kjapt søk hadde forberedt nykommern på det Jeg synes moderatorene gjør en flott jobb Akkurat passe med moderering etter min smak i hvert fall.

Å! Så herlig! Nå ble jeg så glad på deres vegne

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk. På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen. Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.