Krelise

Neida, jeg skjønner at folk reagerer på sarkasmebruk. Jeg reagerer ikke på at folk reagerer på det, men jeg synes det er å overdrive når man vil all sarkasme til livs. Litt må man bare tåle om en skal bevege seg ut på internettforum. Det nederste avsnittet (får ikke til å dele opp quoter): Enig i det, men en bør passe seg for å synke til motstandernes nivå da, og bli like ille til å beskylde for hersketeknikker som en mener "de andre" er til å bruke dem. For da er det jo ikke rart om en blir avfeid. (Og nå mener jeg ikke deg, jeg har ikke oppfattet at du har gjort det, men helt generelt )

For å være helt ærlig så syns jeg folk begynner å overreagere på sarkasme jeg. Ok, så fikk du et sarkastisk svar, er det så ille da? Liker du det ikke så ikke bruk det selv. Synes du det er vanskelig å tyde hva motdebattanten egentlig mente (for det er jo ikke like enkelt bestandig med ironi og sarkasme) så spør "forstår jeg det riktig at du mener..." el.l. . Om den sarkastiske stadig vekk opplever å måtte forklare seg på nytt så kanskje h*n slutter å bruke det så mye, evt lærer å bruke det bedre. Og dessuten er sarkasme ofte morsomt, hvis en bare kan le litt istenden for å tenne på alle pluggene For all del, hersketeknikker, drittslenging, overdreven/dårlig bruk av sarkasme og ironi osv er jo ikke bra. Men nå begynner det å vippe andre veien. Den nye hersketeknikken er å beskylde andre for å bruke hersketeknikker. Effektiv måte å blokkere andres argumenter på det, for en usmakelig, sarkastisk "hersker" fortjener jo ikke et fornuftig svar, og siden h*n startet først har en sitt på det tørre (ja det siste der var ironisk).

Det var godt å høre. For hvis dette er normalt, bør det jo advares om. Ja, ok, jeg ser den. Men jeg synes likevel atferden ts beskriver er utenfor det som kan kalles normalt, selv for en labrador. Det et intensiteten og omfanget jeg reagerer på, ikke at den spiser bæsj (jo, at det er bæsj er jo kjempeekkelt, og jeg skjønner godt at ts reagerer som h*n gjør, men det er jo i seg selv ganske vanlig for en hund å gjøre).

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Pinscher er ikke rasen du kjøper om du har ambisjoner innen LP. Da blir du frustrert ganske fort De er smarte og lærer fort, men motivasjon og konstentrasjonsevne er der de faller gjennom. Så de egner seg for de som vil trene for aktivisering, eller for entusiastene som Snusmumrikk nevner. Men pene er de

Jeg gir ølgjær fra apoteket (for å få uten druesukker) til min som har et hudproblem som gjør at han tidvis røyter noe forskrekkelig. Det fikser ikke hudproblemet, men gjør at han fortere får tilbake pelsen når det har roet seg. Mulig det begrenser røytingen litt også, jeg vet ikke. Pelsen har biltt tettere og blankere, og klørne sterkere etter jeg begynte med dette, uavhengig av røyteperiodene, så jeg har god erfaring med ekstra b-vitaminer. Men om det hjelper på løpetidsrøyting eller unghundpelsskifte skal jeg ikke si

Hm. Da grusbanen i nabolaget ble omgjort til skøytebane første vinteren til Pax var vi utpå ganske med en gang. Tenkte ikke på strekk og brudd jeg, men mer at det hadde vært morsomt å se hva han syntes om is Måtte jo få prøve det også liksom. Tok det jo rolig da, vil jo ikke tryne sjøl, hehe. Nå har han alltid hatt ganske god kroppskontroll da, om ikke impulskontroll

Nope. Som regel funket vel to - tre av dusjene, så vi sto i kø inne i dusjrommet. Ikke mindre kleint av det. De som ikke funket hadde enten ikke vann i det hele tatt, bare kaldtvann eller så lite trykk at de var ubrukelige. Det var også et kronisk problem med at "noe" vokste på gulvet, antageligvis sopp. Så en var selektiv med hvor en satte beina Stadig vekk oppe i elevrådet så vidt jeg husker. Nå er skolen revet og bygget ny, så en får jo anta dette er bedre nå i hvert fall. Dette var på vgs. På ungdomsskolen så dusjrommet ut som et gasskammer (ikke et alvorlig problem det da, men det gir jo ikke inntrykk av at trivsel prioriteres), det var iskaldt i både garderobe og dusj, og flere av dusjene var der også ute av funksjon. Denne skolen er også nå revet og bygget ny heldigvis. Aner ikke hvordan det er nå på noen av nyskolene.

Min utheving. Dette høres ut som gymtimer som jeg kunne ha trivdes med i skolen Øvelsene gir mening, man lærer å trene og konkurrerer kun med seg selv som du sier. Hver enkelt kan oppleve framgang selv, ut i fra egen innsats. Og ingen blir satt i "rampelyset". Dette med dusjing og nakenhet er vanskelig. Jeg tror ikke det er noe en kan gjøre for at alle skal bli komfortable med det. Fordi folk er forskjellige, med helt ulike personlige grenser. Selv hadde jeg ikke problemer med det. Det var litt kleint ja, men ikke uoverkommelig. Men jeg skjønner innmari godt at det kan føles på grensa til overgrep for de som ikke er komfortable med det og likevel blir tvunget til det. For ikke å snakke om problemstillingen med mobbing og mobilkamera i dusjen, men det blir jo i den ekstreme enden av skalaen kanskje. Ærlig talt så syns jeg vel den fellesdusjinga er litt gammeldags opplegg.

Velkommen! Digger ørene hans

Så flott! Bra jobba av dere begge to

Hehe, ja det kan jeg tenke meg. Min veier bare 19 han, litt lettere da Men hvis det blir veldig vanskelig kan du jo vurdere grime i en treningsfase. Det gjorde Pax og, og gjør fortsatt av og til. Da måtte jeg bare være staest og ikke gi meg. Til slutt ble (blir) han litt sånn oppgitt, herregud da menneske, du står jo sånn i veien! og ser på meg og da belønner jeg. Noen ganger fikk(får) jeg ikke kontakt før hunden vel har passert og da belønner jeg det og avslutter. Det viktigste er at han ikke får belønnet seg selv med kontakt med den andre hunden. Men min hund er ikke redd da, bare ivrig og litt dust

Jeg vet ikke helt hvordan du trener og hva som vil funke for dere, men her er mitt tips Når du ser en annen hund, stopp, fest båndet i halsbånet i stedenfor i sela om du bruker det. Plasser hunden på utsiden av deg, slik at du er mellom hundene. Da har du fysisk kontroll. Bruk kroppen til å blokkere synslinja hans slik at han ser minst mulig av den andre hunden mens dere passerer. Det er selvforsterkende for han å dra mot og se på den andre hunden. Hvis han tilfeldigvis ser på deg, belønn øyeblikkelig. Evt bruk klikker eller et belønningsord for å gjøre det ekstra tydelig hva det er du belønner. Du kan også plassere hunden i sitt og bruke kroppen på samme måte for å blokkere synslinja hvis det er lettere enn å gå forbi. Hvis han ikke klarer å gi deg kontak i passeringen, ignorerer du og kontrollerer han fysisk forbi, evt til den andre har passert. Vent til han gir deg kontakt, belønn det og avslutt passeringen med å koble over i sela og la han gå normalt. Rinse and repeat ved neste passering Der er slik jeg har gjort det, og det har fungert bra Kluet er å hindre han i å belønne seg selv med å tulle. Etter hvert lærer han at tull ikke oppnår noe og det er like greit å gå pent og få belønning fra deg. Forhåpentligvis

Nå var ikke dette til meg, men jeg svarer likevel Han forstår nok hva jeg vil ja. Problemet er at å gjøre som jeg vil ikke har noen verdi for ham i seg selv. Om han gjør det kommer helt an på om det lønner seg for han selv. Valget hans kan ikke være "gå pent og få godbit eller hopp og sprett og få hilse". Det må være "gå pent og få godbit eller hopp og sprett og oppnå ingenting". Det er ingenting jeg kan gjøre eller tilby som har større verdi for han enn å hilse på andre hunder. Når noen da slipper hunden sin bort til oss mens han hopper og spretter blir det jo i hans hode belønning for mas, og skjer det ofte nok vil det ødelegge treningen vår. Derfor må jeg hindre andre hunder i å komme bort når vi trener passering. Jeg går jo ikke rundt og er forbanna på andre hundeiere, hehe, det hadde jo vært veldig slitsomt Men det er jo frustrerende i siuasjonen når trening blir ødelagt, når det kunne vært unngått med noe så enkelt som å spørre først. Edit: Jeg kan jo lære han at det ikke er lov, dvs nekte han, korrigere hvis han prøver, å hilse selv om den andre hunden kommer bort. Men det er svært vanskelig og nekte hunden å hilse når en annen står å snuser han i rompa eller hopper på han og inviterer til lek. Vi er ikke helt der enda

Det er jo nettopp de en prøver å gjøre da, når en trener passering. Få kontroll på egen hund så passeringene går mest mulig avslappet for seg. Jeg kan jo ikke kontrollere andre og deres hunder, så jeg får ta kontroll på min Må jo legge til at her i strøket er de alle fleste møtende hundeeierne greie og fornuftige. Ser de at jeg tar min hun i "fot" så korter de inn båndet på sin egen og passerer, uten diskusjon eller ufinheter. Og nå som min hund stort sett klarer passeringer uten problemer, gjør det ikke noe veldig ille de få gangene noen slipper sin bort. Og det er jo ikke slik at vi aldri kan omgås andre hunder og eiere. Det er jo ingenting som er koseligere enn at hundene kan hilse pent, slippes og leke fint sammen. Jeg vil bare ha et ord med i laget på å bestemme når og hvis det skal skje

Poenget er jo at jeg vil bestemme selv om, når, hvis og med hvem min hund skal hilse. Hvis det andre eieren spør kan jeg jo vurdere det, og kanskje sier jeg ja. Det takler han som regel helt fint. Men det er dårlig folkeskikk (og hundeskikk) å bare buse på og ta seg til rette. Hunden min er forøvrig ikke agressiv på noen måte, men han bygger seg forventninger og girer seg opp hvis vi hilser på tilfeldige hunder til stadighet. Det blir veldig slitomt i lengden ettersom det kryr av hunder i nabolaget her.

Hehe, jeg blir ikke illsint, men ganske oppgitt og frustrert. Og oppriktig forbauset over voksne menneskers mangel på høflighet og folkeskikk skal jeg innrømme når de bare slipper hundene sine bort uten så mye som å spørre, eller enda verre, ignorerer det jeg sier. Når jeg ser en annen hund nærme seg kaller jeg inn Pax (om han er foran meg i båndet) og ber han gå på plass. Tilbyr han kontakt belønner jeg det, hvis ikke går vi bare bestemt videre. Han er alltid på utsiden av meg, slik at jeg er i mellom hundene. Som regel går det nå veldig bra. Synes ikke det er å lage noe særlig styr. Og uansett hvor koselig den andre hundeeieren måtte synes det er å snakke med folk (det synes jo jeg og det forøvrig ) så SKAL man respektere at den andre ikke ønsker at hundene skal hilse.

Min fikk hilse noen ganger som valp, og vips opparbeidet han seg en sinnsyk forventning til hunder vi møtte på tur. Så det måtte jeg bare slutte med, da var han en 5-6 mnd. Fra da av gjorde jeg som deg, trente passering. En lang stund gikk det fint før vi kom for nært, i det vi passerte ble det hopping og piping, før han roet seg igjen og fikk til kontakt etter passeringen. Jeg holdt han i kort bånd, festet i halsbåndet ikke i sela i det vi passerte, for å ha fysisk kontroll i det minste. Passet også på at jeg var i mellom hundene. Da kunne han ikke belønne seg selv med å komme bort til den andre hunden, og jeg kunne i verste fall blokkere vekk andre hunder med kroppen om den andre eieren ikke skjønte tegninga Jeg brukte også grøfta, gressplener osv for å få større avstand og kunne gå i bue forbi og ikke rett mot. Det tok noen måneder før vi kom forbi det stadiet, men det gikk. Så vær tålmodig og konsekvent Det tar tid. Her er det mange andre hunder, og de fleste får hilse på hverandre på tur. Jeg er et utskudd blant hundeeierne i nabolaget sånn sett, hehe. Men så er det en del av de andre hundene som reagerer med stress og bråk når de ser andre hunder og. Jeg vil ikke ha det sånn så da trener vi. Stå på ditt du Det er du som bestemmer hvordan du vil ha ditt hundehold. Sosialisering foregår ikke med tilfeldige hunder en møter på gata uansett.

Jeg synes kroppsøving i vgs bør stimulere til treningsglede og -interesse. Gi en basis av kunnskap om ulike treningsformer og -teknikker, effektene de har på kroppen, hvordan unngå felbelastninger og skader osv. La elevene få prøve seg på ulike sporter og aktiviteter uten press. I hvert fall ikke mer press enn de kan takle ut i fra sine egne forutsetninger. Noen liker konkurranse og å pushes og det er flott Men også de som ikke trives med dette bør få oppleve gleden med å være aktive. De to - tre timene i uka på skolen har ingenting å si for kondisjonen eller formen for den enkelte elev. De som trener fotball flere ganger i uka og spiller kamper i helgene gjør det uansett og er i form uansett. Samme med de som går på dans, friidrett osv. De som er i andre enden av skalaen blir ikke noe mer aktive av å tvinges med i en gymtime de ikke liker. Det kroppsøvingsfaget kan bidra med er å motivere til aktiv livsstil utenfor og etter skolen. Å tenne en interesse for og glede over trening og aktivitet. Det synes jeg er hele poenget med faget. Men da må det ikke bli sånn at elevene ender opp med aversjon mot hele konseptet fysisk aktivitet fordi de forbinder det med ydmykelse og prestasjonsangst. For min egen del trente jeg kamsport to ganger i uka og ridning en gang i uka i tredje klasse på vgs. Så jeg var på ingen måte redd for å bli sliten eller anstrenge meg. Men settingen i gymtimen ble helt og totalt feil. Jeg er fortsatt glad i å være fysisk aktiv da, men det er mer på tross av gymmen enn på grunn av den

Jeg likte ikke gym. Fo meg handlet det ikke om å få til eller ikke få til. Ikke egentlig, selv om mestring ikke var feil For meg var det den sosiale eksponeringen. Jeg er sjenert, og har alltid vært det. I gym følte jeg meg så veldig utsatt. Ute på banen i lagspill mens lagene som hadde pause så på. Forrerst i køa for å hoppe stille lengde mens de andre ventet. Med ansvaret for "min" del av banen i volleyball. Og så mye mer. Jeg ville for allt i verden ikke få ballen sentret/kastet til meg. Ikke fordi jeg ikke "brydde meg" om laget mitt, eller ikke ønsket å delta, eller ville ødelegge for andre, men fordi det betydde oppmerksomheten som fulgte med. Det var helt grusomt. Og i den sinsstemningen presterer en jo ikke heller så mestring blir det ikke mye av, en får bekreftet at dette var kjipt og spiralen er i full gang. Og få høre at en "må da i hvert fall prøve å hoppe", eller få seg en "bedre innstilling" var som et slag i magen. Jeg ble dog aldri mobbet eller noe slikt. Det går mer på personlighet, hva en er komfortabel med av sosial interaksjon, oppmerksomhet og om ens egne grenser blir respektert. Jeg følte meg fanget fra det øyeblikket jeg gikk inn i gymsalen. Det er ingen akseptabel måte å unngå det ubehagelige på i en gymtime. En kan jo ikke nekte? Komme med forslag til andre ting vi kan gjøre? Læreplan er læreplan. Så jeg skulket strategisk. Unngikk timene jeg visste vi skulle gjøre noe jeg ikke taklet og ble med de timene som var litt bedre. Passet på å ha nok oppmøte til å få karakter i faget, selv om den ikke ble god. I alle andre fag gikk jeg for gode karakterer, men i gym gjaldt det bare å komme gjennom det. Noen timer var ok da Som sirkeltrening. Da er en flere i en gruppe, men hver enkelt har fokus på seg selv. Hjørnefotball var greit, der var kampene korte og ting ble litt mindre høytidelig. Det kunne faktisk være morsomt, så alt var ikke ille

2006. Så sju år, jøjje meg.

Har en varsler som gjerne vil si ifra når han ser hunder fra verandaen. Det får han ikke lov til. Bjeffer han sier jeg "det er nok!" eller noe sånt. Fortsetter han må han inn. Konsekvent. Hver gang. Bjeffing = inn fra verandaen. Ser han en hund/katt/whatever uten å bjeffe/boffe/fnyse roser jeg rolig, og så ser vi på hunden/hva det nå var sammen til det er borte eller han mister interessen og er rolig igjen. Han har lov til å se på utsikten, være interessert og følge med, men ikke til å stivne og bjeffe. I hvert fall sånn vi gjør det, og det funker greit Han kan stort sett se hunder fra verandaen nå uten å varsle.

Innkalling. Den har blitt myye bedre i det siste, og du verden så befriende for oss begge to! Å være alene hjemme. Uten det hadde ikke hverdagen fungert. Og håndtering. Mye annet jeg gjerne ønsker at han kan, som å gå pent i bånd, passere andre hunder greit, slappe av inne og ute (in progress..), tie stille når han får beskjed (vakthund sjø) legg deg, bli og slike ting.

Godt å lese at han er så mye bedre God bedring videre!

:lol: