HHH

Jeg har begge rasene, og har hatt mange individer av både schäfer og rottweiler, og nei, de er ikke farlige, men som alle andre store raser kan de jo selvfølgelig gjøres farlige. Det er raser som har sterke drifter og har dominans, men de har også egenskapen å samarbeide og innrette seg, så med riktig bruk og oppdragelse så er det kjempefine raser. Det at folk er redde for spesifikke raser, betyr ikke automatisk at rasen ER farlig av den grunn. Media har makt, og det spares ikke på sensasjonsoppslag når en av rasen har vært innblandet i noe. Om det er raser som passer for alle er en helt annen sak, for det er lett å gjøre feil siden de er både store og sterke hunder, både fysisk og psykisk. Jeg har aldri anbefalt noen å skaffe seg rasene, om målet er å ha kun en familiehund.

Siden vi er i Spania i blant, så har vi måtte skaffe munnkurv til hundene. Har den typen som er linket til over her, det er en litt klumpete versjon, og den største størrelsen er litt liten til den ene rottisen. Om man finner en størrelse som passer, så sitter den godt på. Den gir den god lufting, og mulighet for å åpne munnen normalt.

Jeg har ikke noe problem med å tape ørene, men jeg har en rottweiler med ører som bæres feil, men for meg hadde det ikke det noen betydning, så det gjorde jeg aldri noe med. Jeg har også en schäfer, heldigvis med korrekte ører, men hadde det vært antydning til at han hadde fått hengeøre, så hadde jeg tapet dem. Jeg er ikke utstillingsinteressert, men pga min egen preferanse så vil jeg helst slippe å ha hengeøre på en schäfer. De mest "håpløse" tilfellene går ikke an å rette uansett, de blir som de blir, men grensetilfellene kan nok få hjelp av å tape.

Jeg er ikke en veldig engstelig type, men det er ikke tvil om at jeg føler trygghet av hundene. Kjente faktisk veldig på det når jeg hadde med meg schäferen min på 10 mnd til Malmø i fjor høst, og luftet han i en av parkene på nattestid. Stor var han, men for fersk og dum til å utgjøre noe forsvar om noe skulle oppstå. Normalt så har jeg med meg en forsvarstrent rottweiler, som jeg stoler 100% på. Han er både modig og lydig nok til å forsvare meg om noe skulle skje. Det er ikke mange som bøller med en 50 kg rottweiler-gutt :-) Schäferen gror til, og det er vel snart så jeg kan begynne å stole på at han stiller opp også.

Nå har jeg vært å røntget Ivo for HD/AD, og jeg fikk HD resultatene allerede dagen etter vi røntget, og han er HD-fri!!! :-) Jeg er sååå glad og fornøyd! Utrolig raskt jobbet av NKK, diagnosen klar på under et døgn etter at bildene var tatt! Nå er det bare å vente på resultatene for albuene.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg valgte akkurat det navnet, det ble liksom bare en selvfølge at det var en Ivo som jeg skulle ha :-) Navnet fikk han lenge før han var født. Jeg liker korte, enkle navn, og siden det var et I-kull, så ble det Ivo. Han er forøvrig den eneste av hundene mine som har det samme på papiret og det som brukes i det daglige, utenom kennelnavnet da.

Tusen takk :-) Han er fra Martes Foina

Mine veteraner Ferro som blir 10 år: Rottman som blir 9 år Rottman bakerst, og Casper på 7 år først

Tenk, nå har Ivo allerede blitt 1 år, og han har benyttet tiden godt, for han vokst MYE! :-) Liten og søt Snart ett år: Litt fra trening Fri v/fot Apport Bytteforsvar

Schäfer hannhund (bruks) 9 mnd. er 36kg og ca 65 cm. Håper han har nådd høyden sin, men regner med at han legger seg ut til rundt 40-42 kg.

Jeg har en Peugeot 307 SW. Når alle setene bak er fjernet, har jeg plass til tre store kela-bur. To er like, men speilvendte, med utgang i sidedørene, og et bur med utgang bak. Alle hundene har god plass, samt at det er bagasjeplass oppå burene. De to fremste burene er spesiallaget for bilen for å få de størst mulig, og passer akkurat i bredden. Vi er i Spania nå, og har med tre store hunder, baggasje for en mnd, deriblandt mange kg. hundemat og to store kofferter :-)

Rasestandarden har ikke forandret seg på "mine" raser i alle fall, bare tolkningen av den. Og på andre raser er det plutselig blitt at kort nese betyr uten nese, løsskinn betyr at det skal være så mye at det subber i bakken, godt vinklet betyr så vinklet at de ikke klarer å holde seg opp uten å støtte på hasene. Det er utallige eksempler på at showhundene ikke ligner rasestandarden, fordi det er dratt mot det ekstreme i avlen.

Fordi det da avles mot det ekstreme i hver sin retning, uten å ta hensyn til rasestandard i det hele tatt. Jeg er helt klart mer for å ta vare på bruksegenskapene til rasen, men hvorfor ikke gjøre en god jobb med begge deler? Jeg ønsker ikke en schäfer som ser ut som en malle, eller en rottweiler som ligner en dobermannblanding. Det er mulig å få til en eksteriørt korrekt hund, MED bruksegenskaper, så hvorfor nøye seg med mindre som et utgangspunkt?

Jeg har rase(r ) som regnes som samkjønnsagressive, og det er aldri noe bråk eller problemer. Har nå to rottweilere, en schäfer og to whippet, alle hannhunder, de fungerer 100% sammen innad i flokken. De går også fint sammen med andre hunder, så lenge de andre ikke er aggresive og lager for mye bråk. Mye blir tolerert da også, men de svarer om det blir for mye. Raser har helt sikkert betydning for aggresjon mot andre hunder, men hva slags erfaringer de får i oppveksten er viktigere. Jeg lar aldri hundene gjøre opp seg i mellom, og ingen av de jeg har nå har noensinne sloss eller vært i bråk, hverken innad eller med andre. Om det hadde vært "fri flyt" så hadde det helt sikkert oppstått situasjoner, men med litt styring fra min side, så er det ikke noe tema engang. De er avslappet og bekvemme med hverandre, uten at det blir spente situasjoner. Mat eller godbiter er ikke noe faktor som utløser bråk her, og de kan fint ligge i samme hundeseng og tygge på hvert sitt bein. Da er jeg nok mye mer oppmerksom på leker, for da er de mer oppspilte i utgangspunktet.

Jeg bor i ulveland (Hedmark), hvor det stadig er observert ulv, gaupe og bjørn, og har vært nær både gaupe og ulv selv. Har aldri tatt hensyn til det med hundene, men de er uansett aldri utenfor synsfeltet når de er løse. Jeg er mer nervøs når jeg møter på elg, særlig ku med kalv, og har snudd flere ganger for ikke å provosere.

Jeg har generelt et godt inntrykk av russen. Jeg er med i hundepatruljer som er innleid som streifvakter under det årlige russetreffet på Lillehammer, og møter da mange tusen russ samlet på et sted. Jeg kan vel ikke huske at jeg har møtt noen som ikke har oppført seg noen lunde pent og ordentlig. Noen fulle som noen alker ja, men fortsatt ryddige nok til å være høflige. De som vil hilse på hundene, har alltid spurt først, og behandlet dem med respekt.

De er ganske så avslappet med hverandre, og det stables i høyden for å få plass

De er løse sammen uten problem, også når de er hjemme alene. Det eneste vi passer på er når de er ute alle sammen, når de løper og herjer mye. Da bryter vi inn og roer de ned. Det har aldri vært tilløp til bråk noen gang, men akkurat i en slik situasjon kan det nok skje om vi ikke passer på :-) De er sosiale med fremmede hunder også, og det er ofte feriehunder av begge kjønn som bor her, aldri vært noe problem.

Oppdatering om meg og mitt :-) Jeg har nå 5 hunder, alle hannhunder. To Whippet, to Rottweilere og en Schäfer. Ferro er eldst, og er en Rottweiler på 9 år, litt gul/grå i barten men ellers fin form. Whippeten Rottman, har blitt 8 år. Casper er også en Whippet-gutt, 7 år har han blitt. De to jeg trener aktivt med er Marco, en Rottweiler på 5 år og Ivo en Schäfer (grå) på snart 6 mnd. Meg og alle gutta: Ferro: Rottman: Casper: Marco: Ivo:

Slik du beskriver problemet ditt, virker det som om du har kommet på ville veier med innstillingene dine. Prøv deg frem med andre innstillinger. Sett ISO'en på 200, ha så stor blender som mulig, dvs et så lavt tall(=mye lys) (F/3,5 på ditt objektiv ved 18 mm) Høyt f-tall slipper inn lite lys, lavt tall slipper inn mye lys. Så vidt jeg husker så krever D40 spesielle objektiver, fordi det kamerahuset ikke har innebygget autofokusmotor. Viktig å tenke å når du kjøper objektiv!

Jeg kaster en del ball med den rottisen som er i trening, for å skape motivasjon og driv til lydigheten. Han en stor hund, og faren for skader er der, men på en annen side så er han godt trent og har muskelmasse til å tåle det.

Jeg ble også laseroperert for nærsynthet for mange pr siden, og har ikke angret et sekund. Har aldri hatt problemer i ettertid, og eneste jeg "angrer" på er at jeg ikke gjorde det før :-) Deilig å slå opp øynene på morgenen og SE! Med hest og hund i dagliglivet er det upraktisk med briller eller linser. Husker ikke hvilken klinikk jeg var på, og siden det er så mange år siden er det nok ikke så relevant heller. Jeg var nøye med å følge instruksene jeg fikk rett etter operasjonen, men etter det er det ingen spesielle hensyn å ta.

Vi har fem hunder, av tre forskjellige raser, rottweiler, whippet og schäfer. Det merkes at de er forskjellige, uten at det er noe problem, og alle går fritt sammen, også når de er alene hjemme. Det er en variasjon i vekt fra minste whippeten på 15 kg, til rottisene på rundt 50 kg. Aldersmessig er de tre eldste ganske tette, med et år i mellom dem, de er snart 7, 8 og 9 år. Pluss en rottis på snart 5 år og en schäfervalp. Siden det bare er de to yngste som trenes aktivt utenom tur, så fungerer det helt greit med tiden jeg bruker. Jeg går ikke med alle samtidig når jeg går på tur alene, men går vi begge to så er alle med på en gang. Vi har bare hannhunder, og av raser som har rykte for ikke å gå fint sammen med andre. Vi har aldri bråk mellom våre, og heller ikke ute blant andre hannhunder. Det er pluss og minus med å ha mange, men har man en harmonisk flokk så skaper det harmoni også til nye individer som kommer inn, OG omvendt! Har man en stresset og bråkete hund i starten, så er det vanskelig å lage en harmonisk flokk rundt den.

Hihi, du tok da mot til deg og ble i ridehuset andre økten i alle fall Margrete Kan ikke skjønn hvorfor du synes lille gullet mitt er så skummel...

Han kommer fra Martes Foina, med Macho von Ottilienstein som far og Diva av Martes Foina som mor