Yodel

Loke, jeg har aldri sagt at "skylden" alltid ligger hos foreldrene. Jeg sier at barnas første leveår er utrolig viktige, og at foreldrene er (skal iallefall være) de viktigste omsorgspersonene. Barnet vil i alle tilfeller bli eksponert for veldig mange andre personer -både barn og voksne-som også bidrar til deres utvikling. Både positivt og negativt. Ting er aldri sort /hvitt

Flotte og interessant artikler 2ne, takk Loke, jeg er helt på nett jeg, og forstår hva du mener. Som sagt refererte jeg til det denne psykologen adferdsterapauten som jobber med denne typen barn sa. Og jeg skjønner han også. Ta eksempelet du beskriver. Et ungt barn møtes ikke på korrekt måte, og utvikler adfersproblemer som ikke var der tidligere. Det kan enkelt ordnes med et miljøstkifte fordi den følelsesmessige grunnbagasjen ligger der. Hadde ikke den ligget til grunn hadde ikke et miljøskifte vært nok. Da må man tilbake og arbeide på det følelsesmessige aspektet, og ikke kun det sosiale. Man må alltid møte barnet på den utviklingen det er og arbeide derfra.

Enits og kanger, jeg er ingen psykolog, så akkurat det har jeg ikke noe svar på. Jeg fikk heller ikke nøyere innføring i bakgrunnen til disse utsagnene eller innblikk i studiene som lå til grunn, men det vekket absolutt interessen min, så jeg skulle gjerne ha sett det. Det jeg ville fram med var at de første årene er utrolig viktige, og at skriketokter i mine øyne er helt feil.

Jeg skjønner absolutt skepsisen din, og det er vel grunnen til at jeg spurte denne psykologen / adferssterapeuten det samme som du spør om nå. Jeg refererte i mitt forrige innlegg til svaret jeg da fikk. Selvsagt kommer det også et biologisk perspektiv til det hele, og til barn med forskjellige diagnoser er vel de to første årenes følelsesmessige læring og omsorg om mulig enda viktigere. Sammenlign det med en valp som mister all kjærlighet, sosialisering og omsorg de første 2 mnd. Uansett hvilke biologiske / genetiske forutsetninger den måtte ha er ikke framtidsutsiktene de beste? Adferdsprobemer kan selvsagt oppstå uansett om valpeoppdragelsen "gikk på skinner", men ikke på samme ekstreme måte. Igjen må jeg presisere at jeg her snakket om barn som i kortere eller lengere perioder faller utenom den offentlige skolen. Det skyldes sjelden fullt og helt genetiske faktorer, selvom det selvsagt også skal tillegges stor vekt. Tfølge denne psykologen kunne såpass store vansker omtrent alltid, uansett hvilke diagnoser eller bioligiske utfordrigner som var tilstede også føres tilbake til brister i utviklingen de første leveårene.

Selvsagt får også fantastiske foreldre barn med problemer, men ifølge denne psykologen får de ikke barn med såpass store adferdsproblemer at forskjellige institusjoner er nødvendig. Her snakket han om barn med STOR adferdsproblematikk, men også når det gjelder adferdsproblematikk i mindre skala kunne det nesten alltid spoles tilbake til brister og mangler i den følelsesmessige / og eller sosiale utviklingen (men da er gjerne også disse manglene i mindre skala). INGEN foreldre er helt "feilfrie", og noen fasit i barneoppdragelse finnes ikke, for alle er vi unike, både foreldre og barn, heldigvis. Selvsagt kan også andre ting inntreffe, for eksempel kan store traumer (post-traumatisk stress o.a)også utløse adferdsvansker som ikke eksisterte tidligere, men dersom du har en solid grunnmur å falle tilbake på vil en også kunne takle traumer på en helt annen måte. Er grunnen derimot litt skjør fra før skal det ikke mye til før det brister helt. Jeg sier ikke at å la barnet ligge å skrike en gang eller fem vil utløse adferdsvansker dersom du ellers er raus med kjærlighet, øyekontakt, oppmerksomhet og omsorg. Bare ikke prøv å si setningen "barnet har godt av å gråte", det strider i mine ører mot all fornuft.

Disse skrikekurene er fra mitt ståsted- som pedagog- så totalt feil. Alle barn gråter, og særlig med kolikkbarn o.a. er det umulig å unngå (Magnus var selv et kolikkbarn, jeg har grått mine frustrasjonstårer sammen med han). Men man hjelper dem. Man kan kanskje ikke ta bort magevondten, men man kan være der sammen med dem. Det betyr alt. (ref. Bjørn Eidsvåg) Jeg kan ikke presisere hvor mye de to første årene i et barns liv betyr i et barns utvikling. Det er her grunnlaget legges for at barna skal forstå sine følelser (bekret deres følelser, navngi dem, uansett hva det er. "Jeg ser du er lei deg, jeg ser du er sinna, er du glad o.s.v.) " Det er her det lærer seg å kommunisere, og hvordan vi responderer på det de prøver å formidle. My lord, hvordan ville du ha reagent dersom du var så dårlig/ hadde det så vondt at du ikke klarte den minste ting, og de som stod deg nærmest ikke gjorde noe, fordi "du har godt av å gråte litt". De forstår seg selv igjennom deg, og lærer kommuniskasjon, å tolke ansiksuttrykk, stemmeleier og følelser. Til dette trengs kjærlighet, oppmerksomhet og en-til-en øyekontakt, alt slikt som kommer ganske naturlig egentlig. På barn (her snakker jeg skolealder) med stor problemadferd kan man- ifølge en meget dyktig og erfaren psykolog som jobber med nettop denne gruppen barn- uten unntak spore problemadferden tilbake til mangelfull oppmerksomhet /neglisjon eller overkjøring i småbarnperioden. Den følelsesmessige utviklgen er viktigst fra 0-2 år, om denne blir etablert korrekt fortsetter denne naturlig inn i den sosiale utviklingen som varer fram til skolealder (5-6 år). Først når både den følelsesmessige og sosiale utviklingen er godt etablert har barnet sjams til å ta tak i den kognitive utviklingen. Ok, jeg pleier ikke å snakke så mye fag her inne, men noen puttet 2 cent på meg, og dette med å la barna ligge og skrike "fordi de har godt av det" er laget av mødre som ikke orker mer. Ikke av eller for barna.

For oss, som nå har omtrent dine kriterier er det basenjiene som er the one and only. Men det er nok en rase for spesielt interesserte. Du kan jo ta en titt på min hjemmeside (link i banner) og se om du er en av disse. Og jo, den røyter, men ikke stort mer enn ei korthåret katt, tidvis er det nesten ikke merkbart. Den kan heller ikke bjeffe, men er ikke stum.

Ja, og ja!! Rak: Hørtes ut som en fin fødsel, sånn egentlig (og ja, rier i ambulasne er slitsomt, men rier i vanlig bil er enda mer slitsomt! ). Du har noen tøffe mnd foran deg nå, men mange herlige stunder også. prøv å nyt de gode stundene, og vit at de slitsomme ikke er slitsomme (på samme måte iallefall) særlig lenge

supert! Men jeg må vite det iløpet av kvelden! Rhea er jo fortsatt valp, hør med plassen, om de reagerte noe på den på flyplassen.

Åh ja, Eirin? Annika kan kanskje ta det med til Drammen event.? Vil gjerne kjøpe.

Jeg tenkte jeg burde ha large... sikker på at det var stort nok?

Ja! (Om hundene får plass, er ikke bekreftet) Ooooh, hadde vært flott med mål!! Dere er de BESTE!!

Helt sikkert

Jeg har to "små" (mål 60 x 50) men skal fly med to i samme bur og da er ikke mine store nok. Trenger derfor å låne et godkjent flybur i midten av Desember, event. kjøpe et. Oslo / Akershus / Vestoppland. Haster, flyselskapet må ha eksakte mål senest i morgen tidlig om angrefristen skal gjelde.

Det er "random" sortering har jeg hørt

3 år ja... fin alder! Grattis med morgendagen H! Magnus følger etter om litt under 3 mnd @ Edit: Erindrer plutselig at vi på et tidpunkt var gravide sammen, men da hadde vi ikke sånn fin "fødetråd" som vi har nå!

Lill, nydelige kaker, og dere er nydelige alle sammen!

Ja, det vil jeg prøve å få til. Har så mange herlige basenjivenner i Finland jeg gjerne vil se igjen også!

Selvsagt Men sånn generelt gikk det meste på en holdningsendring hos meg, jeg måtte innse at- på tross av at jeg hadde behov for å kunne sove i min mammas seng selv som barn, trengte han faktisk ikke å komme inn i sengen vår og holde meg våken hver natt. Det var den bøygen som var værst, og den gikk mest på meg. Når jeg først hadde gått inn for det, og det var bestemt gikk det supert etter et par litt tøffe uker Gud så deilig det er å ha sengen for seg selv! Kose og prate gjør vi om kvelden, om natten sover vi. Endelig.

Dobbeltposter, for måtte svare på dette også. Takk, går definitivt bedre, men det er etter ørten legebesøk, ekspertrådgivning, 6 mnd delvis sykemelding på meg som endte opp i delt sykemelding med både meg og mannen- han måtte også til pers. Nå, etter lang kamp, sover han - som regel- fra 20.00-05.00 sammenhegnende

Wed: Sindre har OFTE hatt øyekatarr. No herk, men de øyedråpene hjelper virkelig ikke. Dette har jeg selv testet ut, og også fått bekreftet fra de øyespesialistene vi ser hver 3. mnd. Rens godt med lunket vann og skyll event. med morsmelk. Det går over etter noen dager

Rak, pumping er dritkjedelig, I know!! Sindre var så liten når han kom at han ikke klarte å spise selv. Det ble satt opp et strengt skjema med pumping hver 3. time, der alt gikk til Sindre, pluss ekstra morsmelk fra sykehuset i starten, når jeg ikke hadde nok. Det gikk treigt de første par dagene, men etterhvert produserte jeg det han trengte og vel så det. En av fordelene med premature har jeg skjønt. de gir seg virkelig ikke på pumping og amming og slikt, og gav meg mye hjelp. På Magnus flommet alt ut av seg selv med en gang På dere som har barn med lite søvnbehov kom eg over en interessant artikkel her om dagen. Et av kjennetegnene for barn med usedvanlig høy IQ var nettopp- lite søvnbehov. Kun basert ut på det må Magnus være et vidunderbarn! Men på tross at vi har slitt endel med søvnen på minstemann har vi nå kommet igjennom det værste. Selvom han ikke sover stort mer enn 9 timer på ett døgn (2,5 år) er alle de timene nå (som regel) sammenhengende og i egen seng Barnehagen har startet her også. Magnus sitt siste år på småbarnsavdelingen (de måtte dele hans årskull, og siden han er født i november måtte han bli igjen på småbarn.) Sindre har blitt "klubb-barn" eller "førskolebarn" om du vil. Tenk, størst i barnehagen! Vi trener på å skrive navnet hans. Ien går greit (fnis) Sén jobbes det hardt med. Ellers sukker jeg over tvillingene og Ida <3

SFX: :lol: Tror nvh er de eneste som driver med transport av frossen sperm (det krever spesielle beholdere med flytende nitrogen for å holde "varene" fryst under hele reisen om frossen sperm velges iallefall.) Fersk sperm er det nok enklere for flere å sende. Ta kontakt med din vet. og forhør deg? Event. kan de låne en transportboks av NVH? Men det er Thomassen som er den definitive eksperten på området, jeg hadde dratt de ekstra milene. I begge tilfeller blir iallefall hannhunden "runket" og tappet av veterinæren. Noen ganger med løpetispe i nærheten, men som regel er ikke dette nødvendig.

Ta kontakt med Ragnar Thomassen på NVH / NKK. Det er jobben hans

Fniser av Raks dott Jeg prøvde å bytte en gang. Tror jeg fikk 3 forvirrede meldinger av folk som måtte lese 3 ganger for å se at det var meg. Jeg får holde meg til dette i ørten år til?