Tabris

Så fine sammen Er han en stor japansk spisshund og hun en liten schæfer eller? De så jo ikke sååå ulike ut i størrelse?

Ozu er stor for rasen, ja. Større enn de skal være. Nemi er ikke spesielt liten i mankehøyde så vidt jeg vet, men hun er ganske slank og finlemmet til schäfer og være.

@LilleZara - Ja, Plassatjern. Er veldig glad i å gå der, veldig vakkert og fredelig.

Fine bilder

Takk! Litt dårlige mobilbilder, men sånn blir det når man glemmer å dobbelsjekke fotoapparatet før man drar hjemmefra.

Nydelig vær i dag, så vi var på tur med Nemi og @Sprettballen. Jeg hadde egentlig vært flink og tatt med meg det ordentlige kameraet, men det viste seg at kortet ikke sto i så det ble dårlige mobilbilder likevel. Men følte jeg måtte forevige Ozus første ordentlige tur sammen med en annen hund.

Vi gikk rundt tjernet ikke så langt fra der jeg bor, og Nemi la med en gang på svøm...

... mens Ozu sto igjen i vannkanten og kikket etter henne.

De var så flinke begge to på turen, var ordentlig hyggelig.

Hvis det er greit for TS at jeg skriver dette i denne tråden, så vil jeg også tipse om metacam hvis man har en hund (eller katt) med så store forkalkninger at det er lite annet å gjøre.

Vi hadde en eldre katt som hadde forkalkninger i ryggraden. Hun levde fint med det noen år uten noen medisiner, men ble etterhvert som hun ble eldre så dårlig at hun til slutt kun lå under sofaen hele dagen, kom bare frem en times tid for å spise og gå på do og gikk og la seg igjen.

Vi så jo at dette ikke var noe liv, så som en siste mulighet så tok jeg en runde på nett for å se om det var noe vi kunne gjøre. Det var da jeg leste om metacam. Dagen etter tok jeg kontakt med dyrlegen og fikk kjøpt medisinen. Jeg ga henne en dose og den kvelden løp hun på stuegulvet og lekte for første gang på mange år.

Livet hennes ble forlenget med 2-3 år pga metacamen som hun gikk på daglig. Metacam er hardt på nyrene, og det endte med at vi måtte avlive henne pga alvorlig nyresvikt, men uten medisinen hadde vi måtte avlive henne flere år før. Så for hunder med forkalkninger hvor det ikke er noe annet å gjøre, så vil jeg tipse om å prøve metacam (men vær obs på at du bruker riktig dose, har vært noe om det i media i det siste).

Jeg er helt enig med deg, det du skriver er egentlig en liten "wake up-call" for å unngå tigging og stress før det har blitt for etablert. Jeg har bare vært redd for at hvis han ikke får belønning for å tilby atferder, så vil han slutte å tilby atferder. Når det er motivasjon som har vært min store bøyg, så er det den jeg er mest redd for å ødelegge, om du ser hva jeg mener.

Men god måte og løse det på, tror jeg skal se litt på det fremover.

Jeg er ikke helt sikker, men det høres logisk ut med å sjekke nyrene. Det kommer kanskje også an på om hunden har noen symptomer som bør sjekkes ut. Noen eldre katter mister jo også en del tenner, evt opparbeider seg en del tannstein. Det kan også sjekkes, men du kan jo ta en telefon til dyrlegen og høre.

Helt sant, det kan hårfint slå over i tigging. Men jeg gir ham aldri noe uten at han må "jobbe" for det først. Det som for meg også er en hårfin balanse er det å sette grenser og si at "nå skal vi ikke jobbe så nå vil du ikke få noe" og det og ikke ødelegge hans motivasjon. Det er nettopp hans motivasjon for å jobbe jeg har slitt mest med, og dermed er jeg veldig forsiktig med å ikke gjøre noe som kan ødelegge dette når han nå selv begynner å vise interesse.

Så det er en balansegang mellom å få ham til å "spare" energien til våre egentlige treninger uten å ødelegge motivasjonen hans når han selv tilbyr atferder.

Åh, så pen!

En standard sjekk er vel som regel bare at de kjenner over ledd og muskler, sjekker tenner, øyne og ører og ellers ser at katten ser ut til å være i fin form og godt hold.

Skal man ha noe utover det, så må man kanskje be om det spesifisert?

Jeg skjønner godt hva du mener med at det ene ikke kan erstatte det andre. Ozu har fortsatt vel så mye behov som fysisk utfoldelse som før (noe som han vil få mer av nå som våren er på vei).

Han har bare blitt en helt annen hund de siste ukene. I dag var vi på en hovedtur hvor vi hadde noen småøkter med ulik trening på selve turen. Så har vi trent flere småøkter utover kvelden på nye triks. Deretter var vi til slutt og gikk siste turen for kvelden. Vanligvis ville han nå vært "ferdig for kvelden" og gått og lagt seg - men jeg tuller ikke når jeg sier at han har sittet ved siden av meg over en halvtime i strekk (!) og trent enkel og "kjedelige" ting som fingertarget, håndtarget, sitt og "hvile haka på låret" med tørrfor som godbiter og meg med musikk på ørene og halvengasjert. Og etter en full halvtime med dette så måtte jeg ta en pause på begges vegne, og fem minutter senere var han klar igjen.

Hadde aldri trodd at han kunne være slik, og jeg ser at jeg må begynne og legge inn en slags kommando eller signal som forteller at "nå er det nok" så vi kan ta pause. Men det virker som om han har opparbeidet seg et slags behov for mental trening på samme måte som han har behov for fysisk trening i hverdagen. Jeg har aldri sett det før, så synes det er utrolig fascinerende - i hvert fall fra en i utgangspunktet ikke så treningsmotivert hund/rase.

Jeg vet jeg er litt treg noen ganger, men... jeg kom på i dag at hunder kan vel bli vant med, og forvente, mental trening på lignende måte som fysisk mosjon?

Hvis en hund er vant med en viss mengde fysisk mosjon i hverdagen, så vil den jo etterhvert opparbeide seg både tilhørende kondis og en forventning/behov for den mengden fysisk mosjon den er vant med for å være fornøyd.

Noe lignende kan vel kanskje også sies om mental aktivisering? Tidligere trente jeg Ozu temmelig sporadisk, og det var dermed heller ikke noe han viste at han forventet i hverdagen (bortsett fra å tilby atferder på tur når han ville ha godbit). Men etter jeg nå har begynt å mengdetrene ved hjelp av klikkertrening, så har jeg sett at han tar mer initiativ til aktivisering med meg, inne. Vil leke, vil trene, vil tilby atferder, vil ha oppmerksomhet.

Jeg har lest at dette kan komme som en bieffekt/konsekvens av klikkertrening, men hadde liksom trodd at forventning og behov for mental trening i hverdagen på den måten som beskrevet ovenfor var nærmest forbeholdt BCer og maller.

Velkommen hit! Og for en herlig bamse du har, godt å høre at du fant en løsning for ham. Må skrive den medisinen bak øret siden jeg selv har en hund med HD.

Jeg er sånn superkjip og synes ikke noe om å lure hundene på den måten.

 

En sånn en hadde kledd Ozu veldig fint assa Kontraster, fargemessig, så det holder

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

I beg to differ. Pi bjeffer lite. Sheltier, små puddler og mye små hunder kan være mye lyd i. Men corgien selvom de er små er ikke samme små hund "rarheten" i. Det er lyd i de også, men ikke den samme greia.

Absolutt, det er forskjeller på små hunder også. Både når det kommer til raser og individer. Det var derfor jeg skrev "de fleste" og ikke "alle".

Så nydelige! Er så svak for gronner.

Min første hund, Vinnie, var min hjertevenn. Jeg hadde drømt om min egen hund siden barneskolen, og da jeg endelig flyttet ut og fikk hente en liten valp så var det en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg gråt i bilen på vei hjem i pur lykke.

Vinnie hadde en energi og en livsglede som var helt uovertruffen. Alt var gøy, og øynene glitret av lekelyst og energi hver eneste dag. Hun var så kjapp og lydhør at hadde jeg vært en bedre hundetrener enn jeg var på det tidspunktet, så hadde hun kunnet komme langt.

Og selv om hun "bare" var en blandingshund, så synes jeg hun var usedvanlig vakker. Hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Hva med cavalier da?

Edit: Det går nok ikke, ingvildoline - pomme har "grisekrøllhale".

Det eneste jeg ser er rompehull som lyser lang vei. Pjuk

Ikke når man har spisshund med pels.

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

Oh yes. Her er vi "mor" og "far" til både hunden og kattene. Hvis jeg f.eks er treg med å rote frem en belønning etter jeg har klikket, så godsnakker jeg med gutten mens jeg roter i lomma - "Uff da, mor bare tuller med godbitene, ja, kom og se hva mor har..."

Det er ikke alle hunder som vil ha i seg olje. Og olje har ikke akkurat en nøytral smak du kan sjule i maten.

Vi bruker Dr. Baddaky's fiskeolje i maten til Ozu hver dag, og han støvsuger skåla likevel.

Ah, det forklarer saken.

Så utrolig nydelig! Gratulerer så mye!

Og, ehm... beklager om det er jeg som er supertreg her, men... har du en kelpie fra før også? Trodde du bare hadde Pi for tiden, jeg.

Kanskje du finner noe under katteleker?

Hvorfor vil Ozu alltid ha det jeg har? Jeg snakker da ikke om åpenbare ting som at han er interessert i mat jeg spiser, det sier seg jo selv. Men hvis jeg f.eks spiser noen blåbær fra busken, så vil han heller ha akkurat de jeg plukker enn de han kan ta selv. Og drikker jeg vann fra bekken, så er han svært interessert i vannet i hånda mi - selv når han fint kan drikke vannet fra bekken selv, og allerede har gjort nettopp det.