Tabris

Den forsto jeg ikke, men noe sier meg det nok var like greit.

Jepp, det er hvordan jeg ser det. Og det er ikke anekdoter som vil få meg til å endre mening, men forskning.

Det er ikke en nyhet, men det er bra at det kommer på dagsorden med (u)jevne mellomrom. Vi har altfor mange sykdommer og lidelser blant altfor mange raser, så det er jo tydeilg at det er mye som er galt - også i Norge.

Nei, men dessverre finnes det mange ikke-oppegående folk som gjør nettopp dette.

For å bruke ditt eksempel her, så synes jeg denne diskusjonen minner mer om dette: Din eks har spilt gitar i mange år og har forklart deg litt om hvordan gitarspill fungerer. Så leser jeg i et blad en annen gitarspiller som sier det stikk motsatte av hva din eks gjør. Ingen av oss har direkte erfaring med gitarspill på samme måte som disse to har, men det vi vet er at tankene til gitarspilleren i bladet er snublende nær musikkteori som nå er tilbakevist som misforstått og feilaktig.

Da har jeg fått min sonis. *begynner å planlegge*

Tenkte siberian husky, ja. Men må se hva det blir til.

Ja, teori kan absolutt mistolkes - både ene og andre veien. Og det finnes selvsagt forsøk som kan kritiseres fordi metodene har svakheter. Men ingenting av dette åpner opp for at teorien i seg selv ikke stemmer.

Teori er basert på virkelighetens verden, hvis ikke hadde det ikke fungert.Teori er utarbeidet etter grunding forskning, ikke etter anekdoter (som ofte de som snakker om "virkelighetens verden" forholder seg til). Men da kan vi egentlig konkludere med at vi er enig med hver vår artikkelforfatter.

Jeg er til dels enig med denne artikkelen. Jeg mener heller ikke at ukritisk blandingsavl er løsningen, men vi kan ikke fortsette denne trenden med flere og flere raser med mindre og mindre genpool og mer og mer ekstreme utseender.

Jeg har lest det, og kommet med flere motargumenter. Se f.eks lenken jeg la ut.

Takk for korrigering. Straffen må også være kraftig nok og nøyaktig nok for at den skal fungere. Hvis ikke kan hunden bare venne seg til ubehaget.

Men hvis læringsprinsippene er like, og læringsprinsippene sier at straff fører til mer usikkerhet - hvorfor er da straff noe man mener bør være med i opplæring av tjenestehund? Denne siden skriver bra problemene ved bruk av straff fra et innlæringspsykologisk sted. http://www.fjellanger.net/index.php?option=com_content&view=article&catid=47%3Agenerelt-temastoff&id=87%3Abruk-av-straff-en-nodvendighet-eller-et-misbrukt-tiltak&Itemid=128&lang=nb Lenken forklarer også problemet med å bruke en mild straff ("korreksjon").

Jeg har heller ikke fått med meg artikkelen. Kan du linke til den, kopiere inn teksten eventuelt vise til innlegget du mener? I den sammenheng vil jeg gjerne også ha din kommentar på det jeg skrev i innlegget litt lenger oppe angående læringsprinsipper og tjenestehunder.

Kan du forklare forskjellen, og hvorfor læringsprinsippene ikke gjelder for skarptrente tjenestehunder? (Se forøvrig også mitt innleg over her om dette).

Nydelige alle tre! Den lyse minner om to lappisfrøkner som er med å tirsdagstreningene hos oss. Veldig små og nette i forhold til lappsiene jeg ser her inne, trodde nesten de var islandshunder første gang jeg så dem.

En setter, kanskje? Jeg må ta en runde og se om det er noen gode avlsdyr til salgs for en ok peng, det kan være med og avgjøre hvilken rase jeg går for.

Etter hva jeg forstår, så er det noen som mener at man må bruke straff ("korreksjon") når man trener tjenestehunder fordi man må være mer sikker på at hunden utfører øvelsen. Konsekvensen ved at en tjenestehund feiler er større enn om en hund feiler i LP-ringen - og det er jo selvsagt riktig. Da mener man jo at å straffe feil vil gjøre at hunden feiler mindre og at det er mer sikkert at hunden utfører øvelsen. Men dette går jo mot grunnleggende innlæringsteori, hvor straff gjør at hunden (og mennesket, for den saks skyld) blir mer usikker og øker sjansen for at den feiler. Hunden i videoen har sikkert blitt straffet ("korrigert") flere ganger, likevel feiler den under oppvisning. Hvis straff var så effektivt, så skulle jo dette ikke ha forekommet.

Det er vel høyest? Og hvilken rase er det du skal gå for?

Selvsagt vil en hund feile i blant. Men hvis man jevnt og trutt påfører hunden ubehag under trening, så er det en god sjanse for at det kan redusere hundens glede over treningen, samt redusere hundens tillit til fører. Da begynner man å tippe over i at hunden utfører en kommando for å unngå ubehag i stedet for å utføre den for å oppnå en belønning. I tillegg, rent innlæringsmessig, så er det ikke så effektivt å bruke straff fordi frykten for å få straff kan gjøre hunden mer usikker og forsiktig når man trener - man lærer ikke like godt og raskt når man er usikker og venter på når nesten smekk skal komme enn hvis man trener utelukkende med forventning om belønning. Et spørsmål til deg: Hva er forskjellen på korreksjon og straff?

Hehe, stakkar IW - nå blir hun offer for alle våre gym-traumer.

Jeg er uenig. Nettopp det faktum at hundeførereren reagerte nærmest på refleks er det som bekymrer meg - det sier litt om hvor automatisk han tyr til den type korrigeringer. Og det får varsellamper til å blinke hos meg. Hvis en hund ikke gjør en kommando så er det vi som ikke har lært hunden det godt nok - enten er ikke belønningen god nok, eller så er forstyrrelsene for kraftige osv. Da blir det feil å straffe (som er hva vi gjør selv om vi forsøker å gjøre det penere med å kalle det "korrigering") hunden for at vi ikke har trent nok.

Selv om det skulle vise seg at sparket overhodet ikke var hardt, at det var mer snakk om et dytt og at hunden ikke brydde seg noe om det - selv da synes jeg ikke dette er noe politiet skal gjøre under en fremvisning. Det handler om inntrykk og hvordan dette får politiet til å se ut.

For meg er det likegyldig hvordan korrigeringen blir gjort, det jeg ser på er hvordan hunden reagerer.

Man kan se forskjell og likevel reagere på begge. Jeg ser forskjell på voldtekt og en ørefik, men jeg reagerer likevel på begge deler. Edit: Beklager, tror jeg misforsto deg. Tidlig om morgenen og tett i hodet!