Huff, dette minner meg bare om at jeg har mistet altfor mange hunder.
Diego, min "once in a lifetime" hund, han var på alle måter en perfekt hund i mine øyne.
Han er hunden jeg aldri glemmer, og aldri slutter å tenke på.
Dessverre fikk han ikke mer enn 3 år og 3 mnd, og det er den helvetes dårlige avlen på rasen som er skylden.
Emma; hun var ikke en enkel hund, men man lærer masse av de som er en utfordring.
Men hun var en herlig hund som jeg savner dypt, hun hadde en personlighet som veide opp for mange av dillene sine.
Hun hadde HD:E, og måtte dessverre få slippe når hun var 3 år og 8 mnd.
Khal, han ble bare 1 år, og jeg føler ikke jeg fikk opplevd han som han, da han store deler av livet sitt hadde smerter. HD'en formet og preget han nok veldig mye, men det fantes ikke en smule vondt i han, han var bare ikke sånn anlagt. Han var en "happy go lucky" hund på alle måter.
Jeg har mistet flere hunder, men man får ikke samme forholdet til en hund man bare har noen få måneder. Så da tror jeg at jeg velger å ikke nevne de her, selv om de aldri blir glemt de heller.