Frida og fuglehundene

Å, så gøy! Ja, tenkte fast som i jevnlig, kanskje ikke faste dager, for det er vanskelig for meg pga turnus :/

Kanskje nå på lørdag eller søndag? Det kan hende jeg må jobbe, så litt usikker

Ja, så for meg en liten tur eller noe etter vi har trent

Det går bra, må ikke være valp Jeg vet jeg trenger masse hjelp til forstyrrelser og hjelp til å trene inn ulike øvelser (som da feks tannvisning, og så kan man få tips og triks av hverandre, få noen til å se på og kommentere, og kanskje kommandere rundt om man vil trene på konkurransesituasjoner Vil også trene på litt fellesøvelser og gjerne ha noen å skravle hund og trening med Og så vil jo Bris leke med noen. Inni hodet seg jeg for meg å feks bruke lørdager, og det går vel fort en 2-4 timer alt etter hvor lenge en orker å holde på og hva en gjør. Jeg brukte å trene med ei før, og vi trente i flere timer (altså, vi hadde pauser, men halve dagen gikk med på å skravle, hjelpe hverandre, trene, gå tur osv), og jeg syntes det var så koselig

Ja, min Isak elsker avstandsbelønning, spesielt om noen holder skåla og drar den rundt på bakken rundt seg, for da får han "stjele" Han sleit litt med motivasjonen på lineføring på dette, men gikk seg opp og ble faktisk gira under øvelsen pga den kule belønningen, kjempemoro Han elsker å stjele hjemme også, er en notorisk tyv, så der fikk han gjøre det han var best på Noe annet som hjalp veldig på han var å holde en hel/halv pølse i hånda og la han gnage på den som belønning i stedet for å gi han en ferdig oppdelt bit. Ellers blir det å gjøre som Kine sier og i tillegg finne ut hva hunden din synes er kulest i hele verden. Og så må man ofte jobbe med seg selv og være helt gal og lykkelig slik at det blir både bursdag og julaften når hunden lykkes

Har du funnet den ultimate forsterkeren? Mine hunder jobber alt de kan så lenge de har en forsterker de synes er kul nok. Kanskje du kan overraske hunden din også, bytte på belønning av ulike godbiter og leke, slik at den en gang får godbter som belønning på øvelsen og leke en annen gang? Isak har jeg gitt opp å bruke leker som forsterker på, for han synes ikke det er kult. Godbiter derimot, og spesielt pølser gjør han alt for

Jeg har brukt å trene jevnlig på Antrozoologisenteret, men siden jeg har så forskjellige jobbetider gikk det litt ut, og jeg har heller ikke bil, så er avhengig av at det er lett å komme seg til/fra med tog Jeg lurte på om noen her (ser det er mange som feks bor rundt Ås) kunne tenke seg å samles innimellom? Ingen fast dag (jeg jobber turnus), men en gang innimellom for litt sosial hygge og for å hjelpe hverandre? Jeg kunne godt tenke meg å trene Bris med litt mer forstyrrelser fra andre hunder, og vi trenger også å trene på feks tannvisning. Dette er jo ting som har vært en selvfølge da vi har trent på AZS, så ser nå hvor mye en egentlig stopper opp bare fordi man trenger litt hjelp av andre til sånne småting. Kunne også tenkt meg at hundene kunne fått leke litt, for her i området har ikke Bris noen lekekamerater. Han er nå 5 mnd, så hadde vært kult om andre med valper på ca samme alder ville bli med Er det noen som synes dette virker interessant? Ser for meg at vi kunne brukt helgene feks, og trent noen timer på en lørdag eller søndag. Vet ikke hvor det skulle vært, men et sted som er lett tilgjengelig for alle. Håper noen vil være med oss Er så mye lettere å trene når man trener med andre. Vi trener forresten lydighet, men kunne godt også trent litt agility med Bris. Har gått ett agilitykurs med Isak, ellers ingen erfaring med det

Velkommen! For noen ører

Ja, skjønner deg godt, busser og toger selv

Har selv hund med fôrallergi, og jeg har kjøpt våtfôr og tørre hypoallergenic godbiter. Våtfôret har jeg tørket i ovnen og laget godbiter av Men min hund er mest sannsynlig allergisk for støv/midd også, så nå bruker jeg bare vanlige godbiter som pølser, medisterkaker osv som jeg deler opp. Min har gått på RC sitt hypoallergenic. Kunne godt tenke meg å råfôre han, har prøvd V&H, (det ble han litt verre av enn Hypoallergenic), men jeg vet altfor lite om sammensetningen av næringsstoffer de skal til at jeg tør å prøve det.

Da får du reise til Ski, Vinterbro, Vestby eller noe og få tak i kjøtt Nå fikk jeg lyst på fårikål også

Hihi, så søt han er Jeg har lært Bris at når jeg sier "springe fort, springe fort" (for å forberede han til konkurranse, så kan man hviske navnet/kalleordet på øvelsen til de slik at de vet hva de skal gjøre og de får forberedt seg), så vet han akkurat hva han skal, og han begynner å pipe og blir helt gal, hehe Men det er jo også fordi han bare har trent på sånn innkalling som på videoen, hvor poenget faktisk er å gire de opp litt og ha fart

Jeg tror det går bra så lenge du ikke lar han hilse på andre hunder, men det er bare hva jeg tror Bare pass godt på i den tiden de er smittefarlige

Men tar det ikke ca to uker fra hunden blir smittet til den viser symptomer? Eller kan det gå ganske fort? Bare tenkte på i forhold til den rasedagen, for det er vel ikke så lenge siden (du la ut bilder her?)?

Ene hunden min tok jeg til vet fordi hun begynte å skjelve og virket slapp. Hun hadde da et feberanfall, men veterinæren gjorde ikke noe med det. Det gikk over av seg selv. Den andre hunden min fikk kennelhoste like etter den første, men han bare hostet litt innimellom og jeg merket ikke noe mer av det

Å, takk! Og enda der var Isak egentlig ganske slitsom, han var nok klar for langtur og ikke husarbeid og tvtitting Ja, jeg har troen på det, og heldigvis en sjef som også har det. Jeg har veldig lyst til å få Bris utdannet som besøkshund, så jeg får bare håpe han består mentaltesten når den tid kommer. Han er så mild, rolig, tålmodig og glad at jeg tror han vil passe godt

Nydelig! Utrolig flotte de bildene med den gamle skigarden, føler liksom det er en ulv du har vært så heldig å få kommet nært innpå og fotografert

Jeg har gjort sånn en gang før på et annet forum, ser dagene mine er ganske like

Tok en kjapp liten test nå. Satte Isak i buret og ga Bris tre forskjellige snacks, han var løs i stua. Da spiste han på det og lekte med grisehalen og enset ikke meg da jeg gikk ut. Så prøvde jeg å ha han i buret, da begynte han å lage lyd i det jeg gikk mot døra og var ikke interessert i snackset. Gikk og satte meg i sofaen da han ble rolig, og nå begynte å han å tygge på snacksene inni buret. Jeg tror han ikke reagerte første gangen fordi han ikke forbinder det med at jeg reiser bort.... Blæ... Måtte liksom prøve en gang til, siden det hjalp deg, Ingvild

Kan du ikke bruke feks en potet og skjære ut så det blir en pote og så dyppe poteten i maling og stemple på veggen? Vi gjorde det på barneskolen

Jeg setter forresten også på radioen, og har bare bittesmå kjellervinduer

Poenget med den metoden var å ikke at han skulle få forventninger fordi man hele tiden økte tiden. Og han lå ikke og ventet på meg, men ble mer stressa for hver gang jeg gikk. Har derfor nå gått over til å bare gjøre det en gang, og ikke inn og ut (fordi jeg også kom opp i en time og mer enn det, og da trenger man ikke å gjenta det, det er liksom for de første gangene). Jeg tror ikke han ble sjalu desverre, for det var ikke ivrig piping, men manisk bjeffing. Jeg tror han trodde jeg skulle ta med Isak på tur, for Isak ble ivrig, og det blir han også når vi skal gå tur. Bris la merke til rutinene mine ganske tidlig, og han viser at han synes det er veldig lite kult at jeg går. Han blir litt klengete og får et veldig ydmykt uttrykk og ser trist ut. Vil ikke inn i buret. Går frivillig inn i buret ved andre anledninger, men ikke når han tror jeg skal bort. Jeg har bevisst hatt klare rutiner med Isak, for han kan bjeffe når jeg går om han tror han skal få være med når han ikke skal. Når han derimot vet han skal være alene hjemme, da er han dønn rolig. Det jeg har gjort med Bris er at hvis han skal være med meg bort har jeg tatt på han selen før jeg har begynt å kle på meg selv, for å vise at han skal få være med. Altså, om jeg tar på meg sko og klær uten å ta på han noe, så skal han være hjemme. Jeg har prøvd å ikke vise han sånne ting også ved å sette sko og alt i gangen, men han er ikke dum. Når jeg kommer tilbake så får han slippe ut når han er helt avslappet, og da bare åpner jeg døra og lager ingen sak ut av det. Jeg går også bare stille og rolig når jeg skal bort. Han vil ikke spise noe når jeg går ut. I dag prøvde jeg feks å ha han løs i stua og strø godbiter, det gikk bra de gangene han ikke så meg gå, men da han så at jeg gikk ut døra og i gangen satt han ved døra og peip. Gjorde dette litt for å se hvor langt jeg kan strekke det uten at han blir helt manisk. Men jeg må si at han roer seg overraskende raskt (siden han blir stille etter 5-15 minutter) til å være så manisk når jeg går. To ganger har han vært alene hjemme i ca fem timer fordi jeg rett og slett måtte bort, og da måtte jo jeg selvfølgelig også miste bussen med et par minutter så jeg ble ekstra lenge borte. Han er nå 5 mnd gammel, og jeg tenkte han kunne få være hjemme alene en hel arbeidsdag fra han er 6 mnd. Han var også ganske manisk da han satt i bur i bilen første gang, og da jeg gikk i fra han i bil første gang (og da jeg satte han i bur de første gangene jeg dusjet). Alle disse situasjonene har blitt bedre, men ikke når han er hjemme alene. Jeg har egentlig tenkt at han bare kjefter på meg, for han blir veldig dyp i bjeffinga og ikke lys. Han hylte og kjeftet også en gang da instruktøren min holdt han fast på fanget da han ville ned og hun ikke slapp han før han ble rolig, og da sa hun at han rett og slett ble forbanna Det bare plager meg at han ikke viser noen framgang, og det er det samme om han er alene eller har selskap av Isak, bortsett fra i bil, da ble han roligere med selskap av Isak.

Jeg har hatt dobermann og engelsk setter. Dobermannen hadde en intimsone på 1 km, setteren en intimsone på -1 mm De var ikke gode venner. De kunne leke innimellom, men siden dobermannen glefset til setteren bare han så på henne noen ganger, så ble det ikke et nært forhold. Hun hadde forsåvidt ingen hun ble "venn" med, så det kan likesågodt ha vært individet og ikke raseforskjellene

Bris er generelt en trygg, rolig og helt fantastisk valp. Han er utrolig rolig av seg og stresser aldri, bortsett fra når han er hjemme alene... Da Isak var valp så bjeffet han i to-tre timer de første gangene jeg var borte, og måten vi løste det på da var bare at jeg var borte lenger enn han bjeffet (bodde i kjellerleilighet, så damen over kunne fortelle meg hvor lenge han bråkte). På han nyttet det ikke å gå ut av leiligheten og vente på et stille øyeblikk, for han var ikke stille. Derfor valgte jeg å prøve å være borte lenger enn han bjeffet slik at jeg kunne komme hjem når han var avslappet og trøtt. Det tok et par ganger, og siden har han ikke bjeffet for at han har vært alene Bris er annerledes. Prøvde å la han være hjemme med dobermannen jeg hadde mens jeg gikk en liten tur med Isak. Gikk innom huset innimellom for å høre om det var lyd (ganske lytt ut), og gikk inn da jeg hørte det hadde vært stille en stund. Da jeg kom inn var han trøtt og avslappet og alt virket greit. Fortsatte å gjøre det på denne måten, men bjeffinga ga seg aldri. Han bjeffer i ca 5-15 minutt, ganske intenst, kan ta noen småpauser. Så bestemte jeg meg for å begynne helt på nytt og spurte en instruktør jeg kjenner.Tipset jeg fikk da var å gå ut, vente til han var stille i ca 30 sekunder, gå inn og belønne, gå ut igjen og vente til han var stille i 1 minutt, belønne rolig og fortsette slik noen ganger så det ble hyggig repetisjon. Cluet var å hele tiden øke tiden han var stille når jeg ikke var der. Jeg tenkte at dette var jo supert, det å gjenta øvelsen og ikke slippe han ut før på slutten, for det han trengte trening på var jo at jeg gikk i fra han. Første gangen vi prøvde dette gikk det egentlig ganske bra, bjeffeperioden ble kortere for hver gang jeg gikk ut og han ble roligere hver gang jeg belønnet han. Neste dag jeg prøvde dette igjen så ble han bare mer og mer gira for hver gang jeg gikk ut, og jeg følte det egentlig ble litt håpløst. Det virker som at problemet er i det jeg går, for når han først blir stille er han stille, og han sovner. Og det virker også som problemet er når han tror jeg skal bli borte, for jeg kan godt gå i et annet rom og bli borte for han uten at han blir manisk, men bare litt piping eller ikke noe lyd. Og noen ganger kan jeg være i samme rom og han tror jeg skal gå og han begynner å bråke (for et par dager siden satte jeg Bris i buret da jeg skulle trene noe med Isak som krevde litt plass og ingen valpeinnblanding, og da ble han plutselig hysterisk og bråkte selv om vi trente på det vi skulle et par meter unna og overså han.) Han er i bur når jeg er borte, men det er samme problem om han er løs også. Burtreningen har blitt gjort grundig siden første uka han kom hit, og han har ingen problemer med å ligge i bur så lenge han ser meg eller vet at jeg ikke går. De første gangene jeg dusjet tok jeg han i buret, og da hadde han like manisk lyd de første gangene, men det har nå roet seg og han kan fint sove i buret om han ligger der når jeg dusjer. Jeg har aldri sluppet han ut av buret før han er så rolig at han sovner eller nesten sovner. Jeg har aldri gått inn til han når han bråker når jeg har vært borte, hver eneste gang jeg har kommet hjem har han hatt skikkelig trøttetryne. Når jeg går/kommer hjem gjør jeg ingen sak ut av det og bare overser hundene en stund før jeg hilser på de. Når han bråker så sitter han enten helt inntil døra på buret (eller utgangsdøra om han ikke er i bur), eller så bare ligger han i buret og bjeffer. Han prøver ikke å bite seg ut eller komme seg ut, bare litt skraping et par ganger på døra (eller utgangsdøra, da hopper han på døra). Jeg har også prøvd å ha han i samme bur som Isak (har et kjempestort med god plass til begge),og det har heller ikke hjulpet. Det hjalp i bil, men ikke hjemme synes jeg. Jeg har ikke mulighet til å aldri la han være hjemme alene. Jeg har ikke bil, og ingen rundt meg her jeg bor som kan passe Bris eller gjøre ærender for meg. Jeg må desverre på butikken, og nå må han snart begynne å være hjemme en hel arbeidsdag siden vi egentlig ikke får ha med hund på jobb permanent (får lov innimellom, og jeg har fått ekstratillatelse til å ha han med hele tiden i sommer). Jeg føler jeg har vært veldig grundig i treningen, men den bjeffinga gir seg ikke. Det er forsåvidt ikke et kjempestort problem at han bråker noen minutter, men jeg liker ikke atferden hans. Han blir tydelig stresset, og det er veldig ulikt han. Noen som har forslag til hva vi kan gjøre, hvordan vi kan trene på det at jeg går i fra han uten at han blir hysterisk? Jeg har tenkt på å prøve DAP og liknenede produkter, men prøvde det på min forrige setter som hadde seperasjonsangst, og det eneste som hjalp der var en ekstra hund (han hadde bodd med en annen hund hele livet og da jeg flyttet og tok han med oppdaget jeg at han hadde seperasjonsangst). Jeg vil jo helst løse dette med trening...

Gratulerer