Sofie & Aska

Har hendt vi har møtt "hissige" småhunder som kommer løpende gneldrende imot, men de er som oftest ikke direkte aggressive, og tøffest på avstand, og har ofte en eier på slep et stykke unna, så da fungerer det ganske bra å bare legge egen hund i dekk og gå bort og fange den lille, med mindre den virker "mannbisk". I så tilfelle løper den ofte tilbake til eieren sin.

Jeg har aldri møtt agressive løshunder, men jeg liker jo ikke at de kommer bort til oss når min er i bånd. Før da hun var yngre hendte det jeg bare slapp båndet, men ikke nå lengre. Jeg vil ikke jage bort en annen hund heller, tror ikke det ville gitt bra signaler til hunden min. Så hvis jeg møter en løshund som kommer bort til oss, så legger jeg min i dekk og går bort og hanker inn løshunden.

Jeg hadde nok tatt en liten tur til dyrlegen.

Synes det ser ut som en torne.

Trist Jeg tenkte på, du har ikke noen andre som også kjenner hunden, som kan være sammen med dere når det skjer? Synes det hørtes helt forferdelig ut å bære sin døde hund hjem helt alene.. Kanskje noen burde bli med deg? Du holder henne når den første sprøyta settes og så kan noen andre overta litt?

Så du hadde listet opp Lapsk Vallhund. Ei god venninne har en, og vi kjenner den veldig godt. Den bjeffer mye!! Og den kan ikke nødvendigvis være løs, stort jaktinstinkt. Hun trener MYE med den.

Det er vel ingen som har sagt at slikt ikke forekommer noen andre steder, problemet er jo at hunder utviser aggresjon eller annen dårlig atferd, og så får de ikke konsekvenser for bedømmingen av hunden. I lydighet, for å ta det eksempelet med fellesdekk, så er det vel nå sånn etter de nye reglene (?) at en hund som flyr på en annen hund under fellesdekken skal diskes fra konkurransen. Den får ihvertfal en 0, og så får den andre hunden begynne på nytt. (Men da er jo som regel skaden allerede skjedd og hunden vil ikke ligge igjen...)

Nå har jo jeg schæfer da, og det er mulig jeg forventer alt for mye av en hund. Jeg har forståelse for at det finnes hunder som "skal være" reserverte og nervøse, og da vil de jo naturligvis kanskje finne utstillingen veldig belastende. Men om de ikke tåler det så burde de kanskje heller ikke ha blitt utsatt for det?

SÅ stressende er det ikke at man bør akseptere slik atferd, det er nå min mening.

Nei det er sant, jeg håper virkelig det er slik blant andre raser også. Betyr jo ingenting hvor mange sløyfer den har fått om den er aggressiv og har dårlig gemytt.

Jeg er sjokkert... Er det rart vi har hunder med dårlig gemytt er i verden om det er sånt utstillingsfolket avler på...

Jeg hadde ikke akseptert dette, og hadde nok hevet hunden ned etter nakkeskinnet om den glefset etter meg. Men det beste rådet vil nok være å nekte hunden å ligge i sofa og seng. Om den ikke kan oppføre seg så mister den privilegier, enkelt og greit. Er den kveldstrøtt/sur så kan den ligge i sin egen seng.

Så godt at de begge klarte seg! Må innrømme at jeg var en smule bekymret! Gratulerer!

Har ikke sett noe.. Schæfer-gruppe?

Hvor er denne diskusjonen?

Nervepirrende tråd å følge dette her! Masse masse lykke til hos veterinæren!

Så fin! Springere er så herlige!

Jeg har det store jervenhiet til min schæfer. Kjøpt inn først og fremst for lavinetrening der hundene blir nedgravd og liggende der mens de venter. Det kan høres litt slemt ut, men de må faktisk tvinges nedi det første gangen. Så snøres åpningen igjen rundt halsen, slik at de ikke kommer seg ut av det, og bindes i kort bånd. Hundene lærer seg veldig fort at dette er en god og varm plass å ligge og slappe av. Tok ikke lang tid før hunden min selv kryper på plass i jervenhiet. Jeg har hiet med foring, og det er også en tynn underlagbit i bunn, men på vinterstid (på snø) så bruker jeg et reinskinn nederst. Er det veldig kaldt bruker jeg dekken også.

Da var vi vel hjemme etter en artig, lærerik og spennende uke på hovedkurs! Uken begynte med å kjøre hele natten for å rekke frem til A-prøvene som var på søndag kl 09. Jeg fikk ikke fri dagen før, så jeg jobbet til kl 20.00 og var avgårde med bobilen en time senere. Sov ca 45 min mens vi ventet på ferga og stoppet og sov ca 30 min litt senere. Ikke det aller beste utgangspunkt for å gå opp til prøver kanskje? Det begynte med spor. Sporoppsøket gikk strålende og jeg fant sporet på første forsøk, sporet gikk også strålende. Aska sporet klokkerent og jeg var aldri i tvil om at vi var på sporet. Hun gjorde en god jobb, da det var mye underlagskifter med mye stein og berg og det gikk også langs en sti ved et vann et lite stykke. Vi kom inn med alle gjenstandene og fant også slutten. Fikk vite at sporet var blitt lengre enn det skulle (skal være 1km) fordi det var en del opp og ned-bakker som ikke kom med i beregningen da det ble planlagt på basecamp, men vi kom inn med god tid. A-spor bestått! Så var det tid for rundering. Jeg var litt nervøs, men det gikk heldigvis fort over! På første slag hadde hun overvær av en figurant, som viste seg å være stående, og kom inn med fin melding. Etter funn av andre figurant pauset jeg henne litt, og hun fikk vann og litt pølsebiter. Så fortsatte vi. Hun gikk litt kort på den ene siden, som var siden vi hadde vinden imot, og dermed kontroll over. Det begymret meg litt, men instruktør og dommer sa etter prøven at det var helt ok. Da vi kom til 800 m manglet vi en figurant... Alle trodde hun ikke hadde vært der, og de ville hente den ene dommeren sin hund for å sjekke om den fant, da forrige hund også gikk over samme figurant. De skrøyt nemlig skikkelig av runderingen vår, og sa at jeg hadde veldig godt sammarbeid med hunden, og at det var flott å se på! Jeg hadde absolutt ikke forventa så mye skryt, så det var veldig artig. Dessverre viste det seg at hun hadde vært hos figuranten, stått og peset over han i noen få sekunder, for så å komme på min fløyte uten å ta meldingen. Hun var sliten.... Hadde jeg gitt henne litt mer tid og fløytet litt mindre hadde vi kanskje bestått denne prøven. Jeg var likevel veldig fornøyd over runderingen og tilbakemeldingene, det var veldig artig. Så startet uken! Vi begynte dag 1 med teigsøk. Her skal hundene vise at de kan jobbe med andre hunder tilstede, og at de kan melde på gjenstander. Hundefører skal dekke området fornuftig og kunne disponere hund. Teigsøket ble bestått. Dag 2 var 3 km-spor. Hele laget var skikkelig oppgitt over området vi fikk utdelt. Det var omtrent bare stein, og hele gruppen var nokså sikker på at dette kom til å gå dårlig. Sporene lå i 2-3 timer og hadde 10 gjenstander + slutt. Aska gikk et helt fantastisk spor, og vi fant 9 gjenstander + slutt. Har sjekket det opp med gps-loggene fra meg og sporlegger, og det er helt klokkerent. Jeg er veldig fornøyd!!! Alle de andre på gruppen klarte seg også kjempebra, de fleste fant 8-9 gjenstander. Imponerende!! Dag 3 var det tid for flankesøk. Ut fra statistikk gjøres de fleste funn fra 0-50 m fra en sti/ledelinje. Flanken er altså 50 m ut fra stien på hver side. Rundering er kanskje din umiddelbare tanke, men det sliter hundene fort ut.. Vi skulle gå flankesøk på 1,5 km. For å gjøre det hele litt ekstra spennende, delte vi laget i to, med hver sin instruktør, og hadde konkurranse om å gjøre raskest funn av gjenstand + figuranten. Jeg begynte med å gå på stien, så gikk jeg ut i terrenget på venstre side (vinden skiftet) og så gikk jeg tilbake på høyre side i terrenget. Aska slo på sekken fra venstre side (den lå på høyre side) men hun klarte ikke å lokalisere den, og jeg fortsatte videre, da jeg skjønte at det måtte være en gjenstand hun slo på. Jeg ville prioritere raskt funn av figurant og heller ta sekken på tur tilbake. På 21 min hadde vi funnet både figurant og sekk. Dette var raskest tid i hele gruppa (delt med en annen erfaren og trippelgodkjent hundefører), inkludert instruktørene, og vi fikk svært god tilbakemelding både på min taktikk og lesing av terreng og vind, og Askas søk. Veldig artig! Så var det øvelser. Istedenfor 1 stor-øvelse som det har vært før, var det tre mindre øvelser, slik at alle fikk øve på både å være i ko og å ha forskjellige oppgaver som hundefører. Vanvittig lærerikt. I første øvelsen lette vi etter ei dame med angstanfall og hennes kone som lette etter henne. Jeg begynte i ko, og det var ordentlig spennende da vi plutselig gjorde en observasjon i terrenget over oss, og sendte ut hundefører i hui og hast i den retningen. De fikk halsmelding på gående figurant og vi hadde altså funnet kona! Senere ble jeg og Aska satt i søk, og vi gikk flankesøk og stisøk oppover, men fant ingenting. I neste øvelse derimot, var vi heldige og fikk utdelt område med mulighet for funn. Vi gikk først stisøk bortover hovedveien. Så gjorde vi et teigsøk og der ser jeg Aska slår på noe helt i enden av teigen, og kommer inn med melding. Vi hadde funnet ungdommen med diabetes. Hun hadde lavt blodsukker med kviknet til med litt juice. Da kunne hun fortelle meg at hun hadde mistet mobilen sin og insulinpennen sin. Jeg satte Aska i søk, og vi fant pinadø begge deler! Det var høyt gress og mye område å søke i. Artig! I neste øvelse lette vi etter 3 barn + 3 voksne. Jeg og Aska gikk søk langs elvebredden og bortover veien, men uten funn. Så var det stisøk og sporoppsøk fra bil i smittet terreng. Stisøket var på 1.5 km og jeg søkte i line. Vi gjorde funn av 2 gjenstander og en dukke + en figurant. Aska dekkmarkerte gjenstandene i og med at hun var i line. Vi har ikke trent på stisøk eller så lange sporoppsøk før, det var veldig utfordrende og lærerikt. Vi skal trene mer på dette! Sporoppsøket fra bil var litt annerledes enn det vi har trent på. Vi har trent på å lete etter eier av bilen, og da lar jeg henne snuse i førersetet. Denne gangen var det en innbruddstyv vi skulle lete etter! Han hadde mistet votten sin på bakken ved bilen. Jeg lot henne snuse på votten, og hun dekkmarkerte den. Jeg belønnet, og tok votten i lommen som ved vanlig funn av sporgjenstander. Så tok hun opp et spor og det var rett spor!! Jeg er imponert!! Det var svært smittet terreng (midt i leiren) og mange hadde gått rundt bilen! Så var det tid for å fly helikopter. Vi ble flydd ut i terrenget og satt av for å gå døgngamle spor. Vi klarte jammen det også! Aska elsker å fly helikopter og er ikke berørt av det. Da hun så de andre hundene fikk fly før oss så sto hun og bjeffa og hylte for hun ville være med! Så var det urbane søk og asfaltspor. Vi begynte med en overraskelses-øvelse. En dame var forsvunnet fra bilen sin som sto parkert ved bensinstasjonen. Hvem har en god hund for sporoppsøk fra bil, spurte leder av aksjonen. Jeg var litt avventende, er vi så gode da...? To stk prøvde før meg uten å komme videre. Jeg søkte av noen bygninger i nærheten, før jeg sa at jeg kunne godt gjøre et forsøk jeg også på bilen. To hundeførere hadde gått rundt der før meg. Bilen var låst, så jeg lot henne bare snuse utenpå bilen og i den lille kanten nederst. Hun tok pinadø opp et spor og gjorde funn av en gjenstand! Jeg ble helt forfjamset, og de andre så jeg hadde en dekkmarkering. Jeg glemte helt å melde inn funnet.. Det var bare en bitteliten skrue, men jeg hadde jo en markering... Kort tid etter ble figuranten funnet i skogen av en annen ekvipasje på overvær. Etter at øvelsen var avsluttet kom instruktør bort og sa til meg at neste gang jeg kommer til et sporoppsøk fra bil, så må jeg rekke opp hånden med en gang og si at det tar jeg, for vi er de beste til det, og sa at jeg hadde en veldig god hund. Jeg er søkkimponert over henne selv. Veldig artig. Så hadde vi litt urbane søk, artig for både hund og eier. Her brukte jeg løsbitt. Så hadde vi mer trening på asfaltspor, jeg tok tre sporoppsøk fra bil. Resultatet av uken er at hele laget mitt, inkludert meg selv, besto ukas arbeid! Så nå mangler vi bare å ta runderingsprøven på ny, og så er hun godkjent redningshund! Noen bilder: Flankesøk, funn av sekk. Hvor ble det av vinden... Døgngammelt spor etter helikoptertur Miljøsøk og funn av figurant i bygg En redningshund hviler når hun kan... Lag to planlegger... Kaster klærne etter noen høydemeter flankesøk... En liten drikkepause i søk langs elvebredden Aska vil også fly helikopter! Aska er klar for å gå 3 km spor Etter vel gjennomført 3 km spor Verdens beste hund!!

Såret grodde heldigvis kjempefort og vi er klare for søksprøver og ukas arbeid!

Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening.

Tusen takk! Artig at du synes det

Jeg synes ikke navnene var for like

Jeg er glad i fjellreven-turbuksen min. Er også veldig fornøyd med mine crispi beseggen fjellsko. Er mindre fornøyd med en norrøna skalljakke, men den er også 4 år gammel... Er også mindre fornøyd med noen helt nye gortex salamon terrengløpesko, de var lekk første gang jeg brukte de i vått gress.

Om du ønsker at han skal bruke munnkurven så må du bare fortsette, ikke la han gni eller rulle seg, få han i bevegelse så venner han seg til det etterhvert. Et alternativ kan være å prøve snuteband/halti i forhold til de problemene du beskriver.