*Marianne*

Da vi hadde kooiker var det sånn at man omtrent stoppet bilen når man så en annen av samme rase, for det var relativt sjeldent vi møtte en, og aldri her i nabolaget. Og det var et lite miljø (så man kjente ofte til folk fra Facebook ol). Nå som vi har golden er det mer et smil og nikk, og kanskje en liten prat, og vi møter andre goldens OVER ALT?

Førstemann hos oss hadde heller ikke det, eller dvs, vi er jo rutinemennesker, så det ble jo en viss rutine, men hun la seg samtidig med oss. H kom fortere inn i en rutine hvor han la seg 19-20tiden, men det var kanskje fordi det var lettere fordi vi allerede hadde den rutinen med storesøster. H la seg som regel 19-20, og sov da til 22-23tiden og da ammet jeg og la meg. Begge to har fått en grei leggerutine nå, H er 16 mnd, L er fem år, begge legger seg kl. 19 og sover til ca 6. H våkner som regel en gang ila natten og havner da ofte inne hos oss, L sover stort sett hos seg selv, men kommer i perioder inn til oss... Man finner den måten som passer best tenker jeg?

Akkurat nå hørtes det der ubeskrivelig behagelig ut Det var så utrolig deilig den perioden hvor jeg hadde permisjon, og jeg bare kunne gå å legge meg og sove et par timer til når mann og L hadde dratt i barnehagen *drømme tilbake*

Sovna en eller annen gang mens jeg lå der og var sur Og da våkner man jo ikke akkurat i godt humør heller. Men det går seg til utover dagen... Så godt oppdratt er ikke min mann, altså, og han sover så hardt at det kunne gått av en bombe ved siden av senga, og han ville fortsatt sovet. Så han er lite til hjelp om natta. Men når jeg har vært våken ofte nok, så blir han vekket med beskjed om å ta seg av ting han og (og da er jeg gjerne dritsur) Søvnmangel altså...

Ja, det der er definitivt det tyngste. Vi har hatt en uke med liknende tilstander, og når jeg endelig hadde sovnet i går, skulle mannen legge seg og slo på fullt lys og pratet i vei, for så å gå å legge seg, hvor jeg da ikke fikk sove igjen. da freste jeg litt, altså.

I dag har jeg og L vært på matkurs for 3-6åringer? Jeg kom over det helt tilfeldig, og meldte oss på veldig spontant, men det var SÅ vellykket. Endelig litt ordentlig hyggelig bare mamma og L-tid (egentlig har vi ikke gjort noe sånt for bare henne siden H ble født), og noe som L stadig viser mer interesse for hjemme. To timer med masse smaking, prøving og spising til slutt. Alle fikk lage fire små "retter" hver, og så spiste vi sammen til slutt. Veldig flink dame som hadde det, som har kurs flere steder både på Østlandet og Trøndelag tror jeg (sikkert andre steder og)... kjempekoselig, og veldig fornøyd og sliten femåring med hjem (noe som førte til en skikkelig amper ettermiddag, men det var verdt det?)

Mine barn har heller aldri greid å spise "riktig" str på porsjonene?

Ja, det er nå de skal ha lov til å bli litt skitne.

I dag hentet vi en H i barnehagen som hadde drevet med akkurat det samme i dag?? de hadde ikke hatt hjerte til å avbryte leken hans selv om han svømte i vanndammene og var klissvåt, for han var så tvers igjennom lykkelig, så de hadde bare sjekket om han var kald hele tiden, og latt han holde på til de skulle inn. Godt å hente han å få sånne tilbakemeldinger etter en lang periode hvor han har vært mye trøtt og sliten i barnehagen?

Gratulerer @Marie ?

Vi hadde ikke "nest" til førstemann, men der lærte vi å lage rede av håndkler/tøybleier på nyfødtintensiven, så vi brukte det, billig og lett å tilpasse? Til nr 2 fikk vi av svigermor, kjøpt av noen private som lagde sånne, og det var jo fint det, og absolutt fint for han å ligge i (tror det kosta mellom 500 og 1000) men syns det var litt vanskelig å vaske. Nå har jeg ryddet det bort for han vokste ut av det (men kunne egentlig fortsatt å bruke det for det kan åpnes nederst)... Syns vel egentlig ikke det var sånn supernødvendig m tanke på at vi fint laget det selv..

Her legger jeg fram klær til L på kvelden, og regelen er at hvis man skal ha noen meninger om hva man skal ha på seg, må man ha det på kvelden. Vi prøvde det med å legge fram to eller tre valg, men det tok så lang tid og ble så mye fram og tilbake at vi bare måtte gå for at vi bestemmer. Og det har egentlig funka ganske smertefritt. Men jeg er stort sett ganske pedagogisk i klesvalget da, og vet hva hun liker?

Jeg har gitt bok til begge mine nevøer. En fikk en stor bok med norske eventyr og en fikk alle bøkene om lillebror og knerten i en stor bok. Liksom litt sånn "bøker som har gitt meg gode barndomsminner, som jeg gir videre til deg" var min tanke. Har vel gitt en liten babybok ved siden av begge, bare for å holde på bokinteressen helt fra starten ?

Og det blir alltid glemt såpass lenge at det blir en kjempeoppgave?

Vi har også hatt sånn babyspråkfase? Det går over, selv om det av og til kommer noen små runder fortsatt.

Akkurat sånn føler jeg og. Med førstemann hadde jeg ikke noe behov for å være borte fra henne i det hele tatt, men nå har jeg mer behov for et par minutter innimellom hvor jeg bare er alene. Det trenger ikke å være lang tid, bare tur med hunden uten barnevogn, eller å dra i butikken alene (å, så utrolig deilig det kan være å bare vandre i en matbutikk alene)...

Vi har kjøpt en spray med samme funksjon som de. Men kan hende vi burde testet en av disse isteden. Den vi har funker ikke helt hundre prosent...

Her har vi fått vannkopper! Minstemann har det ikke noe godt, stakkar? Noen tips til smart lindring ?

Gratulerer så mye! Og ta vare på deg selv?

Gratulerer?

Lykke til?

En gang sa jeg at "da må jeg bare gå" også gikk jeg, det ansiktsuttrykket har jeg ikke så lyst til å se igjen, så det gjorde jeg ikke flere ganger;) Men vi har stort sett de samme reglene som Perfekt Image, når vi henter er det rett i bilen. Jeg har ved noen tilfeller, spesielt når L var sånn 3-4, båret henne hylende ut i bilen, opptil flere ganger i uka, fordi at ved å bli med på en diskusjon, så kom vi aldri avgårde/evt hun bare lå i garderoben og hylte...Det er ikke så morsomt, men da var det det eneste som var mulig. Nå er vi i en såpass grei fase at hun av og til får gjøre en ting før vi drar (dvs hun spør, og vi sier at hun får lov til den ene tingen, og så må vi dra, men da må vi være litt obs så hun ikke plutselig skal gjøre alt som er i barnehagen før vi kan dra), men sånn i 2/3/4 årsalderen måtte vi ha helt klare regler uten unntak, så det heller ikke var noe forventning.

Gratulerer så mye (jeg lurer på om jeg noen gang kommer dit at jeg kan lese om at et barn er født uten å felle en tåre, jeg var myk før også altså, men ikke SÅ myk)

Hm, veldig rar beskjed jeg fikk da. Noe ide om hva som var bakgrunnen for at jeg fikk en sånn beskjed? For H var jo "bare" liten og i seteleie. Ikke noe annet...

Jeg vet ikke fasiten jeg altså. Men jeg fikk beskjed om, på riksen, at de tillot bare setefødsler mellom 2, 5etellerannet og 4 kg (ta akkurat vektgrensen m en klype salt, det var ikke aktuelt for H uansett, så akkurat vekten husker jeg ikke), så når vi nærmet oss og han var så liten som han var, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe valg. Men det var setefødsel da, mulig jeg ikke presiserte det... Se over. Det var ivertfall det jeg fikk beskjed om, og de var veldig nøye på det. Jeg kan selvfølgelig ha misforstått, men de pratet om setefødsel eller ks langt opp i ukene (H ble født i uke 36+4), men etterhvert som de så at han var så liten sa de at nå hadde jeg ikke noe valg lenger pga vekten... (måtte spørre mannen om han husket likt som meg, og han var helt sikker på at det var sånn vi fikk beskjed om; hvis han ikke nådde over en viss vekt før han måtte ut, og han fortsatt lå i seteleie, så ble det ks) På riksen var de ivertfall veldig nøye på å ikke ta noen sjanser ift hva barnet eller mor tålte, så de fulgte veldig godt med. H har foreløpig utviklet seg veldig bra, ganske så innafor gjennomsnittet på det meste. Vi har jo også en jente født i uke 32, bare 1164 g (dysmatur). Hun har utviklet seg veldig fint hele vegen, ganske sped, men tidlig ute med prating og finmotorikk, litt senere med gåing og hoppet over krabbing, men ikke noe tydelig påvirket av prematuriteten foreløpig, og ikke noe tyder på at hun blir det heller. Vi lå på sykehuset fra onsdag (ks kl 08.00) til lørdag formiddag. Siden vi hadde fire uker på sykehuset sist, og jeg var så innstilt på at det kom til å bli komplikasjoner gjennom hele svangerskapet med H også, var jeg helt sjokkert over at vi fikk dra hjem så fort Men alt var helt fint, og ammingen på vei opp så det var ikke noe problem:)