Goggis

hunden min var ikke så glad i ris han heller, fant aldri ut av hvordan det skulle spises, så gulvet ble til slutt dekket av ris ;p men ja, det er nok løpetida, så du får bare gi det litt tid, hvis han elsker tørrforet, så gi han små mengder når du merker at han er sulten. Det er ganske så umulig å få i en hund mat hvis den ikke er sulten, så unngå å eksponere han for mye for mat kanskje, så han blir trigget når lukta av mat først kommer foran nesa hans ? stakkars voffsen, ække´ lett å være hannhund altså ;p red; så matlyst og mage hadde fiksa seg, kjempebra!

Positiv tilnærming er jo alltid fint, samtidig som du setter grenser for hvordan du vil ha det i hagen. Men det du bør starte med er å gjøre hagen til noe positivt og at hunden får positive relasjoner til å være der. Tilbring mye tid ute i hagen mens han er bundet i linen og lek med han. Du kommer ingen vei hvis du putter han i hagen og lar han finne ut av dette selv. Rett og slett ta deg tid til å være i hagen med han før du skal inn og gjøre husarbeid For som du sier vil han ikke ta godbiter fordi han er stresset, men hvis du fester han til båndet og tar med deg litt ekstra godt i posen(for å drive hjernetrim), leker med han, og avslutter med en tørket brødbit (eller noe annet) som han kan spise opp mens du går inn og jobber tror jeg du kan komme langt! Husk å gi han avslutteren når han er avslappet og rolig ) Han må gjerne ha muligheten til å se deg og finne ut av at null oppmerksomhet fra deg =legge seg ned og slappe av i hagen. Så med en gang du ser han legge seg ned/har lagt seg ned så roser du, og gjentar noen av øvelsene. Målet er vel egentlig at han skal forstå at det å stå i hagen egentlig er helt ok+ og klarer å slappe av Håper du fikk noen ideer red; ser at du ikke tror han vil tilpasse seg..det vil jo være kjipt både for deg og han. men du har jo noen ideer om hvordan du tenker å løse det

Selv om de over her ikke har hunder med samme problem som din, så er det ganske normalt at unge hanhunder(forsåvidt også voksne, men kanskje ikke alltid med samme intensitet) blir skrullete når løpetida er påvei, godt på gang, og litt i ettertid... Hundene går med følelsen av å skulle pare seg, den biolgiske klokka ringer høyere enn høyest inne i kroppen deres når løpetida står på, og det kan føre til mange forandringer av hormonbalanse og stressnivå i kroppen. Mitt tips vil være å ikke la han slikke i seg all den tispelukta/markeringen når dere er ute på tur, for å unngå for mye oppkast og diaré. Har hatt det samme problemet selv, og nå er hunden min snart 8 og har ikke vært fysisk dårlig under løpetida på lang tid, han spiser også normalt nå, men det har tatt han noen år å forstå dette. Jeg har vært konsekvent med denne slikkinga, og han har lært seg kommandoen som betyr at han skal stoppe, og det har vært en utrolig god hjelp for meg. (Vet at noen lar hundene "lese avisa" til en hver tid, men det trenger ikke alltid være for hundens beste....) Ellers; gi han litt kokt ris som mat nå som han fortsatt er litt dårlig i magen.

Jeg har ikke deltatt på noen form for kurs, men ser at du og jeg trener på så og si samme måte! fint å lese om hvordan du stiller deg som leder og bruker kroppen bevisst i samspill med hunden. min hund er snart 8 år, og har alltid hatt et høyt energinivå, og beardis, så han er glad i å gjete rundt og hoppe og løpe :b Tidligere i livet hans la vi skylden på ting som; "vi fikk han da han var 5 mnd, og vanskelig å oppdra", "Han vokste opp på gård og lærte aldri å gå i bånd" osv... (trist men sant) innenfor det siste året har jeg tatt meg sammen og søkt hurtige resultater og framgang. Nå går han vedsiden av meg på tur, jeg bestemmer pauser, han roer seg raskere ned når han ser en annen hund og bruker nesen mer, for så å gå rolig forbi andre hunder, han kan være fri og forstår de uttrykkene jeg bruker på tur sånn som; "bak", "hey" og "stå". Jeg bruker også kroppen/foten hvis han kommer litt for langt foran meg som du beskriver. Fysisk belønning er som regel en litt friere tur i kjente omgivelser i fjæra, mat når vi kommer hjem og leking med ball og kos og gøy, samt ros når han gjør det riktige på tur! Siden han har så mye energi krever det mye av han psykisk for å gå "fot" eller ved siden av meg på tur, så han blir alltid sliten mentalt etter tur og sover mye etterpå godbiter er han veldig glad i, men får det kun når jeg vil at han skal få en liten ekstra belønning

Jeg tror det viktigste er at hundene kjenner igjen lukten av barnet og forbinder det med ro og som et nytt medlem (de skal jo ikke kunne herse med barnet eller prøve å "oppdra" han/henne. så det at de ikke får gjøre som de vil rundt barnet er viktig. Pass på det å "avskille" hundene fra dere og barnet da det kan oppfattes som om de blir satt vekk og ekskludert fra flokken... heller vis dem hvordan dere vil at de skal oppføre seg rundt (lukten) av barnet! Så når barnet begynner å vokse opp og utforske som barn skal er det også viktig å lære barnet hvordan man oppfører seg rundt dyr (dette blir jo fra han/hun er 1,5-2 år og oppover da og ikke like lett som det å trene opp hunder :b ) å forberede seg er ganske vitalt for begge parter men spes. for det å lage føringer så tidlig som mulig for hundene du skal nok få et harmonisk liv skal du se! masse gode tips å plukke opp i denne tråden hvertfall

- (ble for langt svar)

første hunden jeg vokste opp med, var en blanding av Engelsksetter, Irsksetter, BC og Golden... :b igrunn en trist historie da hele kullet ble funnet dumpet i en container bare 6 uker gamle. Han var en fantastisk hund, men hadde mye vondt i kroppen og døde som 9 åring, og de siste årene ble han så lei av unger, og sa tydelig ifra til nabojenta.. Tror det er det som er skummelt med å blande for mange raser; at de får alle de forskjellige sykdommene rasene bærer med seg.

Goggen gjør sånt når jeg klør og steller med han. Spesielt når jeg klør på lårene må han bare bort og slikke og "hjelpe til" med kløinga, kjempetrivelig igrunn!

Hunden min, en snart 8 år gammel beardis, har/hadde samme problem som hunden din (skriver hadde fordi han nesten ikke reagerer lengre). Beradisen min er utrolig sart for lyder, og har/hadde den eksakte samme reaksjonen som din når vinden kom på for fullt. Han søkte trygghet i senga mi, gikk rundt seg elv, fram og tilbake og fant ikke ro. Det jeg gjorde var å ha han inne på soverommet mitt, og "latet" som, om jeg sov; lå under dyna, viste at jeg var rolig og trygg, pustet tungt, gjespet og smattet. ga han altså dempede signaler som hjelper hunden med å slappe av. Ingen prating, bare kroppspråk. Det har fungert fantastisk fram til nå, og hver gang det blåser fælt utenfor, og han viser tegn til usikkerhet, gjentar jeg bare disse signalene, og han roer seg raskere ned. Det er nok håp for deg også! (red: skriveleif)

Fortsette å jobbe med å være tydelig i signalene hun gir han. Han er "sta" og dominant fordi hun ikke er det. Selv om dominans er sunt til en viss grad, men det er alltid lederen som tar avgjørelsene og er på toppen av flokken. Det er den rollen hun må innta.. grunnen til at han går etter føttene er pga rasen, da de er kveghunder og avlet opp for å gjete kveget og ofte også gå etter anklene. Tren med positiv og tydelig innstilling! Gjeterhunder er i det smarte hjørnet og kan trenes til mye morsomt. Agility kan være en fin måte å bli kvitt mye av den overskuddsenergien hunden har (han er en blanding av raser som krever utrolig mye trening). Der får han også trent hodet og kontaktetableringen mellom fører og hund blir mye lettere. Alt i alt handler det vel om å ta styringen og ikke la det gå over stokk og stein, være konsekvent og sørge for å gi han nok utfordringer i hverdagen! Trening først og så kos og kjærlighet vil også være en god hjelp