Gidske

Trenger noen tips eller nye tanker på et emne som har opptatt oss her i huset en god stund. (Er litt usikker på om det skal postes her eller under trening) En av hundene våre, en dachs hannhund (9 år), har i de siste månedene vært fryktelig rar på tur. Når vi går de vanlige tisseturene våre må vi ofte slepe han etter oss, for han vil ikke gå. Noen ganger er han ok, andre ganger helt håpløs. Utenom båndtvangen har vi også noen gang hatt han løs. Da blir han bare stående å kikke etter oss. Jeg kan skjønne det om han hadde blitt hengende igjen på en lukteflekk, men han bare står der og titter etter oss. Enkelte ganger går han fint foran, og er glad og ivrig, men som regel blir han bare stående. De andre to hundene løper glade foran oss. Det skal også nevnes at det er helst i begynnelsen av turen problemene oppstår. Når han merker vi snur og skal hjem er tempoet et helt annet. Å få han ut av døra er ikke vanskelig, da løper han fint og virker glad for at han skal ut. Det er også et problem som har kommet i det siste. Han har tidligere vært treig på tur, men det er fordi han skulle lukte på alt mulig rart. Vi la vel merke til det samme i fjor også, og på nyåret dro vi til dyrlegen og fikk en seniorsjekk. Der ble det ikke funnet noe rart, han har ikke prolaps eller noen vondter som dyrlegen klarte å finne ut av. Vi tok også blodprøver som alle var fine, og prøver ble sendt til Tyskland for å sjekke mot borrelia. Ingen funn. Vi er litt frustrerte, for vi vet ikke om dette skyldes om han har vondt eller om han bare ikke gidder å være med oss på tur, og heller vil inn til sofaen sin. Det kan også nevnes at han helsemessig ikke er veldig godt stilt fra naturens side. Han har en liten hjertefeil, får ofte ørebetennelser, og har dårlige motoriske evner. Han er altså ikke noe avlsemne, men det ser ikke ut til at det plager han (bortsett fra når ørene klør). Tips, råd og erfaringer mottas med stor takk!

Stemmer i Pringlen her. Vi har to strihåra dachs her, og flere allergikere i vår familie reagerer mindre på de enn andre hunder. Dersom det ikke er veldig nær familie som er på besøk hele tiden så hadde jeg ikke lagt så mye vekt på om hunden er allergivennlig eller ei. Et par allergi-piller og hunden i et annet rom, kombinert med en god husvask, så er mye gjort. Er ingen beagle-ekspert, men slik jeg har forstått det er det litt usikkert om du får en hund som jakter rådyr, hare eller begge deler. Dachs fungerer best på rådyr, samt som hihund. Ellers finnes det jo etterhvert en del fransk blod på kortbeinte hunder (bassets).

Så lenge ting fordøyes går det vel greit? Vår ene dachs testet ut sluking av hele cherrytomater. Skallet ble ikke brutt ned, og tomatene laget dermed vondt i magen et par dager før de kom ut litt mer ovale i andre enden... Sluking av hele wienerpølser derimot er ikke noe problem

Noen her som har erfaring med welsh springer spaniel? I forhold til rasebeskrivelser rundt om, liker jeg størrelsen, at den naturlig holder seg i nærheten, samt iveren og aktivitetsnivået. Er veldig skeptisk til mye pelsstell. Har ikke møtt så mange selv, så jeg trenger deres erfaringer. Holder de fleste seg til rasestandarden når det gjelder avstand til eier, eller er det mange avvikere? Hvordan er pelsen? Er den fin slik at det klabber seg lett i snøen og man drar halve skogen inn på høsten, eller er den glatt slik at ting ikke setter seg godt fast? Er det like stor variasjon på pelslengde og mengde som på settere? Hvordan er det med helse? Mye man må se opp for? Er det stor forskjell på hundene man får fra familiehund-oppdrettere eller fra de som også bruker de til jakt? Eller er det stor utveksling av hunder så man ikke får så stor forskjell på linjene?

Ut fra det du skriver og det lille jeg vet om fuglehunder synes jeg kanskje en kontinental hund passer bedre, vorsteh eller munsterlender. De er bedre på spor siden de opprinnelig er avlet som allround jakthunder. De er også lettere å trene til apport enn settere. Nå er jeg litt på tynn is, men har blitt fortalt at man med ES må drive med gjentatte innlæringer gjennom hele livet. Litt kjedelig om man vil litt opp i klassene i lydighet. Men de kontinentale har kanskje også rykte på seg for å være litt tøffere enn settere, man må jo være litt tøff i trynet om man skal hanskes med villsvin En annen ting å tenke på er pelskvalitet. Det er mye som setter seg fast i en lang setter-pels. Og show-setterne har myyyye pels...

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter. En vorsteh er en mer allsidig hund enn en setter etter min mening, den er sterkere og kan i større grad brukes til både kløv og trekk enn en setter. Fort går det nok med begge, men det er forskjeller i styrke. Generelt sett går de også nærmere fører enn en setter, men her er det store forskjeller mellom linjene. Du får langhåra vorsteher som er veldig flotte, men det er ikke så mange av de. På gordon setter er det enkelte tunger som sier at rasen er ødelagt. Med det mener de at rasen er gjort for populær, og at det er blitt avlet på altfor mye rart, slik at det er lengre mellom de gode jakthundene enn det var tidligere. Så kanskje en GS fra "familielinjer" kan være noe? Problemet her er vel kanskje å finne de, siden avlsrådet helst har kontroll på de jaktbare avlshundene. Generelt på fuglehunder skal du være obs på linjer med stress og lyd (piping, bjeffing osv). Slike linjer finnes i alle rasene.

Den lignet litt på en finsk spets, men er kanskje bare shibaen?

Ikke så lenge det ikke føres statistikk over bitt i Norge. Om jeg blir bitt av egen hund, så melder jeg jo ikke dette inn til politi, og om jeg blir bitt av fremmed hund, så vet jeg jo ikke nødvendigvis hvilken rase/blanding som beit meg. Håpløs grunnlag for å føre statistikk. Det beste må da være en statistikk over folk som er drept av hund, da det alltid blir politisak. Noen som kjenner til en slik statistikk, utover å google enkeltsaker på nettet? Dette vil uansett ikke fange opp hvor lett de ulike rasene har for å bite. Jeg bare sier at det er en grunn for raseforbudet, ikke nødvendigvis en god grunn, men dog... Er også klar over at flere land sletter forbudslistene. Men om vi skulle gjøre det samme i Norge, hva skulle vi bytte det ut med? Det må jo være et alternativt system som fanger opp disse sakene før de får tragiske utfall for andre hunder, unger og voksne (uansett om det er en gal golden eller gal pitbull...)

Nå er vel ikke Norge det eneste landet som har forbud mot enkelte raser, det er vel en grunn til dette? Å si at en golden i feil hender er det samme som en pitbull i feil hender blir litt for søkt for min del. Det aller meste av feilene ligger helt klart hos menneskene som eier hundene som angriper, men så lenge vi i Norge ikke har et effektivt system for å unngå at disse folka anskaffer seg hund så bør man jo ha en plan b?

Artig, leste du innlegget? Jeg skrev jo, også noen ganger med tragiske utfall? Klart at mange hunderaser kan ta livet av et menneske, barn er særlig utsatt. Det skjer også at hester tar livet av folk, storfe osv. Ingen som snakker om å forby hold av hest og okse av den grunn. Nå var utgangspunktet for diskusjonen hvorfor det er et raseforbud. Jeg tror det er fordi det er lettere å feile med disse rasene. Det er veldig mange som ikke innser sine begrensninger når de skal velge hund, og mange tror de er sprekere, flinkere og mer aktive enn det de egentlig er. Jeg tror at forbudet er for å beskytte samfunnet mot disse tragiske utfallene når krevende hund møter ikke-så-engasjet hundeeier.

Helt enig, derfor jeg mener det heller bør være sertifikat/siling av hvem som kan ha hund. Og det går jo ikke bare på om hunden er en fare for samfunnet, men også på at hunden skal ha det godt. Litt for mange hunder med triste hverdager i Norge etter min smak... Jeg kjenner ikke til ulvehunder, så aner egentlig ikke nok til å mene det ene eller det andre. Men når det gjelder golden og gjeterhunder så tror jeg nok ikke de kan gjøre like mye skade som en pitbull i full kampmodus nei. Å gjøre skade, absolutt, og sikkert også noenganger med tragisk utfall, men det er forskjeller her i både fysikk og (kamp)mentalitet. Hvilke raser mener du er farlige?

Pitbullen er vel ikke så veldig tung? Men den er derimot avlet fram til å ha en måte å bite på som er ganske annerledes enn f.eks. en retriever eller gjeterhund. Så når den biter blir utfallet annerledes for offeret. Men lista omhandler jo også andre hunder. Vet ikke hvordan ulvehundene "håndterer" offeret sitt.

Ja, forsåvidt, som altfor mange hendelser dette året har vist. Nå mener ikke jeg at rase-forbudet er en kjempegod ide, men spørsmålet her var jo hvorfor vi har et rase-forbud. Jeg tror det er pga idiot-sikring mot eiere. Selv har jeg mer sansen på å innføre "hundelisenser" etc.

Poenget mitt er at man kan lese seg til den ene og andre rase-standarden, om hvor lett de har for å bite, hvor menneskekjære de er osv. Men en hund som havner i feil hender kan bli en skikkelig drittbikkje, og noen ganger med svært uheldige utfall for sauer, andre hunder og folk. For meg er derfor rase-forbudet mer som en idiot-sikring mot eiere. Om pitbull er en hyggelig hund i riktige hender, kan godt være, men i feil hender er den livsfarlig (imotsetning til dachsen).

For min del handler det ikke like mye om hvor ofte en hund biter, som hva som først skjer når det først sier "klikk" i hodet på en hund (uavhengig av hvem som eier denne hunden, bakgrunn, om den har hatt en trygg og god oppvekst etc. etc.). Jeg vil veldig mye heller bli bitt av en gal dachs enn en gal pitbull. Det er en ganske stor forskjell i kjevetrykk der, og hva som skal til for å få den ned på jorda igjen.

Jeg har faktisk ganske like preferanser med tanke på hund. Middels stor, enkel pels, fin turkamerat som kan gå løs og snuse litt rundt men ikke ute av syne. Har selv vurdert springer spaniel, men tanken på pelsstell byr meg litt for mye i mot... Hjemme har vi to dachser og en kleiner munsterlender. Alle tre KAN slippes løs, men det betyr også at alt fokuset på turen blir rettet mot hundene. Man må passe på de konstant, og følge med at de er der de skal. Kommer det noen dyr, må man ha en super innkalling. Dachser er ikke de enkleste å lære lydighet, valget mellom pølsebiten din og rådyret blir ofte altfor enkelt for en jakthund... Beagle er avlet for å søke meget selvstendig, og selv om man kan komme over individ med lite jaktlyst får du ingen garanti om dette (selv om oppdretter påstår det). Og selv om enkelte fuglehund-raser kan være mer stasjonære enn en typisk vidtfarende engelsk setter, så ville jeg ikke satse så mye på det. Så om du setter pris på å kikke på trær og fugler, eller ha en samtale med eventuelle tobeinte turvenner så ville jeg styrt unna en jakthund. Selv ville vi aldri hatt en jakthund dersom vi ikke skulle bruke den til jakt. Til det er det altfor mange andre raser som også infrir kravene til en koselig turkamerat og familievenn. Har du vurdert en toller med lite faner eller labrador? Retrievere og spaniels er ikke så langt unna hverandre, så om du liker den ene kan det jo være du liker den andre?

Da var sesongen igang med en knall-start. Begynte sist helg med skogsfugl-taksering, og første stand på tiur. Denne helga var vi på trening i munsterlenderklubben, og hun gikk kjempebra. Vi fikk også flest fuglearbeid og ble da klubbmestere :-) Gleder oss til resten av sesongen!

For to år siden flyttet vi til en gård med et gammelt innhus. I stua er det lagt furugulv, som i utgangspunktet er veldig fint, men veldig preget av skitt og møkk og gamle skiller der tepper har vært før. Gulvet er ubehandlet eller såpebehandlet, og klin umulig å vaske med en normal fille. Her må det skures, noe ingen av oss gidder å gjøre... Så nå har vi vel funnet ut at vi må gjøre noe. Spørsmålet er hva vi skal gjøre med gulvet? Vi har tre hunder, og lite restriksjoner på å leke/spinne rundt inne. Altså må gulvet tåle litt. Også må det være veldig enkelt å gjøre rent, siden ingen av oss synes dette er gøy. Vi vil helst bare kunne dra over med en mopp. Noen tips til hva vi skal gjøre, eventuelt hva man ikke bør gjøre? Hva gir et hundevennlig og lettstelt gulv? Lakk, olje, oljebeis, beislakk? Vi er litt rådville her...

Vi skaffet oss katt rett før jul i fjor, da hadde vi tre jakthunder. Den ene dachsen var over middels interessert i katter, og om hun ikke ville ut en dag kunne vi bare si "nei se der er en pus" ved døra så kom hun løpende. Hadde vi reflektert veldig mye over valget hadde vi kanskje ikke skaffet en katt, men vi var litt impulsive. Vi valgte å kjøpe en stor kattunge (3,5 mnd) som var vokst opp sammen med hunder, inkludert en valp. Tror det var en veldig fordel at katten ikke blir redd for hundene og løper vekk, for da vil jaktinstinktet vekkes hos hundene. Vi brukte fire uker på at alle sammen kunne være i samme rom og vi slappet av. Vi trente først en og en sammen med katten, så to og til slutt alle hundene. Den vi trodde skulle være verst var den som roet seg først, mens den som vi trodde skulle være greiest var den som var mest intens. Nå sover pus i hundesengene, er med oss på tisse-turene, "angriper" hundene på tur (lurer i busken og hopper på de), og spiser av hundeskålene. Så vil si at pus er godt integrert i flokken. I tillegg er hundene flinke til å holde plagsomme nabokatter borte

Jeg skiller også mye på hva som er lett-trenthet og hva som er intelligens. Det er derfor jeg også tenker at når BC blir rangert som veldig intelligent er det noen som har blandet kortene litt. Det er jo litt som oss tobeinte, noen er skoleflinke men trenger ikke å være intelligente (selv om noen er begge deler). Man trenger bare å kunne sitte pent på stolen sin og følge med. Men nå er jeg jo så heldig at jeg har fått en hund som ser ut til å være begge deler, lett-trent og "jakthund-smart". Så da satser vi på at det veier opp for mine dårlige trener-egenskaper...

En ting som jeg har lurt litt ekstra på i det siste, er intelligens hos hund. Tidligere har jeg lest rangeringer av hvilke hunderaser som er mest intelligent, men har lett avfeid dette dette med ulikheter mellom raser som hvor fort de lærer, hvor førerorientert de er, hva de er avlet for osv. Men på de tre hundene vi har nå, ser jeg faktisk ganske store forskjeller på de. Særlig virker det som om minstemann (fuglehunden) lærer vesentlig raskere enn de to andre. Det virker også som om hun klarer å forutsi og dermed unngå en del problemer. Et eksempel er når vi går tur i skogen med bånd. Innimellom vikler de seg fast ved at de går på feil side av noen trær. Fuglehunden (1,5 år) har forstått konseptet veldig raskt, og når vi nå går tur velger hun som regel veien jeg ønsker å gå (når hun går foran meg). Så istedet for å løpe tvers over et myrparti, så holder hun stien som går rundt. Kommer hun på feil side av en busk eller et tre, så er hun også veldig rask med å komme seg bak igjen og rundt treet og tilbake på stien. Mira (11 år dachs) kan klare seg tilbake igjen rundt et enkelt tre, men hun reflekterer aldri over at det kommer noen bak som ønsker å gå der det ikke ligger et tre over veien. Buster (9 år dachs) kan vi bare glemme helt hele opplegget, og velge mellom å dra han rundt eller å dra båndet rundt. Er det noen som har noen tanker på dette området? Finnes det intelligens-tester for hunder som man kan gjennomføre hjemme, eller er dette forbeholdt institusjoner med lysende trykkebrett og godbit-skåler?

Nese-dytt kan fint gjøres i sofaen, såfremt hunden for lov til å være der da. Veldig enkelt, hunden setter nesa i hånda di (eller noe annet du ønsker) og får en belønning. Og hvis du holder på med lydighet kan avstandskommandering også gjøres i sofa. Her anbefales dog et svært avslappet forhold til hund, sofa og slitasjeskader :-)

Auris er lett, hun har to store prikker på siden. Da hun var liten ble hun kalt to-prikk hos oppdretter (det var også en en-prikk og en null-prikk). Mira hadde hatt mord i blikket hvis hun ble plassert sammen med 99 andre dachs, og hadde vært den som hang i snuten på en av de andre. Buster ser veldig ut som en hvem som helst annen dachs, men han har litt ekstra med hår. For å være sikker måtte vi gjort en liten test, slippe en katt forbi de 100 dachsene. Når 99 av de løper etter katten, og en står igjen og bjeffer i feil retning har jeg funnet vofsen min :-)

Min første bil var en P. Partner. Da hadde jeg ikke hunder, men hadde fint fått plass til en liten flokk bak der. Fordelen var at den var rimelig i innkjøp, tosetere er som regel vesentlig billigere enn femsetere. Om du ikke er avhengig av fem seter i bilen er en liten kassebil absolutt noe å vurdere. De større kassebilene er dyrere i drift, pluss at det er kjedelig å parkere i p-hus med de :-) Et lite tips til alle som vurderer kassebil er å velge en bil som har flest mulig vinduer. Mange håndtverkere ønsker ikke så mange vinduer fordi tyver kan se hva som ligger i bilen, men man får en mye bedre kjøreopplevelse med flest vinduer (mindre dødsoner). Nå har vi en S. Octavia. Også veldig fornøyd med denne bilen. Her får vi plass til to hundebur i bagasjerommet, ett til fuglehunden og ett som to dachser deler. Men noe mer plass har vi ikke, så sekker må i baksetet når vi skal ut på tur.

Grimstad dyrlegeklinikk, ti tomler opp! Kjører med glede 1,5 time veien dit, for vi er så godt fornøyd. Første gang vi var der var etter en haste-operasjon av den ene dachsen (livmorsbetennelse). Da hadde vi vært hos to andre dyrleger i forkant som både hadde hostet opp feil diagnoser og feil behandling (etter at vi hadde lest på nettet og "tvingt" de til å ta ultralyd for å sjekke livmora). Dagen etter operasjonen ringte også dyrlegen oss for å spørre hvordan det gikk med hunden.