-
Innholdsteller
667 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Mollymor
-
Lær den å gå i bånd, selv om den følger etter deg uten... Tren masse innkalling (mens den er liten og søt og ingen bryr seg om du bryter båndtvangen) Klipp klørne og dusj valpen oftere en det behøves, bare for treningens skyld. Burtrening er også greit å starte med tidlig, enten det nå er i bilen, i jobbsamenheng eller om natten den skal være i bur. (Dere som ikke skal ha hunden i bur, trenger selvfølgelig ikke tenke på det) Ellers kose seg med valpen og ta mye bilder, den blir så snart voksen.
-
Som DIKTATOR... Jeg ville innført avlssertifikat som alle hunder måtte ha for bruk i avl. På min rase, Boston Terrier, skulle sertifikatet bestå av: Helsesertifisering: Patella Luksasjon Øyelysning DNA Juvenil Katarakt Røntgen ryggsøyle "Pusteorgan": Snute, nesebor, innvendige luftveier og mengde bløtvev. Kanskje en utholdenhetstest? Allergier Hørselstest (Baer eller tilsvarende) Synes det var en god ide å registrere alle vet. besøk, så den ideen tar jeg (er jo diktator) og lager en database, a'la DogWeb. Den trengte kanskje ikke alle ha tilgang til, men iallefall de som utsteder helsesertifikater, slik at f.eks allergier ble oppdaget. Mental Sertifisering: Ingen ustabile, sky, aggressive eller nervøse hunder skulle bli godkjent for Avlssertifikat. Anatomi og Bevegelser: Selvfølgelig skulle også hundene se ut som og bevege seg som rasen sin, og der ville jeg endret utstillingssystemet til å bli mer om hver enkelt hund og mindre hund mot hund. Altså mer viktig og omfattende kvalitetsklasse hvor hver hund dømmes opp imot standard og ikke opp i mot de andre hundene, og konkurranseklassen bare for gøy, slik som grupper og BIS er i dag, altså at det ikke kommer på dogweb. Gjerne færre utstillinger og flere dommere som dømmer sammen, kanskje med et poengsystem? Det skulle være påbudt med noe hale, og hunder med innovergrodde haler skulle ikke få avlssertifikat. Avlssertifikatene skulle legges inn på DogWeb, slik at alle kunne se hvilke hunder som var mulige å bruke i avl. Alle som ikke bestod en av testene skulle det legges avlssperre på... Puh, det var det jeg kom på... Håper det er nok avlsmateriale igjen til at rasen min ikke dør ut!
-
Har veldig lyst, men det er så langt... Spesielt om vinteren, med snø og mulig kolonnekjøring over Haukelifjell... Men vurderer alle utstillinger så har ikke bestemt meg 100% enda.
-
Da kan jeg presentere min 2013 valp, Mollyville's Adventure O Sunderella - aka Sunny. Hun er siste valpen her hjemme, alle de fire andre har reist til sine nye hjem, to lokalt, en til Sørlandet og en til Sverige. Det var trist å si farvel (på gjensyn) til valpene som reiste, men samtidig blir det bra å få tid til min lille dukke. Vi koser oss, går bittelitt tur, trener på renslighet og enkle ting. Hun vet godt hva det betyr år ejg spør om hun "vil ha mat", og også "ut og tisse", selv om hun noen ganger later som hun ikke forstår akkurat det. Spesielt hvis det reger. Typisk Boston Terrier mao.
-
Til helgen reiser tre av valpene. En fredag, en lørdag og en søndag eller mandag. Lille Sunny blir værende hjemme, og den andre tispen blir muligens en stund til før hun reiser til sin nye mamma. Jeg er utrolig fornøyd med vårt første kull, både når det gjelder struktur, (selvfølgelig valpete i bevegelsene enda, men det ser ut til at de er bra bygget) og ikke minst gemytt. Elliot reiser til et ungt par som nesten ikke kan vente til han kommer. Elliot er den valpen som kommer og "ber" om oppmerksomhet og kos, og som sjarmerer alle i senk. Han har noen spesiellle øyne som bare trenger seg rett inn i hjertet til alle som møter han. Aslan blir satt ut på for. Han er en sjarmerende kar med gode bevegelser og naturlig poserer. Jeg håper vi vil gjøre det bra med han på utstilling. Men først og fremst skal han være en deilig kose- og lekehund i den nye familien sin, som består av to voksne og to barn på 9 og 11 år. Aslan er kosete, glad i å bite i bukseben og kan sovne i de utroligste stillinger. Oliver er den valpen som har totalt sett best kropp. Han poserer veldig naturlig og er enkel å ha med å gjøre. Dessverre bærer han halen litt for høyt til at jeg beholder han. Han skal flytte til Sverige, hvor han skal bo hos mor og far og storebror boxeren Ozzy. Han skal bli med på både lydighet, blodspor og kanskje agility. Han er meget vennlig men ikke første mann på pletten når noe skjer. Ada skal til en norsk oppdretter. Jeg har god tro på henne, hun har en flott kropp og feminint hode, og jeg håper hun vil gjøre det bra for sin nye mamma. I alle tilfeller får hun en flott mamma, og tre hundesøsken; en Chihuahua og to Boston Terriere. Hun er veldig sosial og liker å være der det skjer. Og aller best er det i armkroken når hun er litt trett. Sunny er en riktig søt og tøff jente. Hun har et flott hode og veldig fin kropp. Lill liten foreløpig, men det kan endre seg. Hun skal bo sammen med meg og min mann, to voksne barn og min sønnskjæreste, sin mor, far og "tante" Jezzy. Det blir nok livlig til tider. :-) Hun liker å leke og selv om hun er den minste er hun den aller ivrigste i matfatet. (det kan man kanskje se på bildet?)
-
Har ikke greie på Collie, men Cane stjal blikket mitt.
-
Dååån. Har lett etter hvit halvstrup og bånd i lær! Hvor fant du det?
-
Fordi i min rase er de diskvalifiserende feilen enkle å unngå. Man har mange hunder som ikke har diskvalifiserende feil. Jeg ser selvfølgelig poenget med at man er nødt til det i andre raser, eller dør jo rasen ut... Ja, jeg er enig. Jeg skulle poengtert bedre at jeg mente i min egen rase, der diskvalifiserende feil er enkle å unngå. Dersom det blir innført ny standard i min rase som gjør det vanskelig eller nærmest umulig å avle kun på hunder uten diskvalifiserende feil, revurderer jeg selvfølgelig det og avler for å forbedre denne feilen på best mulig måte.
-
Enig i det. (og svaret ditt var ikke til meg, jeg vet) Men man må få lov til å si at MIN hund er ikke slik og derfor synes jeg det er greit å avle på den. Ok, jeg har ikke fulgt med på Chihuahua, har bare fått med meg at flere har sluttet å avle fordi de ikke har noe å velge i lenger. Men jeg skjønner da at oppdrettere av Chihuahua ikke har gjort en god nok jobb, hvis det fortsatt etter 20 år med "overgang" fortsatt er t så stort problem at folk gir opp... Jeg ville ikke avlet på en hund bare fordi den er utstillingschampion, det er myye mer som skal til. Jeg ville likevel satt som krav at en hund skal ha overveiende gode utstillingsresultater, jeg tenker at en hund som har bare blå sløyfer mangeler noe vesentlig ifht rasestandard. Jeg vet at iflg de nye utstillingsreglene så skal det være utrolig lite som skiller en exc hund og en vg hund, men for meg så har jeg krav for mitt oppdrett at hundene skal være høyest mulig premiert. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis at den skal være champion i alle verdens land. Tenker mer på at den har en overvekt av exc. Jeg synes en hund med 40 utstillinger hvor 30 er vg og resten exc, er dårligere enn en med 10 utstillinger hvor alle var exc, selv om de har like mange exc. Men det er min mening og mine egne krav. Klubben har ikke utstillingskrav, bare helsekrav. Jeg er selv veldig opptatt av helse og gemytt i tillegg til at hunden skal være innenfor standard. Hunden skal oppfylle klubbens krav og i tilleg har jeg satt meg egne krav som er mer i henhold til anbefalinger fra den amerikanske boston terrier klubben. Men jeg ville absolutt ikke avlet på en som har diskvalifiserende utstilligsfeil selv om man KAN det. Jeg hadde vært redd for at den feilen hadde gått i arv. Det er i mine øyne å bevege seg i feil retning. Oppsummering: -utstilligsresultater alene er ikke nok til å avle eller utelukke avl -helse alene er ikke nok til å avle, men dårlig helse alene er nok til å utelukke avl -godt gemytt alene er ikke nok til å avle, men dårlig gemytt er nok til å utelukke avl -kroppens funksjonsevne er ikke nok til å avle, men dårlig funksjon er nok til å utelukke avl For meg er det en kombinasjon av alle disse tingene... Jeg vil avle på hunder som følger standard (ingen hunder er perfekte), har god helse, bra gemytt og god kroppsfunksjon, bevegelser osv. Jeg håper å være med å bevege rasen i riktig retning i mange år framover.
-
Jeg hadde skrevet et langt svar, men klarte å slette det. Så jeg vil bare si jeg er enig i at mange raser er blitt altfor ekstreme og at det går på helsa løs. Kunne godt tenke meg felles retningslinjer for "tilbakeavl". Men det må ikke bli slik som med Chihuahua, at det over natten ble diskvalifiserende feil med åpen fontanell. Man må ha en tidslinje for å forbedre avl, ellers har man jo i mange raser ingen avlsbase igjen...
-
Yes -si Spurte min sønn hva han roper ut når han vinner i noe... Han sa: "knuste dere for f...!" Eeeh, kanskje ikke heelt det man vil rope hvis man er på hundetreff, liksom? (bare sånn til info så er han voksen)
-
Så gøy! Jeg tror den lille vil få et flott hjem hos M og E ;-)
-
"Fransk bulldog er mor. Frisk og rask og er kun 3 år. Eneste er at ho ha kronisk eksem noe som er vanlig på disse rasene" .... Grunn nok til IKKE å avle på den tispen i mitt hode. Og grunn nok til å ikke bruke den rasekombinasjonen også, hvis dette er en vanlig sykdom på begge rasene. Jeg trodde hovedgrunnen for at folk avler på blandingsraser var at de da blir så friske? Det er jo ingen som innrømmer at det er for å tjee penger iallefall. Forøvrig er jeg helt imot å sette fra seg valper i bur ute i snøen OG å avle blandingsvalper. Men enda mer imot å avle på syke hunder, uavhengig av rase eller blanding!!! FY!
-
Aha.. Mine får også vom valpefor, men så at ditt var myye lysere, så visste ikke om det var noe annet. Hmm, kanskje jeg også skulle blande geitemelk i? Hvor i all verden får man tak i sånt, da?
-
Pappa Nico er barnas lekekompis og barnevakt. Han bare digger de små!
-
Så ut som de likte det, ja. Hva får de?
-
Valpene er tre og en halv uke, de sover, spiser, bæsjer og vokser... Har begynt å få tenner, tygger på hverandre, leker med hverandre og har funnet stemmen sin. Bjeffer lite, men kommer litt lyd innimellom. De knurrer når de ikke er helt fornøyde med det søsken, foreldre og "tante" Jezzy finner på... Her er de tre uker gamle:
-
Jeg har bare tatt mine på fanget fra de var små, slik at de ligger/sitter med ryggen mot brystet mitt. Holder labben fast hvis de begynner å dra, og gir godbit når de slapper av. Klipper og gir godbit for hver klo i begynnelsen. Etterhvert minsker jeg godbiter til hver labb, og nå er vi nede i en godbit etter at alle labbene er tatt. Nico ligger helt rolig og slapper av, mammakos må vite... Mamma kan ikke gjøre noe feil i Nicos øyne. Han trenger nesten ikke klippes heller da, så jeg bare justerer litt på kantene av klørne slik at han ikke skal glemme at kloklipp ikke er farlig hvis vi plutselig begynner å trenge det. Nico holder sine klør korte ved å leke villmann på betongen. I Usa brukte de dremel på Nico, og han synes fortsatt det er helt ok. Molly tolererer det, ligger i ro, men slapper ikke av på samme måten som Nico. Jezzy er en kamp. Men jeg gjør på samme måte, holder henne med ryggen mot brystet mitt, og holder labben fast til hun slapper av (slutter å stritte imot, er vel kanskje ordene jeg skulle brukt på Jezzy), klipp og godbit. Jezzy får fortsatt mer godbiter enn de andre. Tror ikke jeg får dremle klørne til Jezzy noen gang, hun blir fra seg av redsel bare jeg skruer den på. Molly kanskje, hun godtar det meste, men viser tydelig at dette ikke er oe hun ville valgt å gjøre... Hehe Nå har jeg valper på tre uker og har klippet klørne tre ganger på dem. Jeg tenker å ta frem kloklipperen og "klippe" oftere enn det trengs slik at de virkelig blir vant til det. Forhåpentligvis får de nye eierne en litt lettere jobb da, selv om jeg ikke har noe bevis på at det er sånn at valper som har trent på dette, ikke plutselig finner ut at det er skummelt. Synes det er viktig å ta seg god tid. Og hvis de styrer veldig og viser redsel, kanskje bare ta en klo til å begynne med, og øke på til man til slutt får ta alle labbene i en "sitting"?
-
Hehe, porselensdråper... Ja, de oppfører seg IKKE som porselen, her er det tut og kjør! ;-) Tusen takk. Han er herlig. Litt mindre frampå enn de andre gutta. Takk takk! Ja, de er veldig boston terrier. Det er så gøy å se når de "blir" rasen sin. Nå som de går, er det enda tydeligere. Prøve å legge ut video etterhvert, men aner ikke hvordan... Ja? Det kan vel la seg ordne det... ;-)
-
Tusen takk, Poter. Jeg er forelsket i hver og en. I går fikk de forresten 2. dose ormekur. Kan vel ikke si de syes noe om det, og jeg føler jeg skal kvele dem. Det er jo så mye og muen er jo så liten. Stakkars små. Gjelder forresten de voksne også. Myye pasta i en liten munn. De brekker seg jo når de får det i munnen. Neste gang tror jeg jeg velger tabletter til de voksne...
-
Så fascinerende at de deler seg etter farge. Mine Bostoner gjør ikke det, her ligger mahogny brindle og de sorte/seal (er ikke helt sikker på hvilken farge de er, blir spenende å se etterhvert) sammen. MEN muligens forklaring på at den jenten som har hvitfaktor (hvit på innsiden av bakbena opp til magen) ofte legger seg i et hjørne alene... Aner ikke, men filmen din fikk meg til å lure... Flotte valper, og veldig "for seg". Tar meg i å sammenligne, siden de er så jevngamle, og det ser ut som om dine ligger litt foran til tross for at mine ble født noen dager før... Vet du hvem du skal beholde? Hvem og hvorfor? Jeg syes det er spennende med andre raser, men synes det er vanskelig å se hva som gjør akkurat den valpen bra ifht de andre.
-
Nye bilder fra i dag. Jente 1 - Sunny Jente 2 - reiser muligens til en oppdretter. Gutt 2, vår sjarmklump og førstemann til å komme løpende når vi snakker til dem eller kommer i nærheten av kassen (som vi har flyttet fra hunderommet til stua) Gutt 3 - han var førstemann som begynte å gå, og er nå den stødigste. Han er også den som er flinkest til å tisse på riktig sted i valpekassa. Gutt 4 - minstemann som er bestekompis med storebror gutt 2. Legger seg alltid ved han når de skal sove.
-
Å, jeg har ikke sett at det har kommet svar i denne tråden. Ja, vi trenger fortsatt hjelp! Jeg har dessverre ikke mulighet for å frakte kaninen til Bergen, og det blir et stykke fra Vestfossen til Bø også.
-
To uker går altfor fort når man har valper i huset. Nå er det bare 6 uker til valpene reiser. Buhuu :-( Jente 1 Jente 2 Gutt 2 Gutt 3 Gutt 4
-
Møt vår 2013-valp. Dette er valpen vi beholder fra vårt A-kull.