Elisabeth00

Jeg liker at folk er ærlige og direkte og ikke "pakker ting inn i bomull". Jeg verdsetter logisk tenkning og nysgjerrighet. Å kunne ha interessante samtaler eller diskusjoner, der formålet ikke er å ha rett, men å dele meninger og synspunkt, uten at det er noe negativt å endre standpunkt underveis ettersom nye opplysninger blir fremlagt. Jeg syns det er en veldig positiv egenskap om personers meninger ikke er fastlåste. Ikke ha problemer med stillhet, at man ikke nødvendigvis må snakke når man er i hverandres selskap. Det liker jeg. Jeg setter også veldig pris på personer som tar opp eventuelle problemer eller misforståelser med en gang, slik at det som egentlig er bagateller ikke utvikler seg til noe mer. I tillegg liker jeg selvsagt å være sammen med personer med tilsvarende interessefelt og humor, det tror jeg de fleste mennesker gjør - det er morsomt å ha det gøy sammen med andre

Så man fortjener en lukket dør for å ikke åpne døren til bøssebærere og for å mene at tigging fra steinrike organisasjoner er en uting? Seriøst? Og du som snakker så mye om å utvise empati på diskusjonsforumer...

Jeg åpner aldri døren om det ikke er noen jeg kjenner eller noen jeg har avtale med. Så kjip er jeg. Jeg gir til organisasjoner, men kun organisasjoner som står på liste over organisasjoner der hovedandelen av donasjoner faktisk går til dem som trenger det mest og der organisasjonen får utrettet mest mulig, og donasjonene ikke går direkte til ledelsen. Da utgår mange av norske hjelpeorganisasjoner. https://www.givewell.org/charities/top-charities

Jeg har vært på en navnefest med humanistisk forbund, og det kan overhodet ikke sammenlignes med kristlig dåp (de jeg har sett). Her var barna i sentrum hele feiringen, programmet var fint og koselig, helt klart lagt opp etter barna. Stemningen var lett og avslappet, barn fikk løpe rundt og kose seg, og innholdet i taler gikk på selvstendighet og individualisme. Innslag av musikk med instrumenter og flere interaktive barnesanger, og små barn danset og lo til musikken. Jeg ble veldig positivt overrasket, første sånn type tilsetning som faktisk var minneverdig og interessant og som var til glede for barna. Syns det er flott at flere og flere velger andre alternativer det er en konsekvens av at det er færre og færre kristne. Jeg kjenner ingen som har valgt navnefest eller avstått fra kristelig konfirmasjon/dåp fordi "alle andre valgte borgelig", men jeg kjenner folk (særlig på bygda) som valgte kristelig fordi "alle andre gjør det", til tross for at de selv ikke er religiøse. De jeg kjenner som har valgt borgelige alternativer eller liten personlig feiring uten sermoni er alle ateister eller ikke-religiøse. Og opp gjennom tiden har faktisk folk som ikke har vært kristne blitt kraftig sett ned på og stigmatisert, så det blir litt bakvendt å snakke om at folk velger borgelig fordi "alle andre" gjør det.

Hadde jeg hatt råd hadde jeg definitivt valgt enebolig, jeg er veldig lydsky... men det går ikke nå, rett og slett alt for dyrt. Kanskje etterhvert når jeg kan flytte ut av byen. Det er plagsomt og slitsomt med støy - også selv om støyen er innenfor normale støytider (vi har stilletid mellom 22 og 07, som er relativt vanlig i borettslag og sameie). Unger støyer generelt mye mer enn voksne, så da kan det raskt bli stressende å bo tett på andres unger (selv om man har aldri så mye forståelse for at barn er aktive og at barn må få lov til å være barn). Foreldre virker å bli immune mot barnestøy, og viser ofte liten forståelse for at andre kan bli plaget av støyen jeg var overlykkelig da borettslagets nye lekeplass ikke kom utenfor vårt vindu Ellers må jeg skryte av parken oppi gaten her, de leker en del på borettslagets områder, men der stopper de ansatte all støyende lek (skriking, hyling, slosselek, og forklarer at det ikke er hyggelig for folk rundt). Så vi har ofte delt plenen med en hel gjeng med småunger uten at det har vært annet enn koselig.

Trinnlyd er grunnen til at jeg aaaaaaaaaldri skal bo under noen igjen... Det er så ufattelig mye mer plagsomt enn annen type lyd. <3 Toppleilighet <3 Der jeg bodde før hørte jeg ikke så mye trinnlyd først, men så pusset naboen over opp leiligheten, og etter det ble det helt ******. De påsto at de hadde lagt bedre trinnlyds-demping enn tidligere, viste papirer og diverse, og uten å kunne dokumentere at trinnlyden hadde blitt verre hadde jeg ikke noe jeg skulle sagt (selv om venner og familie merket det samme som meg)... Gikk fra å såvidt kunne høre trinn, til å høre hvert eneste fottrinn hele dagen, så tydelig at jeg kunne høre når hælen ble satt ned i gulvet, hvilke av familiemedlemmene som gikk over gulvet og hvilke rom de befant seg i, hvilke sko som ble brukt, om vedkommende gikk barbeint eller hadde sokker... I tillegg hørtes støvsuging og vasking, samt flytting av møbler svært godt. Ble fullstendig sprø.. Merket faktisk først når jeg flyttet hvor plaget jeg hadde vært av det, følte meg 10 kg lettere og stressnivået mitt sank, fikk mer energi, bedre humør, osv. Ikke så mye hjelp i innlegget mitt, annet enn at jeg føler med deg. Godt å høre at det ser ut til at ungene kun har vært på besøk.

Jeg skrev faktisk fra da jeg bestilte time at jeg skulle ta opp de tingene, og at de måtte gi meg beskjed dersom jeg trengte flere timer. Så det ble ikke gjort. Fastlegen ser aldri den beskjeden, men det gjør jo de som setter opp timen. Skjønner at fastleger har det svært travelt, men det er jo ineffektivt å gå etter maks en problemstilling uansett, fremfor f.eks maks ti minutter per besøk. Og ikke være fleksibel på pasient (noen snakker mye, andre er effektive og vet nøyaktig hva de trenger) er også lite effekivt. Hente pasient, hilsing og det å sette seg ned tar jo litt tid, samt skriving i journal etterpå som må gjøres uavhengig av antall problemstillinger. Det blir også svært ugunstig for pasienter med sammensatte lidelser, der et problem gjerne henger sammen med et annet. Dobbelttimer gies ikke her, så da må jeg eventuelt bestille flere enkle timer. Føles så lite effektivt å bestille 4 timer for f.eks 2 henvisninger, reseptfornying og legeerklæring. Da tar jeg faktisk opp 4 hele timer for noe som kunne vært unnagjort på toppen 15 min. Resepter fastlegen har skrevet ut tidligere kan jeg fornye via nett (15 kr) heldigvis. Takk for tilbakemelding alle, virker som min opplevelse ikke er så uvanlig, så jeg får vurdere hva jeg gjør. Legekontoret er i gåavstand, og det er ganskje greit. Samtidig er jeg egentlig ikke fornøyd med behandlingen derfra. Da jeg hadde alvorlig insomnia i fjor fikk jeg beskjed om å drikke te før jeg la meg, og at det ikke fantes andre alternativer og at "nesten alle" hadde søvnproblemer (jeg sov da ca. 0-2 timer hver natt i 5 mnd, med gjerne 10 noterte oppvåkninger i timen, etter det har det gradvis blitt bedre, og sover nå 4-6 timer i gjennomsnitt, men relativt mange oppvåkninger). Nevnte dette problemet for en annen lege i forbindelse med noe annet nå nylig, som da (til tross for at jeg er mye bedre enn i fjor) med en gang henviste meg til søvnklinikk da han mente det fremdeles var problematisk. Altså ble jeg tatt mer på alvor av noe jeg nevnte i forbifarten til en annen lege, fremfor når jeg satt der som et spøkelse på fastlegens kontor og ikke hadde sovet ordentlig på flere mnd. Ble visst litt ranting nå

Her rekker en såvidt å sette seg ned før timen er ferdig og føler alltid at jeg må snakke superraskt for å klare å fortelle alt relevant før tiden renner ut over 3 uker ventetid på time også. I tillegg må jeg bestille ny time til det siste jeg trengte, som var en legeerklæring på en skade jeg har hatt i 3 år, som det allerede er strevet en erklæring på, altså ikke noe nytt... Vurderer å bytte fastlege, men spørs om det er noe bedre andre steder i oslo.

Er det vanlig at det kun er lov å ta opp en problemstilling hver legetime? Var hos fastlegen denne uken, og var ferdig med første problemstilling etter 5 minutter, men da jeg skulle ta opp det andre jeg var der for fikk jeg beskjed om at det kun var en problemstilling per time? Fikk mast meg til å gå gjennom en problemstilling til... legetimen tok 10 min totalt (inkludert argumentasjon for hvorfor var ulogisk at jeg ikke kunne spørre om en ting til etter kun 5 minutter brukt tid)... problemstillingene var så enkle som henvisning til annen klinikk som følge av positive mr funn + fornying av resept.

Korthåret, glatt pels uten underull Av annen pelstype kunne jeg tolerert en del røytefri pels så lenge den var myk, samt kunne holdes kortklipt og ikke skulle nappes. Jeg er veldig kresen på pelstype. Vet at preferansen min ikke er så godt tilpasset nordiske forhold, men lite røyting, lukt og pelsstell veier opp for påkledning ved kulde Jeg takler ikke hunder som lukter mye og/eller vondt, og som må bades jevnlig for å ikke stinke...

Mitt varer max 7 dager, det har aldri vart lenger. Når jeg leser på siden til fitbit, så står det at batteri-tid er opp til 5 dager. Antar dere er heldige? Hvordan bruker dere den? Jeg bruker treningsprogram 2-3 dager i uken, ellers har jeg alltid på pulsmåling (automatisk), har også på jevnlig automatisk synkronisering.

Ja, det er det avkriminalisering er. Selv om det ikke er lovlig anses personlig bruk ikke lenger for å være kriminelt. Det fører blant annet til ressursfrigjøring for politi og rettsvesen, samtidig som at terskelen for å søke hjelp synker. Andre positive resultater har vært reduksjon i alvorlig misbruk, samt reduksjon i antall skader og sykdommer som følge av misbruk. Avkriminalisering er helt klart et steg i riktig retning og vil være positivt, særlig for enkeltpersoner, men mange av de positive følgene en ser ved legalisering vil utebli. Kriminelle miljøer vil holde på som tidligere med tilsvarende inntektsflyt, den enkle overgangen fra mindre farlige til farlige rusmidler vil bestå, statlig profitt og kontroll av rusmidler vil utebli, osv. Legalisering vil høyst sannsynlig ha større positiv effekt for samfunnet som helhet.

For min del er akkurat dette du skriver her et argument for at politikken bør endres. Det fungerer ikke slik vi har det i dag, og jeg tror legalisering og regulering er den rette veien å gå. De fleste mennesker har en sperre mot å utføre ulovlige handlinger, som gjør at terskelen for å prøve ulovlige rusmidler ofte er svært høy. Når grensen først er krysset vil terskelen for å prøve andre ulovlig rusmidler være mye lavere. Et forbud mot rusmidler tilsvarer i praksis frislipp - har man først fått foten innenfor har man tilgang til absolutt alt av rusmidler. Da blir veien til tyngre rusmidler raskt kort, og det er for mange også en inngangsbillett til et kriminelt miljø. Som følge av at handlingene er ulovlige vil også terskelen for å søke hjelp ofte være svært høy. Konsekvensene ved oppdaget bruk av ulovlige rusmidler er ofte overdimensjonerte i forhold til de faktiske problemene personen har - stigmatisering, direkte stemplet som kriminell eller narkoman, tap av førerkort uten å noen gang ha kjørt i ruspåvirket tilstand, tap av jobb og/eller jobbmuligheter, ruskontrakt uten å nødvendigvis ha et rusproblem, redusert tilgang på medisiner, prikk på rullebladet, etc. Dette er konsekvenser personer uten problematisk forhold til rus opplever, så da er det nærliggende å tro at mennesker med reelle problemer ofte ikke vil søke hjelp i det hele tatt. Legalisering betyr ikke frislipp av alle tenkelige rusmidler, men regulering. En mulig løsning kan være at relativt trygge rusmidler, som cannabis, MDMA og psykedeliske stoffer, selges til voksne mennesker på vinmopolet, og at mer skadelige rusmidler avkriminaliseres. Det er flere eksempler på at lovlighet og regulering fungerer. Bruken av tobakk er vist å reduseres ved regulering - et direkte eksempel på at lovlighet ikke nødvendigvis medfører økt forbruk. Tilsvarende trend finnes også i delstatene i USA der cannabis er legalisert - bruken av cannabis øker ikke nevneverdig, mens bruken av alkohol og andre rusmidler reduseres. Samtidig reduseres også en del kriminalitet, som tyverier og vold. Det er også greit å være klar over at bildet av ulovlige rusmidler er relativt skjevt. Majoriteten av menneskene som bruker rusmidler har et uproblematisk forhold til rus, det er vanlige mennesker uten rusproblemer, men fordi rusmidlene er ulovlige er det svært få som velger å være åpen om bruken. Bruk av ulovlige rusmidler er stigmatiserende - ingen ønsker å miste jobben, bli utstøtt av venner/familie, miste førerkortet eller få hjemmet sitt ransaket. Samtidig er problemene knyttet til ulovlig rus svært synlige. Selv når alternativet fører til enda større ødeleggelser? Det handler ikke om å finne den perfekte løsningen - men å finne en løsning som minimerer lidelse og skade. Og hvor går grensen for hvilken risiko et menneske skal ha lov til å utsette seg for? Hvorfor tolererer og oppmuntrer samfunnet til visse former for potensielt skadelig adferd, mens andre adferder fordømmes? Som ekstremsport, der utsetter man seg selv for stor risiko, der ytterste konsekvens i mange tilfeller er død - likevel blir ekstremsport i stor grad sett opp til og beundret av samfunnet. Vi mennesker utsetter oss for potensielt farlige ting svært ofte, mange av dem langt farligere enn flere av rusmidlene som i dag er ulovlige. Risikoen for død er f.eks høyere ved hesteridning enn ved bruk av MDMA. Den relative risikoen ved bruk av rusmidler blir ikke tilstrekkelig balansert mot sine skadevirkninger.

Ja, det er mulig. Men en positiv side ved det er muligheten for at noe av alkoholforbruket erstattes av rusmidler som er langt mindre skadelig både for enkeltbruker og samfunnet som helhet. Såvidt jeg vet er det ikke sett økning i bruk etter legalisering av cannabis i usa (der det gjelder). Jeg er ikke helt oppdatert her, så mulig det har kommet nye undersøkelser. Alle som ønsker å bruke rusmidler har behov for et kvalitetssikret produkt. Den største faren ved bruk av ulovlige rusmidler i dag er at produktet ikke er kvalitetssikret - du kan ikke vite hva du får. De fleste som bruker rusmidler har råd til å kjøpe på butikk, tilsvarende slik de fleste kjøper sine lovlige rusmidler i dag. De rusavhengige kan det selvsagt bli vanskelig for, og det er disse som kanskje ikke får råd til godt produkt uansett (tilsvarende alkiser som drikker rødsprit, etc). Men ved legalisering slipper disse menneskene å kriminaliseres, og det kan lettere åpnes opp for andre type behandlingsformer som er mer effektive enn de vi har i dag.

Det ville vært fornuftig å se på den modellen vi har i dag når det gjelder kjøp og salg av rusmidler - Vinmonopolet (og spesifikke utsalgssteder). De fleste som bruker rusmidler er vanlige folk, uten rusproblemer eller rusmisbruk. Det er derfor nærliggende å tro at de fleste brukere vil betale for god kvalitet - et trygt produkt, med dokumentert innhold og kjent dosering. Klart, noe svart salg vil det uansett bli - det er det også når det gjelder alkohol. Men jeg tror de fleste mennesker vil velge et trygt alternativ dersom det er mulig.

Hele poenget var at du må legge vekk din personlige overbevisning eller mening og se på hva som best gagner samfunnet.

Men det er ikke så veldig vesentlig hva du som enkeltperson syns. Mennesker generelt liker rusmidler, et rusfritt samfunn er utopi - det kommer aldri til å bli et rusfritt samfunn. Derfor må man raskest mulig komme seg vekk fra dette blindsporet. Så da er spørsmålet, hva slags politikk fører til minst mulig lidelse og skade? Bør ikke mennesker få bestemme over egen kropp? Hvorfor skal ikke du som person, dersom du ønsker, få velge mellom rusmidlene som er mindre farlige? Hvorfor skal mennesker uten egentlige problemer kriminaliseres for å bruke rusmidler (de fleste som bruker rusmidler er normale folk, ikke rusmisbrukerne)? Er det riktig at det legges så ufattelige store ressurser i (den allerede tapte) kampen mot narkotika? Jeg drikker heller ikke alkohol, men jeg klarer å se at mange har glede av det, og til tross for at det er et rusmiddel med svært høy skadeprofil viser tidligere forsøk at forbud ikke fungerer - folk drikker uansett, og gjerne mer og sterkere alkohol dersom det kun er ulovlige alternativer tilgjengelig. Derfor klarer jeg å se at forbud ikke er riktig løsning, selv om jeg personlig ikke syns noe om alkohol.

Ja, det bør være opp til hver enkelt å bestemme over egen kropp. Samtidig er det et problem at personer som faktisk har et reelt behov for plastisk kirurgi ender opp kø som kan ta flere år. https://www.aftenposten.no/norge/i/48p6/150-unge-venter-pa-operasjon

Ja, det forsking viser omtrentlig det samme. Personer som opplever seg selv som overvektige har større sjans for å legge på seg. Prøvde å finne en spesifikk studie jeg leste for litt siden, men fant den ikke. Fant en mindre en som viser omtrent det samme. Det som kom bedre fram i den andre var at det også gjaldt normalvektige personer som trodde de var overvektige, samt mulige årsaker. http://www.nature.com/ijo/journal/v39/n12/full/ijo2015143a.html

Les hva jeg skriver... Jeg uttaler meg ikke om hvorvidt det er rett eller ikke at media og blader fokuserer på overvekt, slankekurer og sunne oppskrifter - det eneste jeg skrev var at medias og bladers fokus er en naturlig konsekvens av å skulle å nå ut til størst mulig kundebase. Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%). "Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt. – Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi." - link Ellers er jeg selvsagt helt enig i at undervekt blant barn, unge og voksne skal tas på alvor. Det er et problem med forskjønning av sykelige idealer, retusjering som skaper uoppnåelige og fullstendig urealistiske mål og en generell hyperfokus på utseende som absolutt ikke er sunt i seg selv. Det er et særlig problem at mange barn og unge ikke har et sunt forhold til mat - enten det er overspising eller underspising. Samfunnet har lagt til rette for å feile - svært lett tilgjengelig usunn, billig mat, idealer som ikke eksisterer, uoppnåelige mål, urettferdige stereotyper.

Det økende samfunnsproblemet er overvekt og fedme - ikke undervekt. Få er faktisk undervektige. Derfor er det en naturlig følge at det er slanketips og kostholdsråd rettet mot overvekt i "dameblader" og media, fremfor tips om hvordan en skal gå opp i vekt... om det funker eller er riktig er en annen sak, men det er nå sånn at blader skal selge og media vil ha mest mulig klikk, og de gjør de ved å nå ut til en bredest mulig kundebase (no pun intended).

Dette kan en få dekket av staten om det foreligger medisinsk grunn

Nei. Det er mulig å elske seg selv, men likevel være klar over at en har en usunn vekt. Det er ikke enten eller.

HM har definert sine størrelser sånn, men det finnes ingen universelle regler. https://m.hm.com/no/sizeguide/sizeguide_ladies Størrelse 48 kan være alt fra livvidde 80 til 100. Det spørs på merke

Det er et vitkig tema som blir tatt opp. Ja, man skal være fornøyd med seg selv og elske seg selv, samtidig må det være åpenhet om at helseskadelig vekt ikke er bra. Hvor går grensen? Hvilken sykelig vekt det er ok å være fornøyd med? Om jeg hadde sakt jeg var fornøyd med vekta/kroppen da jeg var kraftig undervektig hadde folk reagert - og med god grunn. Sykelig vekt bør ikke framelskes som noe positivt. Ifølge Verdens helseorganisasjon gir et midjemål på 80 cm økt helserisiko for kvinner (overvekt), og 88 cm er grensen for betydelig økt helserisiko (fedme). På HM tilsvarer det fra 46 og opp, så jeg har ingen tro på at påstanden om at HM selger miniklær. At slanke kvinner må opp i XL (størrelse 48-50, midjemål 94-100) er neppe særlig utbredt...