Elisabeth00

Hva med en av retriever rasene? Eller kanskje collie?

Jeg har non stop sitt flate. Er veldig fornøyd med det, lett og fint. Kroken har aldri gått opp. Bruker det med 2 whippeter. Har hanefot foran, så har ikke prøvd deres løsning for to hunder. Edit: Av en eller annen grunn så jeg ikke innlegget ditt før jeg postet mitt.

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det....går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet. "Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen... I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim...

Er ikke veldig fan av krim, men jeg og samboern hørte "Jeg kan se i mørket" på lydbok, og vi syns begge to den var skikkelig bra! Kanskje mer psykologisk triller og spenning enn klassisk krim. Man følger gjerningsmannen og ser hans side av det hele. Fant en omtale som ikke røper noe særlig, men som var ganske beskrivende: Språket i boka er poetisk og levende. Boka er spennende til tross for at det ikke er noen kriminalroman i vanlig forstand. Historien er intens og til tider ubehagelig lesning, men det er umulig å legge boka i fra seg.

Dersom du søker på virkestoffet (phenylpropanolamine) og hund får du opp mye info (1, 2, 3), du er sikkert klar over det, men never det uansett

Jeg har hatt en del kontakt med mops fra en av de mest anerkjente mopsoppdretteren i Norge som også er kjent for å avle sunne og friske mops... Skulle tro dette forandret inntrykket mitt til noe positivt, men nei. Enda mer sjokkerende når man er tett innpå "friske" mops, og helt åpenbart se at dette er hunder med utfordringer normale hunder overhodet ikke har. En valpekjøper jeg snakket med opplevde at valpen besvimte under lek, og da hun søkte råd fra oppdretter fikk hun følgende beskjed ""det er helt normalt at det skjer, ikke noe fare, de lærer å regulere dette etterhvert som de blir eldre"... Å se at hundene kunne tenkt seg å være mer aktive, men rett og slett ikke orker eller klarer det er tragisk. Jeg har truffet avls-mops som er kjent for å være friske og sunne, uten pusteproblemer, der jeg sitter igjen med inntrykket at dette er en hunder med seriøse helseutfordringer og som lever svært begrensede liv i forhold til hva de hadde gjort om de hadde hatt normal helse. Jeg har enda til gode å møte en mops som ville blitt klassifisert som frisk dersom den skulle bedømmes etter samme helsekrav som normale hunder. Det er virkelig skummelt hvor raseblind det går an å bli, og hvor liten vilje det er til å endre et problem som burde vært fullstendig åpenbart.

Min erfaring med både langhår (border collie, flatcoated, golden retriever, settere) og korthår (whippet, dvergpinscher) er at sistnevnte røyter MYE mindre enn langhårsrasene... det kan ikke sammenlignes en gang. Selv elsker jeg korthår (kort, glatt, uten underull) og det blir enten korthår eller røytefri hos oss. I tillegg har de ikke den karakteristiske hundelukten mange raser har (særlig retrievere og f.eks schæfer). Langhårshund skal jeg aldri ha igjen. Med korthårhund er det ikke synlige hår rundt om, med mindre du har f.eks svart tøysofa og hvit hund. Vi har grå sofa og whippene våre er hvit, fawn og svart, og null synlig pels i sofaen enda de ligger der hele dagen. Det er heller ikke hår overalt som med langhår, der man gjerne finner hår i kjøleskapet eller inne i skuffer og skap Når det er sakt ville jeg kanskje ikke valgt whippet om du ønsker å snørekjøre. Det er litt variabelt om de trekker uten noen foran eller ei. Mine trekker veldig godt om vi kjører sammen med andre hunder, men er treige i gang om vi går alene.

Det er antagelig fordi det er visse ingredienser i shampoen som over tid bygger seg opp, og gjør håret fett og tungt. Når du bytter shampo er ingrediensene litt forskjellig, som gjør at du får vasket helt ut stoffene som har bygget seg opp. Og sånn fortsetter det, helt til du har fått oppbygging av den nye shampoen, osv.. Rullering av shampo eller renseshampo innimellom er to forskjellige løsninger som begge pleier å funke. Har man fint (tynne hårstrå) og/eller tynt (mengden hårstrå) skjer dette raskere. Har man medium til grovt hår (tykkelse på hårstrå) skal det som regel mer til før oppbygning skjer. Jeg har fint og litt tynt hår, og håret mitt får oppbygning av produkter veldig lett. Spesielt dersom shampoer inneholder silikon (mange gjør dette). Bruker det likevel innimellom, da det gjør at håret floker mindre.

En venn av meg har bare åpne forhold, og han opplyser alltid om dette veldig tidlig i nye forhold og alltid før noe intimt har skjedd. Det kan bli litt awkward, men han føler det er riktig. Da kan dem som føler dette er feil trekke seg ut med en gang, før det har oppstått noe særlig følelser. Selv har jeg alltid følt at åpne forhold er noe jeg er komfortabel med, men det endret seg da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste. For min del var det faktisk bare det at jeg ikke egentlig hadde vært forelsket eller elsket noen før (noe jeg ikke innså før jeg da virkelig ble forelsket ). Så nå er åpent forhold fullstendig uaktuelt. Heldigvis er vi enige på det punktet. For oss går det ikke på hva samfunnet forventer av oss, men hva som personlig føles rett i den situasjonen vi lever i

Nei, i det forholdet jeg har nå ville dette overhodet ikke blitt sett på som bekymringsverdig. Jeg/vi har flere slike vennskap nå, med personer av både motsatt og samme kjønn. Vi deler vennegjeng, men litt forskjellig hva slags type connection vi har innad i gjengen selvsagt. Det er kun vennskapelige følelser inne i bildet. Vi kan kose på hverandre, men ikke på en seksuell måte. Jeg kan se for meg at situasjonen kan være sår eller problematisk dersom man ikke har den type vennskap med partneren i utgangspunktet (som faktisk ikke alle har) og partneren utvikler et dypt vennskap med en annen person. Utroskap er det likevel ikke. Et forhold innebærer for meg et gjensidig dypt vennskap + følelser + seksualliv. Derfor vil heller ikke følelser for en annen person i seg selv innebære utroskap. Det ville selvsagt vært problematisk og noe man måtte jobbet med, men grensen går i det øyeblikket det er seksuell intensjon bak en faktisk handling. I forhold til utroskap er jeg ikke helt sikker på hva jeg hadde gjort, men det er nok fordi jeg har vår nåværende situasjon i bakhodet og ikke kan se for meg et like godt liv uten han. Ser jeg litt mer objektivt på det, så er nok realiteten en annen. Jeg er pragmatisk, så antagelig hadde jeg ikke ønsket å fortsette i et forhold der deltakerne ikke klarte å gi hverandre det de trengte. Uttoskap er også et massivt tillitsbrudd som i seg selv er svært problematisk.

Hva er forskjellen på et platonisk forhold og et veldig godt vennskap?

Du er vel ikke alene om det. Er jo et rimelig stort marked for shemale porn

Helt enig med @Kangerlussuaq. Mennesker er visuelle, noen i større grad enn andre. Det hjelper ikke om personen klaffer på alle andre områder. Dersom ikke seksuell kjemi stemmer eller om man ikke finner personen seksuelt tiltrekkende er det lite man kan gjøre for å endre dette. Det har for mange stor betydning hvordan partneren ser ut (det vil ikke si at ikke matchende personlighet er vel så viktig, ja takk begge deler). Vaginoplasty gir i beste tilfeller et resultat som ser helt naturlig ut i tillegg til å fungere som den skal. Dersom kjønnsskifte har skjedd så tidlig at mannlige traits ikke er fremtredende ser jeg derfor for meg at det kan være enklere for en hetero mann å tenne på en trans kvinne. Det samme er ikke tilfelle for en konstruert penis. Det ser overhodet ikke naturlig ut og den har ikke normal funksjon (en dildo, kjøttpølse eller annet fallosformet objekt er ikke en fullgod substitutt for en penis). Derfor syns jeg ikke det er spesielt merkelig at mange heterofile kvinner vil ha problemer med seksuell tiltrekning og tenning når det gjelder trans menn. Så er det også det faktum at mange transpersoner ikke velger å gjennomføre kjønnskorrigering. Det eneste kravet for offisielt bytte er såvidt jeg vet sterilisering. Dere som har svart at forhold med transperson ikke hadde vært noe problem: hadde dere tenkt det samme dersom kjønnskorrigering ikke var gjennomført? Om du er lesbisk, og treffer en kvinne med penis, ville dette skapt problemer med seksuell tenning eller ville det vært uproblematisk siden personen identifiserte seg som kvinne og får hormoner? Eller hetero, og treffer en mann med vagina? Uproblematisk iom at personen identifiserer seg som mann og får hormoner?

Samme for meg. Jeg vet ikke hvorfor, men det har kanskje sammenheng med hvor rigid man er i legningen? Jeg er fullstendig hetero, ikke et snev av interesse for andre kjønn. For å være brutalt ærlig tror jeg det hadde blitt et problem med seksuell kjemi for min del (med mindre det fysisk så helt naturlig ut, men det gjør det jo ikke). Legningen min er ikke noe jeg har valgt. Det skal i utgangspunktet veldig mye til for at jeg blir (seksuelt) interessert i noen, jeg finner få mennesker attraktive på den måten. Har vært forelsket en gang i mitt liv, fortsatt sammen med vedkommende. Samboeren min har forøvrig en litt mer flytende grense, og han tror ikke det hadde det ikke vært en dealbraker for hans del. Det er et interessant tema, og jeg og han har diskutert det tidligere. Når det gjelder venner eller familie spiller legning eller kjønn ingen rolle for min del. Jeg baserer mine vennskap på individ, så kjønn og/eller legning er i utgangspunktet fullstendig uinteressant. Majoriteten av vennene mine er gutter, så jeg registrerer jo likevel at jeg har større sannsynlighet for å komme overens med gutter. Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg? Her er jeg enda mer usikker. Jeg har lyst til å si nei - jeg vet jeg ville elsket personen like mye selv om den skiftet kjønn. Jeg ville prøvd helhjertet og håpet på at det ville gått bra. Likevel kommer jeg ikke utenom det at jeg faktisk er hetero, så jeg vet ikke om jeg fysisk ville klart å ha et intimt forhold med personen som nå var samme kjønn som meg.

Jeg kan lett se for meg at folk ikke reagerer... nesten ingen vil være den personen som skiller seg ut og sier i fra. Det er typisk å tenke at andre hadde sakt i fra dersom situasjonen faktisk var farlig, og på den måten avfeie egen magefølelse. Spesielt om man er high in agreeableness and compliance, som en veldig stor del av befolkningen er. Mennesker baserer sin adferd på adferden til folk rundt seg og ingen vil være den ene som reagerer. Når ingen andre bryr seg virker det som det mest normale og også gjøre selv. Group mentality, the bystander effect, dangerous conformity... Det har blitt gjort flere forsøk som viser dette, f.eks hvordan personer reagerer dersom et rom blir fylt med røyk. Er de alene forlater de rommet, men dersom de er sammen med andre (der noen er klar over forsøket) gjør de ikke det. De fortsetter å jobbe selv om det siver røyk inn i rommet. Ingen vil være den som (over)reagerer eller oppfattes hysterisk. Når de andre er rolige forblir også testpersonen rolig. Det samme har blitt erfart også i ekte situasjoner, der folk har blitt værende i lokalet alt for lenge, fordi ingen vil være den første til å si i fra. Brannalarmen har på den måten også en sosial funksjon om at det er greit å reagere og komme seg ut... Vi får ta det som nok en påminnelse om å alltid si i fra dersom vi ser noe som kan være farlig eller åpenbart er uriktig. Ikke være passive og håpe at ting går bra.

Hva mener dere med upersonlig? Tror jeg aldri har vært i et hjem som virker upersonlig og ikke passer til dem som bor der. Er det mangel på bilder og personlige eiendeler? Kan stygge eller gamle møbler også være upersonlig, eller er det forbeholdt nye designerting?

Jeg vet ikke og bryr meg heller ikke om hva som er trendy. Derimot har jeg en klar stil, jeg liker at ting ser rent, lyst og ryddig ut. Hadde ikke orket å bodd et sted jeg syns det var stygt, det har mye å si for min trivsel. Da vi flyttet inn her malte vi hele leiligheten hvit, møblene våre er hvite, grå eller svarte, mye grønne planter og forskjellige farger på bilder/kunst/samlefigurer. Denne stilen passer oss utmerket. For alt jeg vet kan stuen min se prikk lik ut som mange andres, jeg bryr meg ikke. Det er i min leilighet jeg skal være, ikke alle andres. Skjønner ikke hvorfor det skal være et argument, man bør velge det man syns er fint, uavhengig av om stilen er unik eller ikke.

Er det bekreftet noe sted at flyselskapet ikke visste om at det var hund i bagen eller er det bare rykter? Leser på nettet at man kunne høre hunden pipe i starten, men at det så ble stille. Det virker rart om flyselskapet ikke har vært klar over hunden når de har tilbudt å betale for obduksjon. Uansett er det definitivt hårreisende av eier å putte hunden opp der i utgangspunktet. Mange mennesker er svært medgjørlige, særlig ovenfor autoriteter (noen som har sett "The Push", den viser akkurat det?), så det er ikke veldig overraskende at noen bare adlyder kommandoer uten å tenke selv...

Vet ikke hva jeg skal si en gang. Er sjokkert over både flyselskap og eier. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/21X7GB/united-airlines-legger-seg-flate-hundevalp-doede-om-bord-paa-fly

Når du skriver at alle er forbilder uten å utdype dette noe videre, antydes det at alle er forbilder på samme grunnlag. Dette er en voldsom overforenkling av det faktiske forhold. Jeg antar at du egentlig i dette, siden du skriver det samme i din neste setning. Hva som er gode forbilder er en annen sak, og vil selvsagt innenfor en viss rimelighet variere fra individ til individ. Likevel tror jeg det er bred enighet om at mennesker som er hyperfokusert på utseende og som bidrar til å normalisere og fronte kosmetiske inngrep som leppeforstørring, botox og fillers hos mennesker som ikke en gang er ferdig modnet (17-22 åringer) og som gjerne har ungjenter som målgruppe, i mange tilfeller ikke er særlig gode forbilder. Bloggere har også en helt unik mulighet til å påvirke målgruppen sin. I motsetning til utenlandske kjendiser, som i mange tilfeller lever helt fullstendig virkelighetsfjerne liv, er bloggerne mye lettere for leserne å relatere seg til. Bloggerne er eller har vært "helt vanlige" jenter akkurat som dem selv, med interesse innenfor skjønnhet og mote.

Nå mener jeg bloggere og andre som faktisk lever av inntekter fra blogg og sosiale media, har et helt annet rolle i forhold til mulighet for påvirkning og ansvar som forbilde enn det en tilfeldig person har. De har i langt større grad mulighet til å påvirke leserne sine, som i svært mange tilfeller nettopp er ungjenter, helt ned i 10-12 års alderen. Bloggere lever av reklameinntekter og sponsorinntekter, og vil ha direkte nytte av at leserne følger og benytter seg av deres tilbud. Særlig ungjenter ser opp til bloggere og vil i langt høyere grad påvirkes av dem, kontra diverse innlegg rundt om på tilfeldige forum. Å si at alle er forbilder er dermed en ekstrem forenkling av den faktiske virkeligheten.

Det har nok mye å si hvilke kretser man henger i og hvilke land man befinner seg i. Det er f.eks stor forskjell fra Oslo til London, når det gjelder både klær og sminke. Jeg studerer på uio, matnat, og har enda til gode å se noen som er så ekstreme som disse to. En stor andel av jentene bruker sminke, men lite til middels. Har ikke sett noen som er så overdrevne eller på noen måte nærmer seg jentene i videoen. Samboer studerer litteratur på uio, og han er som regel en av få gutter i forelesningene. Hos han bruker de fleste jentene liten til ingen sminke. Mange av dem har gjerne den litt gammeldagse stilen med lange skjørt og blomstrete bluser, jordfarger. Så ja, jeg stiller meg tvilende til at disse to jentene er "veldig representative" for jenter og unge kvinner når det gjelder utseende. De er kanskje representative innenfor spesifikke miljøer eller kretser, men neppe for jenter flest. At dette er en økende trend tror jeg derimot er riktig.

Jeg har aldri en gang møtt jenter som bruker så mye sminke, kler seg slik, eller ser så "plastikk" ut som de to gjør. Jeg forstår hvorfor de får kommentarer fra folk rundt dem om at de ser bedre ut med mindre vipper og lignende, da overdrevne vipper og sminkr gir et drag queen og/eller teateraktig utrykk. Stiller meg tvilende til at disse er "veldig representative for de fleste jentene i dagens samfunn". For meg fremstår de langt mer ekstreme og overdrevne enn hva som er normalt for dagens jenter/unge kvinner. At de er helt normale jenter på andre områder regner jeg med, men når det gjelder utseende og det overfladiske representerer de en ytterkant. Nå er jeg sterk tilhenger av at folk må få gjøre det dem vil, så lenge det ikke går utover andre. Så jeg har ikke i utgangspunktet noe i mot at folk bryr seg eller bruker penger på utseende -løsvipper, sminke, bryn, operasjoner, osv. Jeg farger selv vipper og bryn i pollensesongen, da jeg ikke kan bruke sminke i den perioden og samtidig foretrekker å se litt fresh ut. Jeg har også vurdert å fikse en brukket nese, men valgt å avstå pga unødvendig risiko. Det er kun meg og dem som kjente meg før som ser forskjell, den ser altså ikke deformert ut eller noe slikt, derfor valgte jeg heller å akseptere mitt "nye" utseende. Jeg brukte noen år på å vurdere det frem og tilbake, var til og med på konsultasjon, og hadde forskjellen vært mer uttalt hadde nok avgjørelsen blitt en annen. Så jeg har full forståelse for at folk fikser på ting de ikke er fornøyde med. Man har et liv, og er det noe man virkelig misliker med seg selv så syns jeg det er helt ok å gjøre noe med det.

Fikk testet maksfart på møllen i dag, og den viser definitivt lavere hastighet enn hva møllene på treningssenteret gjorde - antar mellom 1.2-2 km/h forskjell. Greit å få bekreftet at møllene ikke er likt kalibrert, da har jeg i det minste ikke hatt en plutselig drastisk nedgang i formen som jeg fryktet. Tok astmamedisin før trening, og kom på hvorfor jeg har ventet i det lengste med å bruke den - jeg blir veldig shaky første halvtimen, typ synlig tremor. MEN, det var mye bedre å løpe etter at jeg hadde tatt den, fikk ikke samme følelse av å ikke få luft og ingen pipelyder eller hveselyder ved pusting... så tror jeg må fortsette med dette. Pluss at det er den astmamedisinen hele langrennslandslaget bruker, så da må jeg jo bare få bedre kondis

Takk for svar @Nimbus! Løper etter puls + varierer intervaller. Foretrekker 4x4 pga enkelheten, så det trener det en del mer enn annet. Løper så godt som aldri langkjøring, for det syns jeg er dørgende kjedelig Har trent løping fast i 5 uker nå, og ser egentlig ikke særlig med fremgang på kondisen. Styrke derimot har jeg god fremgang i samme periode. Jeg har gått fra å løpe flatt til 1% stigning, det er det eneste. Ligger over 85% av makspuls, som regel over 90% (<195 bmp) på intervaller (makspuls 210). Har aldri hatt noe problem med fremgang på kondis før, så ganske frustrerende. Spør altså ikke om hastighet for å finne ut hva jeg bør ligge på, men for å danne meg et bilde av hvor dårlig formen min er, og om det er grunn til bekymring. Jeg har nå bmi på 20, så jeg har ikke noe særlig ekstra å drasse på, men klart, det er likevel 10 kg mer enn da jeg var undervektig. Er det mulig jeg ikke ser fremgang på kondis fordi jeg trener for tungt? Trener intervall 1-3 ganger i uken (+ styrke 2 ganger), men tar meg som regel alltid maks ut... har alltid vært glad i hard trening. Den siste mulige årsaken jeg kan tenke meg er ubehandlet astma (anstrengelses + allergisk utløst). Jeg får mildt til medium anfall ved hver løping, såpass mye at det høres en hveselyd ved utpust + hosting. Har medisin for dette, og nå når jeg nevner det innser jeg at det er helt idiotisk at jeg ikke bruker den. Har fått det for meg at den skal spares til kraftige anfall, som jeg kun får ved uteløping eller allergi.