Elisabeth00

2 hunder som bor her fast, 2 som bor her innimellom

Da har jeg snakket med veterinær, sinsen syreklinikk.. Fikk beskjed om at det ikke var noe vits i å gjøre det nå. I de aller fleste tilfeller gikk de ut naturlig. Dersom den hjørnetanna som står igjen ikke felles naturlig når de nye er på vei, så tar vi begge. Dersom de nye hjørnetennene drøyer med å komme, så kan vi ta et røntgenbilde for å se om det er betennelse, og så trekke dersom det er. På mindre raser pleide de å anbefale å trekke med en gang, men ikke på store. Ville dere tatt kontakt med en veterinær til?

Tja, min niese knakk sin melketann. Da fikk de beskjed om å vente med å trekke til det ble betent eller hun fikk smerter. Hun gikk med tanna i vel 6 mnd, og så ble det betent og de måtte trekke. Ingen smerter i tanna på noe tidspunkt. Dette var en fortann, og tannen var forøvrig død. Syns ikke helt det går an å sammenligne en melketann, som skal ut naturlig om noen uker, med en permanent tann. Det er også risiko å legge en hund i narkose, så dersom det kan unngås ønsker jeg det. Hunden har foreløpig ikke smerter i tanna, allmentilstanden er fin, hun tygger leker og bein like mye på begge sidene, altså dette er i alle fall ikke noe som plager henne voldsomt. Men kommer selvsagt til å følge veterinærs anbefaling

Dere som reagerer på korthårede hunder, reagerer dere også på helt kortpelsede hunder uten underull? Altså hunder med pels som f.eks whippet eller dvergpinscher? Jeg har ikke hundeallergi, men jeg er sensitiv mot f.eks retrievere, rottweilere, husky, og andre hunder som har fettete pels. Antar det er pga støv og skitt.

En hund/valp får ikke PL av å gå i ulendt terreng, skog og mark, fjellet, løpe villmann i snø, gå i trapper, osv. En hund tåler såpass. Det er ikke slitasje som fører til PL, det skjer pga hundens bein er feilkonstruert/utvikler seg feil. Enten det er furen patella ligger i som er for grunn, eller hele hundens bein som er feilkonstruert, eller noe midt i mellom. (PL kan også oppstå pga akutt skade, men det er veldig sjeldent, og da vil man også merke det for å si det sånn.) Hos oss får dvergpinschervalpene gå i trapper fra de klarer det, de får løpe løs i skog og mark, gå i bratt terreng, dypsnø, osv. Noe annet å tenke på er at muskler faktisk er veldig bra og viktig å ha for en hund med pl. Så en hund på 1,5 år som er dårlig trent og får PL diagnose, ville hatt det verre enn om den da allerede var godt trent. Så ingenting å ha dårlig samvittighet over. Om hunden din har PL, så ville den hatt det uavhengig om du har gått i trappene med den eller ei

Jeg regner ikke med hun får betennelse til i morgen i alle fall, tar vel litt tid før det kommer. Ser helt fint ut foreløpig i alle fall, ikke noe rødt enda. Ingen smerter når vi pirker på nerven. Jeg tror egentlig tanna er død. Snakket med oppdretter, og hun beroliget meg i forhold til narkose. Det gjaldt mest den typen de brukte før, i tillegg var dette noe veterinærer var klar over. Spent på hva veterinær sier i morgen. Håper hun slipper å operere.

Jeg aner faktisk ikke hvordan det har skjedd. Trente bordtrening og tannvisning på valpen 3-4 timer før jeg oppdaget det, og da var alt normalt. Har ikke vært ute eller noe på de 3-4 timene, så jeg aner rett og slett ikke hva som har skjedd.

Takk for tilbakemelding. Ja, er nok nerver der. Ser i alle fall sånn ut. Men kan jo være tannen har dødd, da kjenner man jo ingenting. Hun reagerer ikke om jeg pirker oppi nerven (bokstavligtalt), om jeg dunker på tannkjøttet, eller rikker på den lille splinten jeg kan se. hun bryr seg overhodet ikke, og jeg vet hun kan bry seg når det gjelder tenner, for hun likte ikke at vi tok på en av de meget løse tennene hennes i går, da rykket hun hodet tilbake. Magefølelsen min sier meg at hun ikke har smerter foreløpig, men de kan jo komme raskt dersom det går infeksjon i tannen. Kommer til å ringe veterinær tirsdag uansett og jeg er nok mest innstilt på at restene må fjernes. Men kjenner jeg er nervøs for den narkosen. Noen som vet noe angående narkose på mynder? Eller er det overdrevet det jeg leser på google? (Har hatt hunder i narkose før, så jeg er ikke generelt skeptisk til det.)

Forsikringen hennes dekker dette ja. Bekymringen min er ikke penger, men på det å legge henne i narkose, osv. Er ikke bare bare på valper, selv om det går bra i de absolutt fleste tilfellene. I tillegg er det en mynde, og de tåler ikke alltid narkose så bra leser jeg på nettet. Så det er hovedsaklig derfor jeg er bekymret. Jeg er ganske sikker på at hun ikke har smerter nå, og en operasjon vil jo uansett også medføre smerte. Samtidig vil jeg tro det er rundt 3 uker til hun ville ha mistet hjørnetennene, og sjansen på at det ikke går betennelse i tannen til da er vel heller liten. Hun er valp, spiser ALT! Tusen takk for innspill Jeg tar uansett kontakt med veterinær på tirsdag, og om hun begynner å få smerte/betennelse så tar vi kontakt med en gang. Regner egentlig med at hun må trekke.

Jeg vet ikke? Det virker ikke sånn, men er jo ikke alltid så lett å bedømme når hunder har vondt. Jeg har trykket henne både direkte på nerven, og tannkjøttet over, rikket på den lille splinten og hun reagerer ikke. Det er også fin farge på tannkjøttet, så ikke noe betennelse enda (antar at tannkjøttet vil få en mørkere rosafarge?)

Valpen vår, som forøvrig er midt i tannfelling, har knukket begge hjørnetennene i overkjeven. Den ene tannen er knukket på midten, så her kan vi ikke se nerven. Den andre tannen er knukket helt opp i tannkjøttet. Ser noen splintrer + nerven. Hjørnetennene er ikke løse i det hele tatt, hun holder fremdeles på å miste fortennene. Ikke noe tegn til at nye hjørnetenner er på vei enda heller, så jeg tror ikke hun hadde mistet hjørnetennene naturlig på en god stund. Jeg har vært gjennom dette for noen år siden, da sa veterinæren at det var viktig at restene ble operert vekk, slik at en nye tannen ikke skulle bli skadet. Vi gjorde det, og den nye tannen kom ut uten problemer, men da hunden var rundt et år, så oppdaget jeg en hvit tagg ved siden av hjørnetannen. Plukket på den og den løsnet, og det viste seg at det var en siste splint av valpetannen som kroppen hennes nå kvittet seg med. Altså hadde ikke veterinæren fått med seg alle restene, og den nye hjørnetannen hadde ikke tatt skade av det... Jeg er så usikker på hva som bør gjøres. Vil helst unngå å legge valpen i narkose, samtidig vil jeg ikke at ny tann skal bli skadet... Hvor lenge kan jeg ha is i magen? Ringe til veterinær på tirsdag uansett? Noen som har erfaringer med lignende saker?

Om ikke shampo fra apotek hjelper, så bør man få sånn som er på resept. Det tar vekk alt, og så kan man vedlikeholde med den fra apotek. Har ikke slik eksem selv, men en i familien har Noen som har tips om god håndkrem for eksemhender? Helst en som ikke er klissete.

Vet ikke om det har blitt nevnt tildligere i tråden, men ser en del har tanker rundt taovering og eksem. Jeg har ganske mange(eller store) tatoveringer, og eksem. Sist jeg var til hudlege, så fikk jeg beskjed fra han at det gikk helt fint, men at jeg burde holde meg unna rødt pigment (typisk at jeg nettopp hadde tatt det). Han sa at de aller fleste allergiskre reaksjonene hans pasienter har hatt pga tatovering, har vært tatoveringer med rødt pigment (og så viste han meg masse bilder). Jeg har sånn elveblest eksem blant annet, og jeg merker at tatoveringene hovner lett opp, spesielt der det har blitt tatovert hardt/harde streker.

Japanese chin er vel kjent for å bjeffe lite, mens klein spitz er en spisshund med tilhørende bjeffing. Søker man på google på de to rasene og bjeffing kommer ganske forkjellige ting i alle fall. Men har som sakt ingen personlig kjenskap til noen av rasene.

Da gamle hunden ble avlivet, så valgte jeg og min far og la henne bli igjen der, og bli sendt til felles kremering. Det var trist, men vi hadde minnene, bilder, halsbåndet, det holdt. Når min unge hund ble avlivet i høst pga sydom, så orket jeg ikke tanken på å kremere henne. Jeg vet ikke hvorfor, for det var planen på forhånd, men der og da føltes det helt feil. Både separat og felles kremering. Jeg tok henne med tilbake, og så kjørte mine foreldre over fjellet og hentet henne, sånn at hun kunne bli begravd i hagen. :cry: For meg var det veldig anderledes å miste en ung hund pga sykdom, enn en gammel hund som har levd hele livet sitt. Klarer ikke å snakke om den siste hunden enda, tenke på henne, eller se bilder av henne uten å bli helt ødelagt.

Jeg kan ikke noe om noen av rasene, men har noen tanker som kanskje kan hjelpe deg i prosessen. Jeg syns ikke du skal tenke så mye på ekstrautgiften i forbindelse med henting av valpen. Dette er en engangsutgift. Det er mye viktigere at du faktisk får er en rase du virkelig ønsker, og at foreldre er helsesjekket og har et godt gemytt. Jeg forstår at det er fristende å kjøpe noe som er nærmt, men oppdretters beliggenhet bør være det som er minst viktig. Kjøp heller fra en seriøs oppdretter langt unna, enn en useriøs i nærheten. Du kan risikere å tape mer på å være ukritisk til oppdretter, enn på å hente valp langt unna. Du skal leve med valpen du kjøper i mange år fremover, så dette er ikke et valg som bør baseres på hvor oppdretter bor. Når det er sakt, så kan det selvsagt være oppdretteren i nærheten er helt super, men undersøk dette nøye, ikke fall for fristelsen å velg oppdretteren bare på grunnlag av hvor den bor. Du skal være like streng når det gjelder en oppdretter i nærheten, som en langt unna. Ang rasevalg, så velg den rasen du virkelig ønsker, uavhengig av om den er i nærheten eller langt unna. Det er ikke noe problem å ha korthåret/tynnpelset hund på vestlandet, så kanskje ikke dette kriterie er så viktig? Noe å tenke på: - Ville du satt deg på et fly/reist langt for å hente kleinspitzvalpen? - Om japanese chin valpen var nærmere, ville du i det hele tatt vurdert en annen rase? - Er det andre ting enn pelstypen som gjør at du nå tenker kleinspitz? Når det gjelder bjeffing og raser som har lett for å beffe, så kan det til en hvis grad trenes på, men ikke regn med å få en stille hund dersom du får "en bjeffer". Jeg har 4 dvergpinschere, en som bjeffet mye, en som ikke bjeffer, og to som bjeffer når de er i flokk. Alle har lik oppdragelse, og har bodd sammen. Så hvordan hunden i utgangspunktet er har mye å si. Vil også legge til at ved kjøp av hund bør man være helt sikker. Så når du er usikker, så er det kanskje like greit å vente på kullet du i utangspunkt hadde bestemt deg for? Om du fremdeles er usikker når de er leveringsklare, så vent litt til. Lykke til med valget, og lykke til med fremtidig valp

Har du prøvd å bruke vegg som hjelpemiddel i starten? Jeg har brukt det med hell på to av mine dvergpinschere.

Hjemmelaget pizza stekt på pizzastein.

Nei, helt riktig. Det er i utgangspunktet en veldig enkel undersøkelse, og dersom hunden er fri så skal jo patella ligge helt på plass, uten mulighet for å få den ut av posisjon (altså ikke anledning for tolkning, fri er fri ). Gradene ellers er klart spesifisert, så det er så enkelt som å bla opp i en bok om man er usikker på graden. Det er helt klart skille fra grad 1 - 2. Mens grad 2-3 kan være et litt mer glidende skille. Likevel har det i pinschermiljøet en sjelden gang blitt erfart at hunder har fått feil diagnose hos mindre kvalifiserte veterinærer (hunder som har fått feil grad, eller i verste fall hunder med PL som får diagnose fri), så derfor ønsker klubben vår at det er en smådyrsspesialist som foretar undersøkelsen.

Ja. Men f.eks pinscherklubben ønsker at man skal få attest hos spesialist. Sist jeg sjekket var ikke arvegangen kjent. De fleste dvergpinschere blir sjekket fri, men likevel dukker det opp PL innimellom. Begge foreldrene, alle fire besteforeldre, og de fleste tippoldeforeldrene (vet ikke om resten var sjekket) til min var sjekket fri, likevel fikk hun PL i høy grad. :/

Nå er ikke patellaluksasjon en kneskade. Det ikke snakk om at sener, korsbånd eller muskler er skadet. Det er altså ikke sammenlignbart med en korsbåndsskade. Her er det er kneleddet/foten som er feilkonstruert slik at patella lukserer. Når de får rettet på det, så vil ikke patella lenger kunne luksere. Så rekonvalisesen består bare av å styrke musklene som er i beinet, samt sørge for at hunden beholder all bevegelighet/ikke blir stiv. Når det er sakt, så er vel øvelsen bra for å trene opp musklene? Jeg husker ikke nøyaktig hva vet/fysio sa, men dette var en av de siste øvelsene vi fikk. Jeg vet ikke hva slags øvelser de ville anbefalt til en stor hund, og det er helt sikkert forskjellig fra sted til sted også. Vi fikk et langt program, beståede av både øvelser og tøying vi skulle gjøre på hunden vår, og hun er som helt frisk nå. Så vellykket har det vært. Jeg har bare erfaring med en hund som sakt, så infoen jeg sitter med er bare basert på vår erfaring med PL og hennes operasjon, samt infoen vi fikk i forbindelse med dette. Føler jeg må presisere det Må legge til at denne hunden lett står og går rundt på to bein i opp til et minutt, så det er ikke noe stress for henne. Hehehe

Det var faktisk samme personen som opererte vår hund. Veldig trivlig og flink dame. Vi undersøkte masse, og fikk henne anbefalt. Jeg mener å huske at hun sa at 90% av operasjonene var helt vellykket, men ikke ta meg på ordet her, det er flere år siden vi var hos henne. Det vi fikk høre var at jo tidligere det ble operert, jo bedre var sjansene. Dette pga det blir vanskeligere å operere når det har blitt slitasjeskader og sånt. Vi gikk på svømming for opptrening på vår, men hun healet så raskt at vi ikke trengte alle timene Eneste jeg stusset på var at begge beina ble tatt samtidig. Til oss sa hun at hun som oftest ikke gjorde det, fordi hundene ofte ikke tråkker på beinet den første tiden. Og er jo en fordel at de har et bakbein å støtte seg til. Nå anbefalte hun oss uansett å bare operere det ene da. Dem jeg vet om som har operert i begge, har også alltid tatt et av gangen. Jeg tror min hadde slitt veldig de første dagene, og hatt mer vondt, dersom begge hadde blitt tatt. Samtidig er det jo en fordel med at begge blir tatt samtidig, da slipper jo hunden å gå gjennom det flere ganger. Uten operasjon så fikk vi forespeilet en alder på 8-9 på hunden, før slitasjeskadene ville blitt så store at hun måtte få slippe. Men igjen, dette var grad 3, og hunden var tydelig plaget allerede i ung alder.

Hei. Så kjipt dette var :/ Kan dele min erfaring med PL Min familie har en hund med PL (grad 3 og grad 1). Vi har operert grad 3 foten, da grad 3 er ganske alvorlig, og det ville garantert gi belastningsskader/slitasjeskader etterhvert, pluss at hunden virket plaget om vinteren. Under operasjonen oppdaget de at hunden allerede hadde overbelastet den friskeste foten (hunden var 1,5 om jeg husker rett), så hos oss var det helt riktig å operere. Hun er i dag helt frisk, går milelange skiturer gjennom hele vinteren, og ukentlige fjellturer sommerhalvåret. Fikk en del øvelser for å trene opp, men etterhvert som hun var sterkere var den viktigste øvelsen å "gå på to", eller evt sitt og lokke hunden opp til å stå på to. Osv. Veldig greit, da det var favoritttrikset til hunden. Svømming er veldig bra. Ulendt terreng veldig bra. Generelt er muskler veldig bra, da det hjelper å holde litt på plass. Ingen begrensinger så snart rekonvalisensperioden er over. Det vi gjorde når vi fikk denne hunden var å bestille time hos en spesialist (jeg var klar over at hun hadde PL, fordi jeg kjente det selv, og det gikk an å se på grad 3 foten). Der fikk vi masse god info, og valgte da å operere hunden. Jeg har hørt mange tilfeller der folk har fått forskjellig diagnose eller grad hos forskjellige veterinærer, så det kan absolutt være nyttig å gå til en spesialist. På f.eks en dvergpinscher som er så lett, så ville jeg ikke operert grad 2 med mindre hunden var plaget. Men på en tygre rase, så er det vel kanskje større fare for belastningsskader og slitasjeskader? Men dette kan nok en spesialist svare mer på.

Takk. Det kan jeg tenke meg. Jeg har lovet meg selv å ikke bli valpesyk på lenge nå.... Får se hvordan det går

Veldig fine hunder! Liker spesielt godt B-kullet ditt