Veien videre går akkurat dit du vil! Om ett år ser du tilbake og tenker at "Jaggu, dette klarte jeg jo fint". Ta deg litt tid for å samle deg og reflektere litt, men så må du løfte blikket. Start med å skaffe deg en leilighet, så tar du det litt på sparket derfra.
Dette er en avgjørelse du har tatt av en grunn. Tenk på den grunnen og stå ved avgjørelsen din. Det er lov å angre litt når man ser konsekvensene. Jeg gjorde det samme som deg et par år tilbake og hadde aldri bodd alene hele mitt voksne liv (og var nyansatt i den første faste jobben min, hadde fire katter og to hunder). Det gikk over all forventning og jeg har ikke angret et sekund etter det første sjokket gav seg.