RDJ

Innen miljøet for stående fuglehunder er det mange som mener at prøvereglene fører til at de ulike rasene mister sitt særpreg. De stående rasene har tildels veldig ulik historie og har opprinnelig blitt brukt forskjellig både med tanke på antall arbeidsoppgaver, vilt, miljø (skog, høyfjell, våtmarker osv), jaktformer og så videre. I dag prøves alle de stående rasene etter samme regelverk, og i og med at disse prøvene er eneste måte å dokumentere jaktegenskaper på, så avles alle rasene etter samme mal. På sikt blir de altså mer og mer like, her i Norge vel og merke. Kan dette ses i andre sporter også? Det er vel en viss type hund som gjør seg bra i lydighet, bruks, agility osv. Avles ulike hunderaser mer og mer like for å kunne hevde seg på lydighetsbanen, i bruksprogrammet e.l.? Eller brukes ikke disse sportene i samme grad til selektering av avlsdyr? Et annet interessant eksempel som jeg selv har tenkt på, er f.eks om malinoisen blir avlet etter andre kriterier for å hevde seg i IPO i forhold til ringsportlinjene. Men det er nok kanskje ikke mange her til lands som har erfaring nok med ringsport til å kunne svare på dette?

Hehe, du har nok mye rett i det Det blir schillerstøver, etter en tispe som er svensk revechampion. Oppdretter har samme prioriteringer angående jaktegenskapene som meg, så jeg har veldig tro på å få en hund som passer.

Hehe, om det er DEN type kriterier du velger hund ut ifra, så gjerne for meg Støver kommer forøvrig i hus her også til neste år, men jeg trenger hunder som ikke er helt tomme i nøtta til arbeidsoppgavene som ikke innbefatter å løpe alene i skogen og bjeffe selv om wachtlene dekker den jobben også rimelig greit!

Jeg har wachtelhunder. Et bevisst valg ut fra bruksområde. Med disse to hundene har jeg innsett hva det betyr å ha en "krevende" hund. Aktivitetsmessig har det ikke så mye å si, selv om de krever sitt både fysisk og mentalt. Den store forskjellen ligger i hvordan jeg må oppføre meg rundt hundene. Er jeg ikke konsekvent, tar de for seg som bare det. De får vanligvis ikke ligge i sofaen, men en dag var jeg i dårlig form og inviterte en av dem opp. Etter hundens syn var dette nå ny fast liggeplass. De går vanligvis greit i bånd, men om de prøver seg og oppdager at de kan dra LITT i båndet uten reaksjon fra meg, går det ikke mange meterne før de drar av full kraft. Dette kan ta dager å få bort igjen. "En wachtelhund utnytter hensynsløst sin herres feil og mangler" er et kjent sitat fra en av rasens pionérer. En flau klisjé egentlig, men det ligger allikevel veldig mye i det. Denne sluheten kombinert med jaktlyst og en god porsjon viltskarphet betyr at jeg alltid må ha øyne i nakken dersom hundene skal være løse utenom jakta. Mens boxeren jeg hadde før fint kunne jage katter på syn, kan hundene nå plutselig ruse avgårde dersom et dyr har krysset stien vår for 20 minutter siden. Mens boxeren stoppet da jaktobjektet ble tatt igjen, vel, så gjør ikke wachtlene det. Nabokattene har vært heldige mer enn én gang når de plutselig spankulerer over plenen vår mens hundene er løse. Heldigvis har de kommet seg under noe eller opp i noe før hundene har nådd dem igjen, så langt. Tidligere i vinter skulle jeg ut på skitur me eldstehunden. Vi går rett fra tunet vårt. Jeg tar på hunden trekkselen, og går ut med den løs. Mens jeg veksler noen ord med samboeren før jeg spenner på skiene, runder hunden hjørnet med garasjen. Ikke noe uvanlig, da han gjerne går på do der. Da jeg 20 sekunder senere skal dobbeltsjekke siden han ikke kommer tilbake, er hunden borte. Først venter jeg et par minutter, før jeg får kalde bein og følger etter. Totalt gikk det nok 5 minutter fra hunden forsvant til jeg fant ham igjen. Da hadde han løpt en halv kilometer langs elva til han kom til en nabo med høner og ender. Denne naboen går vi ofte tur forbi, så hunden kjenner godt til hva som er der. Alle hønene var drept, og jeg måtte bruke noen minutter på å rope hunden inn fra full los i andedammen. At dette skjedde var utelukkende fordi jeg ikke fulgte med som jeg burde gjort. Så en krevende hund for meg handler mer om hvordan hunden oppfatter og samhandler med verden rundt seg, og ikke nødvendigvis hvor mange timer med aktivitet den trenger hver dag.

Tenkte jeg kunne oppdatere med noen nye bilder av hundene. Jeg har ikke vært så flink med bilder de siste årene, men har endelig kjøpt meg nytt kamera, så muligens blir det litt mer nå

Min hund ble kupert hos veterinær (Tyskland). Jeg ser ingen poeng med kupering, men tror samtidig at dette er svært lite dramatisk for valpene.

Takker for svar begge to! Rasen er wachtelhund, så er nok ikke typisk utsatt for tracheal kollaps. Håper virkelig ikke det er noe slikt, da vil vel fremtiden som jakthund se mørk ut. Nesemidd kan jo være en mulighet, men det virker som dette sitter i hals, evt lunger. Den fnyser aldri ut nesen, kun ut munnen. Det er snodige greier egentlig, det kommer typisk et "host" eller to i slengen, aldri noe vedvarende hosting eller annet. Men i og med at det aldri forsvinner, så må det ligge noe bak.

Har en valp på 8 måneder som nå en tid har gått og småhostet litt. Første gangene kom dette da hun dro i halsbåndet, så jeg tenkte at det var en reaksjon på at hun ikke likte strammingen rundt halsen. I og med at jeg ikke tenkte noe særlig over det, vet jeg heller ikke når dette begynte. Men det er snakk om 1-2 måneder. Nå har det dog begynt å komme oftere, og veldig ofte når hun våkner til liv etter å ha ligget i ro (dette går typisk fra null til hundre på et blunk), og når hun gjør noen rykk i halsbåndet for å komme bort til spennende lukter eller lignende. Under vedvarende aktivitet har jeg ikke merket noe til det. Det er ikke snakk om hosting i ordets rette forstand, mer som en rask utblåsing av luft uten harking eller surkling av noe slag. Kan kanskje sammenlignes med kremting? Hun brekker seg ikke, og viser ingen tegn til å plages av dette. Har bestilt tid hos veterinær om to dager, men nå går naturligvis tankene. Har noen vært borti noe lignende? Kan dette være så enkelt som en mild (langvarig) form for kennelhoste? Infeksjoner og fremmedlegemer i halsen er vel også alternativer.

Ja, her ble det lynkjappe svar gitt! Lola Pagola: Det er ikke en stor rase i Norge, tror at hovedtyngden på utbredelsen er på Sør- og Vestlandet, uten at jeg skal si helt sikkert. Er nok et sted oppunder 300 stykker her i landet. Pringlen: Trenger ikke dispensasjon for å bruke denne på rådyr, men trenger disp på elg i og med at den ikke er stillende. Er dog bare en formalitet, og har aldri hørt om noen som IKKE har fått innvilget. Drevtiden varierer vanligvis mellom 10 og 40 minutter, og drevhastigheten holder seg stort sett på 5-8 km/t (målt fra uttak til hunden slipper). På de kortere drevene (5-15 minutter) hender det at snittet havner på 10km/t. Det er jo på sett og vis en gråsone i og med at rasen blir over 41cm, og det ikke er klart definert når en hund går fra å være kortdriver til "løs på drevet halsende". Men jeg har valgt å følge sunn fornuft, og tenker at så lenge hunden jager i akkurat samme fart som vanlige kortbeinte hunder, så spiller ikke boghøyden noen rolle for drevdyret.

Fikk litt ledig tid en fredagskveld, så tenkte jeg kunne presentere hundene mine for dem som er interessert. Ser at jeg stort sett kun har bilder fra plenen hjemme (og kun forferdelige bilder av nyanskaffelsen), men jeg er dårlig til å ta med både mobil og kamera på tur og jakt. Da blir det dessverre slik. Eldstemann er Gimle (Kärrmarkens Pax etter Gitte vom Birkenbrink og Ximon Weidelsburg). Født i Sverige i juni 2013. Yngstemann er Eira (Pia II von Dreiannen etter Hannah von Dreiannen og Ximon Weidelsburg). Født i Tyskland i slutten av mars i år. Veldig forskjellige hunder på mange vis, selv om jeg ser mange likheter også. Yngstemann er betydelig mer selvstendig enn den eldste var på samme alder. Gimle Gimle Greit med en liten elv rett nedenfor hagen, fin latmannstrening å la hunden svømme i strømmen. Så det beste bildet jeg hadde av Eira, skal se om jeg ikke klarer å finne noe bedre en gang. Ute holder de stort sett på med hvert sitt, men inne trives de i alle fall sammen.

Ikke noe problem med hund på bilferie. Ta raster når det passer seg, men tror ikke hundene lider av å ligge noen timer om gangen. Kjørte til Sverige på jakt i desember som var, da hadde jeg tre stopp på til sammen 20 minutter på en godt og vel 12-timers kjøretur. Dette var med en tidsfrist, så hadde tatt det mer med ro i andre sammenhenger. Men hunden klarte seg helt fint.

Joachim: Det forklarer jo planen, men som du sier dukker det jo opp problemer etterpå. Ellers er jeg helt enig i at dette virker som en tvilsom oppdretter når slike ting blir gjennomført. Aner ikke om dette var oppdretters eller kjøper initiativ, men poenget er jo det samme. Tror ikke en normal oppdretter hadde tatt denne risikoen. Line: Da jeg selv var i kontakt med mattilsynet denne våren for å være sikker på at jeg hadde fått med meg alle krav, sa hun jeg snakket med i telefonen at gjeninnføring av kravet om rabiesvaksine først og fremst er et resultat av gatehundimport fra Sør- og Øst- Europa, og ikke "vanlige" hundekjøp. Men det var jo denne ene representanten da, om dette er den fulle sannhet vet jeg ikke. Uansett burde det være naturlig å følge de reglene og retningslinjene som finnes.

Tja, jeg må vel innrømme at den biten er det som bekymrer meg minst. Kan ikke tro at sykdomsbildet i Nord-Europa har endret seg så veldig på det 1,5 året som er gått siden dette tross alt var lovlig. Men en veterinær som tydeligvis synes det er greit å forfalske en rabiesvaksine kan nok ha forfalsket de andre vaksinene også for den del. Jeg tenker mest på valpen som, fordi eier vil "tjene" noen ekstra uker med sosialisering, risikerer å havne i karantene/sendt tilbake til oppdretter eller i verste fall avlivet (jeg aner ikke hva som er praksis her). Uansett er nedsiden så enormt mye større enn om eier bare kunne ha ventet de ukene det er snakk om. Fikk nå også beskjed fra en annen bekjent at chippen scannes på grensa, og da er jo dette "stuntet" dødfødt uansett. Jeg får ta en ny prat med vedkommende og satse på at han skjønner alvoret.

Jeg opplevde en litt kinkig sak i går, så tenkte jeg kunne lufte saken her. Kom i snakk med en kompis i og med at vi begge skal hente valper i utlandet denne sommeren. Saken er den at kompisen skal hente seg valp av en bruksrase fra Belgia. Jeg oppfatter denne personen som seriøs med hundeholdet sitt, så det er liksom ikke snakk om noen tilfeldig valp fra et bakgårdsoppdrett. Lovlig leveringsdato er uti september, så jeg reagerte litt da han fortalte at han henter valpen i midten av august. Jeg spurte og gravte litt, og det kom frem at oppdretter skal ordne et vaksinasjonskort/EU-pass med falsk fødselsdato, slik at dette viser at valpen er 15 uker ved levering. Med andre ord kan valpen umulig være rabiesvaksinert heller, men det vil altså framgå av dette falske vaksinasjonsbeviset at den er det. Jeg skal vel innrømme at det å ta inn en valp uten rabiesvaksine fra en "seriøs" oppdretter ikke er det mest alvorlige etter mitt syn, jeg tenker først og fremst på valpen her. Å krysse grensa med en valp uten papirene i orden kan vel bli rimelig tragisk for valpens del? Og det holder vel ikke å ha et falskt EU-pass, for de leser vel av chippen på valpen ved grensa? Denne må jo vise riktig fødselsdato? Jeg forsøkte å si ifra litt forsiktig, men selv mener han at EU-passet er alt som blir sjekket. Selv vet jeg ikke hvordan ting fungerer, da jeg bare har importert fra Sverige tidligere. Her var jo ikke tollerne fryktelig interesserte. Å melde ifra til politi/toll om at det dag X i august kommer til å komme en valp uten papirer i orden synes jeg blir ganske uggent, det er tross alt den vesle valpen som tar de verste konsekvensene av dette?

Positivt at de har fullfôr også uten kylling, dette er noe jeg savner hos V&H. Jeg var borti dette fôret i fjor i forbindelse med en Sverigetur. Kjøpte noen pølser da, etter anbefaling. De oppgitte dagsrasjonene er ikke lavere enn V&H, de er betydelig høyere på de fleste av typene. Jeg fôret derimot ikke lenge nok på det til å få noe inntrykk av nødvendig fôringsmengde. Fettinnholdet er veldig lavt på flere av dem, noe jeg ser på som negativt. Men det er nok et greit fôr totalt sett.

Selv så holder jeg meg på stien i fra midten av mai og til slutten av juni, når dyrelivet er spesielt sårbart. For min del er det helt naturlig å ta hensyn til dyra på denne måten, og synes ikke det er noe ekstremt med dette i det hele tatt. Jeg mener at det går an å trene alternativt i denne korte perioden. Det finnes mange måter å aktivisere hunden på utover skogsturer. Går man en time eller to i skogen (langs stien) for så å ta en runde med mental trening etterpå, tror jeg ikke hunden er så misfornøyd akkurat. Videre går det naturligvis an å nyansere det hele litt. Kjenner man "sine" skogsområder, så vet man hvor dyra pleier å holde seg. Selv er jeg jeger og har hund deretter. Derfor holder jeg meg for eksempel helt borte fra områdene hvor jeg vet at rådyra holder seg, samt områder hvor jeg tror det er sannsynlig at orrfuglen har reira sine. På den andre siden har jeg områder hvor jeg vet det ikke er vilt, og her kan jeg ta litt mer friheter som f.eks ved å trene vannapport uten fare for at hunden plutselig tar an et spor når han kommer i land. Red: Endret en unødvendig formulering.

Takker for gode svar! Da er jeg altså ikke helt naiv når jeg tenker som så at så lenge valpen har god mentalitet så kommer det høyst sannsynlig til å gå bra. Det er snakk om en wachtelhund ja. Oppdretter kommer til å jobbe med valpen i henhold til vanlig "wachteloppdragelse" etter tysk modell. Dette betyr å la hunden oppleve skog og natur, vann, preging på vilt i form av skinn og kløver, samt andre hunder og div støy. På hundens egne premisser naturligvis. By og folkemengder tror jeg ikke den kommer til å oppleve. Bor jo selv på landsbygda, men har alltid som et mål med mine hunder at de skal fungere over alt. Man vet aldri hvor man ender opp med hunden, og da er det greit å vite at den takler det som kommer. Den "gamle" wachtelen har fått oppleve litt byliv i løpet av oppveksten, og det hjalp nok på da vi i fjor sommer litt spontant plutselig befant oss midt i trengselen i Københavns handlegater. Fruen ble fornøyd da hun fikk handle, hunden taklet folkehavet uten problemer. Så man vet aldri når man drar nytte av en trygg hund. Liten avsporing der, men nå føler jeg meg i alle fall tryggere på at de to månedene vi mister kommer til å bli verdt det i lengden

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Synes det er veldig interessant det som nevnes av enkelte her at det på enkelte jaktlinjer innen golden avles på for mye energi. Hvorfor skulle dette ha noe å si på hundens evne til å forholde seg rolig på jakt? Nå har jeg ingen ren retriever, og kjenner dermed ikke til hva rasestandard osv sier. Men skal hunden fungere som apportør under alle forhold, trenger den en hel del jaktlyst kombinert med en del andre mentale egenskaper. Jeg vil nok heller si at det er andre feilvurderinger som blir gjort i avlen dersom det er problemer med evnen til å koble av. Eventuelt dårlig trening rett og slett. For å ta min egen rase, wachtelhund, som også har (blant annet) apport som arbeidsoppgave: Dette er en hund som på ingen måte er lettført. Den skal kunne jobbe selvstendig som drivende hund den ene dagen, og under full kontroll som apportør den andre. Men selv om hunden dagen før fikk drive vilt av hjertens lyst med full los, er det null problem for den å ligge rolig under andejakta. Det er jo bare en treningssak. Senest nå i april hadde jeg med hunden på noen turer etter beveren. Vi ble sittende et par kvelder, et par-tre timer hver gang. Hunden legger jeg ved siden av meg. Etter en stund kommer tre ender flygende og lander noen titalls meter fra oss. Hunden følger dem med øynene, sitrer litt. Men han flytter ikke på seg, og ingen lyd kommer. Endene begynner å kjefte og jage hverandre, men hunden er fortsatt rolig. Siste kvelden, etter to timers venting, dukker endelig beveren opp. Den svømmer noen runder foran hytta si før den går opp på land. Hunden følger med, men er rolig. Skuddet går, beveren blir liggende. Hunden venter fortsatt. Først når apportkommandoen kommer, blir turboen tent. Etter min mening kan det ikke bli for mye krutt i en jakthund. Det er ikke dermed sagt at alle har behov for en slik, eller i det hele er i stand til å kontrollere en slik hund. Men for dem finnes det andre linjer og raser å velge i

Slik jeg alltid har tolket denne prøven, er det jo gjerne en prøve som tas tidlig i hundens liv? Det er jo ikke noen veldig komplekse greier å trene til for å si det slik, så det er ikke noe poeng i å vente til hunden blir mange år før den gjennomføres. Prøven er vel et kompliment innen IPO/RIK-programmet som viser at hunden tåler et visst nivå av belastning i forhold til utholdenhet/utholdenshetstrening, noe som ikke testes innenfor de andre grenene. For all del ikke sikkert at dette er grunnen for å ha noen maks aldersgrense (er nok helserelatert), men det er nok et poeng å se hvilken hensikt denne prøven er ment å ha også Edit: Tuvane var raskere enn meg

Da ser det ut som jeg også kan melde meg inn her i tråden. Har fått tilslag på en tispe fra en meget spennende wachtelhundparring, og skal hente i juli. Jeg har allerede en hund fra samme far som jeg er godt fornøyd med, og jeg har stor tro på denne kombinasjonen. Så får vi se hvordan det går å forberede "gamlehunden" til bruksprøvene samtidig som en valp skal oppdras og så smått jages inn

Litt på siden av tema vil jeg komme med en generell anbefaling til dem som skal strømme hunden på sau. Det er ofte de samme sauene som brukes gang på gang i disse aversjonskursene. Dette er jo naturlig nok, i og med at instruktøren gjerne bruker egne sauer eller har avtale med en bonde på stedet hvor han arrangerer kursene sine. Det er dog en enorm ulempe i dette, og det er at sauene er godt vandt med hund. Det er en mye enklere sak å få en hund "ren" på sauer som står og ser på den, enn sauer som flykter i vill panikk. Er jaktlysten sterk i hunden, så overvinner nok denne frykten for sauen. Og har den først begynt å løpe uten at den får noe støt, ja så sitter nok adferden desto bedre. Selv har jeg en saueren hund, godkjent i fjor sommer på stillestående sauer. Jeg kommer til å strømme ham på nytt i sommer, for interessen har blitt altfor stor utover høsten og vinteren. Kommer da til å sørge for at dette skjer på sauer som ikke er vandt med hund. Det er ingen trivelig sak å strømme hund på sau, men det er en liten pris å betale istedet for å risikere sauejag, med både skadde/døde sauer og avlivet hund som følge.

Ah, da er jeg med! Noen fordeler er det altså med regelendringen. Takk for svar!

Malamuten: Litt ved siden av tema her men. Jeg har hørt at man ikke har lov å gå innom tredjeland når man importerer valp, hvilket i de fleste tilfeller betyr at man er nødt til å ta fly. Er dette feil, eller har regler blitt endret angående dette? Hadde jo vært mye enklere om man har mulighet til å ta bilen!

Jeg er en av dem som mener at jakthunder skal brukes til jakt. Når du ser bort fra det jaktlige, hvilke egenskaper er det du finner i setterrasene som du ikke finner i andre raser? Som vanlig familiehund passer de aller fleste raser, og det er ikke nødvendig å velge en setter. Velger du en ikkejaktende rase, slipper du også mange potensielle problemer og bekymringer knyttet til jaktinstinktene.