Emilie

Denne tråden har i hvert fall gjort at jeg har saumfart leiligheten for kontanter denne helgen. Det skal til bøssebærerne. Jeg vet i hvert fall hva slags menneske jeg IKKE ønsker å være.

Da har du åpenbart en litt annen oppfatning av høflighet enn hva hundretusenvis av andre nordmenn har, men deg om det.

Når argumentene begynner å ta form av personangrep og flisespikking på hvordan uttrykk skal formuleres, så bør man vel vurdere å kutte ut hele diskusjonen. Vi skjønner at du er eitrande forbanna på folk som gjør veldedig arbeid og som kommer med råd om å "ikke late som om man ikke er hjemme". Noen er enig med deg, mens andre synes det er en uhyre usympatisk holdning. Sånn er det bare.

Faktisk så blir det ikke korrekt å bruke verken "krav" eller krav i ordlyden, siden det står at det er gitt som et råd. Fy, så slemt. Stakkars dere som føler dere truffet.

Det er ikke noe reelt krav da.

Her er det ikke noe å misforstå. Jeg bare deler ikke ditt intense hat mot folk som samler inn penger til "steinrike organisasjoner". Og jeg opplever heller ikke at bøssebærere som ringer på folks dør, begår et overgrep mot stakkarer som er redd for ringeklokken sin og slike "tiggere". Spesielt ikke siden problemet kan løses såre enkelt ved å la være og åpne døren. En handling som krever: null kalorier.

I-landsproblemer much??? Snakk om å gjøre et nummer utav en filleting. Kan man ikke bare la være og åpne da? Så ukomplisert kan det faktisk gjøres. Dette er noe av de minst sympatiske ytringene jeg har lest på lenge. "Buhu, jeg må forholde meg at noen ringer på døren min, for å" tigge" penger til en god sak"? Da har man søren meg lite å gjøre på.

42: (16/10-22/10)MandagTirsdag @MenthaOnsdag @Emilie Torsdag @EmilieFredag @ChristineLørdag @YodelSøndag - @maysofie43: (23/10-29/10)MandagTirsdagOnsdag @ParanomiaTorsdagFredagLørdag @Monab88Søndag44: (30/10-5/11)MandagTirsdagOnsdagTorsdagFredagLørdagSøndag Tar denne også. Så den ikke står tom. Om noen andre vil overta, hyl ut.

Diskusjonen rundt reptilhold?

Tortur av dyr som i fôring av slanger med levende kaniner. Det er litt hva jeg anser som tortur av dyr. Kaninen i dette tilfellet altså. Men samtidig så kan jeg ikke se at det har relevans for hvorvidt man har åpnet for lovlig hold av reptiler i private hjem. Man kan jo like gjerne gi levende kaniner til bikkjene sine og la dem rive byttedyret i fra hverandre. Det blir liksom ikke helt relevant å diskutere hundeforbud av den grunn.

Jeg opplever ikke at tortur av dyr har noe med forbud kontra ikke forbud å gjøre. For øvrig mener jeg at ingen dyr bør selges "over disk", verken kaniner, gnagere, reptiler, fugl eller fisk. Det er en grunn til at man ikke selger valper og kattunger i butikken lenger.

Så ikke ut som noen har i dag. Satt meg opp på onsdag foreløpig. Men kan alltids ta resten av dagen i dag også

42: (16/10-22/10)MandagTirsdag @Mentha Onsdag @EmilieTorsdagFredag @ChristineLørdag @YodelSøndag - @maysofie43: (23/10-29/10)MandagTirsdagOnsdag @ParanomiaTorsdagFredagLørdag @Monab88Søndag44: (30/10-5/11)MandagTirsdagOnsdagTorsdagFredagLørdagSøndag

Det gjør de ikke alltid heller. Jeg lener meg på lydigheten deres.

Istedenfor å henge seg opp i samkjønnsaggresjon som et problem hos enkelte raser, så burde heller fokuset vært på at det ikke faller seg helt naturlig for alle hunder, å gå godt overens med alle og en hver. Jeg har ingen interesse av å knøvle mine hunder oppi fremmede hunder. De kan ha så mye hundeaggresjon de bare vil, men jeg krever at de oppfører seg og samtidig presser jeg dem ikke til å sosialisere med tilfeldige hunder vi møter.

Bare delvis enig i dette. Man kan ikke trene bort grunnleggende instinkter hos en hund, men man kan jobbe med hundens måte å reagere på. De fleste av mine hunder har hatt og har ressursforsvar. En av dem til tider, meget graverende. Jeg kan ikke garantere at han aksepterer at alle andre kan ta fra ham hans ressurser, men jeg skal i hvert fall ha mulighet til å kunne fjerne dem selv. Og det gjør jeg. Og gir tilbake og bytter. Han har måttet lære at alt er mitt, men hvis han er hyggelig så får han spise opp det han får og han får låne det han vil.

Ja, det er normal reaksjon fra hans side vil jeg si. De finner seg ikke i all slags urimeligheter selv om det er en tispe som bøller. Jeg synes selv det er mer vanskelig med tisper som lager trøbbel, for de blir ikke ferdige med situasjonen i motsetning til mange hannhund. Tispen holder ofte en grudge over sin motstander og det er definitivt mer jobb å følge opp dette. Du har også en hundetype som ikke er kjent for å gi etter, så du har en reell utfordring foran deg. Det vil ikke bli noen videre enkel jobb og ta tilbake kontrollen over dette.

Det som ofte er problemet er at hvis man tar tak i én, så får du sikkert "hjelp" fra den andre hunden. Så det er viktig å ha tilstrekkelig hjelp når man slipper dem sammen igjen nå. Det må planlegges litt. Hvis ikke blir det fort bare tull.

Ja, jeg har en smerteterskel jeg også. Men det er ikke mange raser som koster over 17k i Norge i dag. Og nå er ikke en hund en jakke.

Det er vel der vi er uenige. Jeg gir gjerne oppimot 25k for noe jeg virkelig vil ha. Og jeg kan forstå argumentene bak den prisen og akseptere det.

Ja, vet du, hvis man ikke kan legge ut noen ekstra lapper for en rasehund med så mye arbeid og planlegging bak, så kan man kjøpe uregistrerte rasehunder eller blandinger da. Det er jo faktisk det som har vært argumentet for å kjøpe billigere hunder i all tid. Og nei, ingen såre tær. Jeg har aldri solgt en eneste valp. Jeg mener bare helt genuint at det er smålig å ikke VILLE betale for den jobben andre gjør.

Ja, altså, hvis du ikke tror den er verdt det, så er det jo bare å la være å kjøpe da. Eventuelt så kan du avle hund selv, slik at du er selvforsynt. Siden du ikke synes den jobben andre gjør er verdt å betale for, mener jeg.

Tja, har man råd til å legge ut 14k på en valp har man også råd til å legge ut 17k. Det handler faktisk om å prioritere. De siste årene har jeg kjøpt to valper på AAP-minstesats og én import på minstelønn. Prioriteringer.

Jeg skrev da ikke alle daglige utgifter? Ta bort det helt nødvendige da, hvis det er et problem, og vi sitter fortsatt igjen med store, STORE beløp. Edit: i likhet med 2ne, påmeldinger til utstilling, mentaltester og prøver, drivstoff, kursing, overnatting, (ja, jeg har også) blåser og i likhet med 2ne skulle jeg gjerne hatt en nyere og mye kraftigere og bedre en, pelsstellutstyr som børster, kammer, kniver, sakser, klippemaskin, klippeskjær, sjampo (kjøpte nettopp en dunk til 1000 kr), balsam, dekken, parasittbehandling og vaksiner ved utenlandsopphold (som innebærer utstilling/prøver/kurs), HD/AA-røntging, øyelysning, bur til bruk ved reise og oppstalling på reise, ønsker oss forresten en bedre, større hundebil, osv osv osv. Er det innafor eller må jeg spesifisere mer?

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen.