Emilie

Den linken har ikke jeg tenkt å gå inn på. Orker ikke. Jeg har en gammel hund selv - det skal bli nok snørr og tårer når det nærmer seg.

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort Det er i hvert fall min erfaring.

Perfekt valp på ikke perfekt tid. Er valpen så unik og perfekt, så spiller ikke tiden en stor rolle, men det handler jo også om hvor mye tid man i utgangspunktet legger i sitt hundehold. Jeg legger jo nesten all min fritid opp etter hundene, men ikke alle er like engasjert. Skal valpen bli en "perfekt" hund som voksen så krever det jo at man tar seg tid til å legge et godt grunnlag for den. Har man absolutt ikke tid til å sette av til det arbeidet så vil det nok lønne seg å vente, ja.

Ja, jeg er litt sånn både og. Enkelte legevakter har ganske gode rutiner på å få ned detaljene rundt hundebitt. Andre ikke.

Jeg vet ikke helt jeg. Hadde politiet skullet granske det hver gang jeg ble bitt, så kjenner jeg at det kunne blitt problematisk å gjøre jobben min. Jeg klipper hunder og ja, jeg tar mine forbehold (munnkurv), men det er ikke alltid det holder.

Jeg er enig med Justisia. Var og stilte hunder sammen med en venninne i fjor sommer. Ene dagen ble en av hundene premiert med gult, dagen etterpå ble samme hunden cert-vinner. Hovedgrunnen var at dommer nr én synes hunden hadde et meget lite rasetypisk og for kraftig hode, mens dommer nr to synes hunden rett og slett var helhetlig pen og raseriktig. Dette handler ikke så mye om at jeg mener det var en urettferdig bedømming, men helst at jeg synes at det var ganske merkelig. De gangene jeg ellers har reagert er hvis hunden for eksempel viser tydelige tegn på smerte. Eksempelvis det å gå på tre bein i ringen.

Jeg spør deg om hvorfor det virker som om jeg har hatt mindre fremgang med "min" metode, og dette er svaret? For at jeg skal kunne svare deg ordentlig så må du nesten utdype litt mer hva du mener med det spørsmålet ditt. Virker det som om mine hunder ikke kan oppføre seg? Virker det som om de plager folk og gjør meg flau? Hva er det du prøver å insinuere? Jeg har ikke trent mine hunder etter en spesiell metode for øvrig, så det er ikke noe snakk om "min vs din metode" for min del.

Hvorfor "virker" det sånn da?

Det som har blitt foreslått tidligere i tråden er mer diffuse hentydninger av fysisk korreks. Men nettopp - dette er jo et klassisk eksempel på forutinntatthet, hvor du legger mest i dine antagelser, og mindre i hva resultatet faktisk ble (Jeg har ikke brukt pigg, men ja, jeg har "hengt" henne) Har de da det? Jeg har ikke problemer med metodene, men når hunden utagerer voldsomt, så går jeg jo utifra at metoden ikke virker optimalt for denne hunden? Jeg har ikke sagt at ts MÅ bytte metode, eller MÅ bruke straff, men når ting ikke helt virker som de har gjort tidligere, så ja, da kan det kanskje være en idé å endre på noe. Nei, men treningen har jo slik jeg har forstått det, tatt en vending og fungerer faktisk ikke lenger slik ts ønsker. Nei, resultatet er viktigere enn metoden, mener jeg. Men ts virker jo ikke direkte positiv i forhold til en del av de rådene hun har fått. Og siden disse rådene går ut på å velge en annen metode enn hun foreløpig har brukt, så vil jeg jo si at det er ts samt en haug andre, som nettopp ER mye mer opptatt av metodevalg enn resultat. Nei, det skjønner ikke jeg heller, men med all respekt å melde - det er ikke "vi andre" som har "kjørt oss fast". Ikke? Bortsett fra å konsekvent ikke svare på/like innlegg som ikke er støttende og/eller enig med henne. Bortsett fra et og annet innlegg om at hun er mer redd for negative konsekvenser enn positive ved endring til metoder som innebærer positiv straff. Jeg sitter ikke her og bruker sommerferien min på å prøve å være ekkel og kjip. Jeg skriver her fordi jeg har en hund med issues selv. Jeg svarer fordi jeg har jobbet en god del med slike hunder og jeg svarer fordi jeg oppfatter ikke ts' situasjon som så håpløs og uløslig som hun selv fremstiller den i sitt første innlegg. Jeg betviler ikke at hun har kommer kjempelangt med de fremgangsmåtene hun har benyttet frem til i dag, men nå sitter hun altså litt fast? Tar jeg feil?

Hvem har sagt noe om spark i ræva? Hva får deg til å tro at "folk" her mener at straff er løsningen for en hver situasjon hvor hunden er usikker? Du må gjerne sitere meg! Jeg har brukt lignende fremgangsmåte på min hund som utagerte på barn og alle andre mennesker, inkludert dem med rullator, sykler og barnevogner. Så i følge ditt resonnement så har jeg gått rundt med en tikkende bombe i åtte år nå. En tikkende bombe som er brukt i behandling for alvorlig hundefobi hos barn, blant annet. På den annen side, og den er litt mer myntet på deg, @2ne, så finner jeg f eks ikke på å tuppe henne i ræva ute på sykkeltur, for gauling. Da vil jeg bare risikere å få et saftig blåmerke i beinet. Jeg vil heller ikke finne på å kringlevri henne for å knekke sammen når det tordner ute, eller når noen tar bilde med et mobilkamera, eller det blåser (ja, hun er redd for vinden også hun), eller når noen lager en summelyd, eller når det flakser opp en fugl over hodet hennes. Jeg tar henne ikke for usikkerheten, men i gitte situasjoner har jeg tatt henne for reaksjonen - da eksempelvis utagering.

http://www.boundangels.org/those-that-kill-but-wont-correct/

Er det jeg som kverulerer fordi jeg ikke gir ts en klem og et klapp på skulderen, men istedenfor hentyder at kanskje det er litt tidlig å kalle hunden en skrapbikkje? Fy, så stygg jeg er! For et forferdelig individ som ikke klarer å forstå at det er et menneske bak et hvert nick. For et innlegg som jeg regner for fullstendig legitimt og realitetsorientert skal jeg kategoriseres som kverulant, surmaget, ute etter å "ta" ts og en som burde bedt om unnskyldning for min uttalelse, og jammen er det ikke en hel "hær" som henger seg på. Jeg vet ikke hvem som skal "tas", jeg?

Om ingen andre er enig, så er jeg i hvert fall enig med meg selv her.

Men likevel var det barnevognepisoden som fikk eier til å beskrive hunden som en hund med skrapmentalitet.

Jeg vet hva en mentalbeskrivelse går ut på, @2ne. Du trenger ikke å degraderer meg fordi jeg synes kanskje det virker litt urettferdig å stemple hunden sin som skrapbikkje på grunn av denne utageringsepisoden.

Ok, @Mud, da får du synes det er "rart" da, at jeg mener det kanskje er litt overkill å kategorisere noe som en hund med "skrapmentalitet", fordi den utagerer på en barnevogn. Jeg på min side synes ikke dette høres det minste rart ut med tanke på at det er snakk om en unghund og dermed kanskje litt tidlig å plassere den i bås. Særlig uten en ordentlig mentalbeskrivelse.

Da beklager jeg at du har lest mitt første innlegg med helt andre briller enn det det var ment for.

@Marie: Med andre ord, NEI. Jeg sier ikke at det MÅ ligge hos eier, det var et resonnement etter å ha lest denne tråden. Og nei, jeg unnskylder meg ikke fordi jeg skriver det jeg mener denne tråden mangler! Å utagere på en barnevogn trenger ikke å være skrapmentalitet. Helt ærlig så trodde jeg ts hadde gått en MH med hunden sin da jeg leste tittelen på tråden. Men nei, bikkjen hadde utagert på en barnevogn.

Jeg tenker litt sånn, er det snakk om skrapmentalitet i det man ikke får til hunden sin og sitter fast? Det er ikke så mye usikkerhet i kombinasjon med forsvar som skal til for å få en hund til å reagere på folk eller fe, og la det eskalere til utagering. Det er ikke dermed sagt at det er en hund med skrapmentalitet. Jeg leser at du har veldig vanskelig med å utføre fysisk korreksjon i forhold til hunden din. Du har veldig mange unnskyldninger for å unngå dette. Allikevel får du ham ikke til med alle de positive metodene du har forsøkt. Jeg leser også at du nevner avliving som et alternativ og virker nesten mer positiv til det enn til fysisk straff. Jeg tror at man kan "lage" en skrapbikkje av noe som egentlig ikke er det, og på samme måte lage en hyggelig hund av noe som egentlig er en hund med skrapmentalitet. Det kommer helt an på hvordan man velger å jobbe med hunden og hvilke innstilling og forventninger man har.

Dette var veldig godt å høre! Så bra at denne saken tok en slik vending

Hva ts har informert om/ikke informert om er jo irrelevant i forhold til det etiske spørsmålet; er det greit å avlive valper, fordi de er blandingshunder? Man kan jo bare gå utifra det ts skriver, og om det er det man skal forholde seg til, så er ikke avliving greit. Det er ikke greit å avlive friske dyr, som ikke har gjort noe mer galt enn å bli født. Jeg signerer @2ne. Er 100 % enig!

Lek med gjenstander generelt, bygger jo på hundens jaktinstinkt. Jeg tviler på at pipet utgjør en forskjell så lenge hunden har leker/gjenstander den lærere å leke med.

Jeg synes det er kjempeflott med slike klistremerker. Og jeg tviler på at det i praksis vil forvolde unødig skade. Jeg forlanger ikke at noen skal stupe inn i et flammehav for å redde dyrene mine, men det kan være veldig ok hvis det er mye røyk og dyrene er innesperret, at noen gidder å slippe dem ut. Det er ikke alltid flammene som dreper, og med et slikt klistremerke kan faktisk dyrene mine reddes. Min venninne mistet fire hunder grunnet røykforgiftning etter en brann i bygningen. Flammene nådde aldri dem, men røyken tok livet av to unghunder og to valper. Så, ja, jeg vil føle meg mer komfortabel om folk er obs på at det bor dyr i mitt hjem.

Nå skader scaleren til veterinæren hundens tenner omtrent like mye/lite som en tannskrape. Den store forskjellen er poleringen etterpå.

Skraper selv og har gjort det på Venus hele hennes liv. Hun har fine, sterke tenner og får også skryt av veterinæren. Jeg skraper ca et par ganger i året. Har fortsatt ingen skader som følge av dette, selv etter 11 år.