Hvis du vil ha en tam kosekanin, så er store kaninraser definitivt å vurdere. Jeg har hatt ulike raser, både små og store, men de triveligste, mest robuste og mest kosete kaninene har vært fransk vedderne mine. Alle kaninene jeg har hatt har stått ute hele året, i uisolerte (det burde de sikkert hatt altså), men solide bur. De har hatt egne kasser å sove i, i tilfelle mye vind. Store kaniner krever jo en del større bur enn en liten en, men min erfaring er at det er verdt bryet. De store har mye tolerante mager i forhold til de små (feilforing er en vanlig dødsårsak hos kaniner da tarmsystemet er meget,meget ømfintlig) og er mye roligere enn småtassene, som har lettere for å stikke av, sprelle og bite. Var jeg deg ville jeg gjerne ha skaffet meg to, slik at de har selskap, men begynn gjerne med en slik at den blir tam.
Jeg har også latt kaninene beite i hagen vår. De gjødslet akkurat passe og holdt gresset perfekt. Vi har aldri hatt så fin hage som da vi hadde kaniner, selv om det ble gravd et par hull under en av buskene. Siden kaninene var så store (fem til åtte kilo) så holdt katter og den slags seg unna også.
Nei, jeg liker kaniner jeg. Særlig de store. Pr i dag holder jeg fortsatt et par belgiske kjemper med en venninne, men gleder meg til jeg kan ta kaninene med meg hjem til egen hage igjen.