Emilie

Herlige hundene

Haha, ikke sant! Han ser og kjennes ut som et kosedyr, eller en tegneseriefigur Det tror jeg også, deilig, deilig sanktisvalp Ja, han blir nok stor og litt siklete, men oh, så rolig og snill Tusen takk! Hehe, ja, han vokser som ugress også, hatt ham en uke og han har sikkert lagt på seg et kilo for dagen

Fine, deilige valpen. Gratulerer så mye

Ja, jeg gjør det hver kveld, halve gleden med sånne bamser er å ha dem i sengen, hehe (ja, jeg har stor seng ). Men løfte opp og ta under armen begynner å bli tungt etter hvert Haha, ja, det kan være noe for meg Får ønske meg til jul

Jeg er en enkel sjel, jeg sier bare Toro, samme uttale som suppen, men også suppen er oppkalt etter det spanske ordet Tusen takk!! Han er vidunderlig, kan anbefales (og oppdretteren har fortsatt flere, deilige valper til salgs). Her er litt mer av fjotten:

Gooood bedring til Blondie! Håper alt av kuler og sånt tull holder seg unna for all fremtid

Tusen takk, Snusk

Tusen takk, dere Ja, han er som en liten bamse, enn så lenge Ja, jeg har egentlig ligget litt lavt, fordi jeg vil ikke gå rundt og glede meg til noe, for så å bli skuffet - det har jeg opplevd før, nemlig. Jeg har liksom ikke tenkt at jeg har fått valp, før den har vært her, fysisk hos meg Men du har rett, det var ikke helt planen med valp enda, men så ble Venus syk i sommer, og så innså jeg at hun faktisk ikke er noen ungdum lenger, og det å være hundeløs er uaktuelt. Så ble det valp nå likevel

Jo, litt mer om knøttet: ganske lat, ganske uredd og veldig, veldig, veldig deilig. Først og fremst så håper jeg at han blir en frisk og rask hund, man kan jo aldri vite, selv med de beste forutsetninger. Han er allerede en mammadalt, selv om han er sosial. Det er liksom bort og hilse og flørte, før man går tilbake igjen til mor. Han er nå nærmere 14 kg, og selvsagt bare en liten bebis enda. Med flerfoldige trapper både inni og utenfor huset, så mistenker jeg at jeg kommer til å bli ganske sterk i armene etter hvert Når bebisen ikke er bebis lenger skal vi på utstilling. Også kommer vi til å trene lydighet. Det er de foreløpige, konkrete planene - jeg klarer sikkert å finne på flere aktiviteter til oss etter hvert som tiden går. Her litt bilder fra i dag, og jeg sier bare en ting, det er søren ikke lett å ta valpebilder når man bare er en person:

Ja, han er et fantastisk nurk Det kommer mer, har bare ikke gått helt opp for meg at han er her hos meg og er min helt egen Jepp, han er korthåret. Og ligner ganske mye på mamman i tegningene, så blir spennende å se hvordan han utvikler seg Hehe, ja, når han varer lenger enn fem minutter før han sovner

Endelig - endelig er har jeg blitt sankt bernhardseier igjen! Arveprinsen heter Bernweiler's Gentle Guardian, til daglig Cujo. Det kommer nok flere bilder og tekst etter hvert, men til å begynne med, her er bildene jeg til nå har tatt av nurket: Og her er mamman og pappan:

Send ham til Bergen

Kjært barn har mange navn, her er enda en plansje litt mer detaljert: I tillegg til disse kommer også ensfarget svart.

Akkurat DET kan vel diskuteres, dessverre. Bruksavlede hunder finner man i de aller fleste godkjente fargevarianter, men det er helt klart grå, sort og bicolour som er mest vanlige. Falmet farge er ikke mer vanlig hos de bruksavlede hundene, enn hos de showavlede - heller tvert i mot. Men nå er det ikke fargen som er første pri hos bruksfolka. Jeg har sett bruksvarianten av schæferen i alle fargevariantene, og slik ser de ofte ut: Blanket: Sadel: Falmet sadel: Ja, det finner man, noen har mer andre har ingen ting av denne "knekken":

Åh, Mini var alldeles nydelig! Elsker fargene

Schæferhunden er egentlig jevnt over en ganske sjuk rase. Hundens form har imidlertid ingen ting å si i forhold til hyppihheten av HD- og AD-tilfeller. Men en bananform som veldig mange av eksteriørfolka avler på i dag, er lite gunstig for funksjon, bortsett fra "elegante" bevegelser i utstillingsringen.

Her er de vanligste, og godkjente fargene/tegningene hos schæferhunden: Bruksschæferen kommer med de fleste godkjente fargene og tegningene hvor tegninger/underpels kan variere fra nesten hvit/sølvgrå, til gul til beige til dyp rød, men sadel er ikke så vanlig. Når det gjelder showvarianten kommer den nesten utelukkende sadeltegnet med gule, beige eller røde tegninger (det siste er å foretrekke i utstillingssammenheng) . Noen oppdrettere har imidlertid slått seg på trenden med å avle "ulvegrå" schæfere, denne er da kun en falmet utgave av en sadeltegnet hund. Og ser stort sett slik ut:

Kan ikke du komme med de rasene du tenker på/vurderer? Da blir det kanskje litt enklere å gi tips. Hvis du ønsker å utdanne en terapihund, så er det viktig med god research, det er ikke alle hunder som passer til den oppgaven, og det er langt i fra alle som slipper gjennom nåløyet, selv om man tar utdannelsen.

Fine Ikke-bilder, synes det var så søtt det siste

Fine høstbilder av snuppa

Mennesker er herlige!

Nå er jo shiba og bb to veldig forskjellige raser, som kan ha ganske ulik motivasjon for å kvalme seg. Det tror jeg er veldig viktig å ha i bakhodet når man skal prøve og endre en atferd hos en hund. Jeg vet at bb'en kan vært seig, men en shiba steinhard, derfor vil jeg også tro man knekker koden hos de to typene på veldig ulik måte. Jeg vet veldig godt hva jeg ville gjort med en bb-valp i bøllealder, der ville jeg faktisk satt hardt mot hardt. Det er tross alt en hundetype som man med riktig tilnærming kan oppnå stor respekt fra, og dermed kontrollere. En shiba? Tja, den er gjerne en type som i bunn og grunn kun har respekt for seg selv, så der må man gjøre ting på en litt annen måte - vil jeg tro.

Ja, jeg vet jo egentlig at du gjør det, men en god ting kan ikke sies for ofte

Herlig å lese om disse to kosedottene som, sånn litt tilfeldig, har fått komme til deg. Ser to hunder som stråler. Kos deg masse med dem

Blogget fra tur i alpene.