Leaderboard

Skal man starte ny tråd for året? Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her. Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.

Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd. Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg. Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk. Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.

Tradisjonen tro: Nytt år, ny valpegjeng. Jeg er endelig nybakt matmor, sprekkeferdig av lykke, og må dele nyheten. Dette er lille Edeward. Han har allerede full bitehemming, er søt og snill og myk og god og kosete og ingen protester på håndtering. Inkarnasjonen av en good boy 🐾 Aspiring to be a real sir 🎩

I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok. Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig. Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna. Alt i alt veldig fornøyd

Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.

Hvis man syns Tess var dogmatisk i 2015. Gud hjelpe meg hvordan hun er i idag. Alle som ikke tilbringer 24/7 med hunden sin og har den med på absolutt alt er forferdelige hundeeiere som ikke forstår hundens sosiale natur. Fordi hunder liker å tilbringe tid med eieren sin betyr det nå at det er bedre for den å delta på absolutt alt vi gjør fremfor å tilbringe tid hjemme eller i bil. Om dette ikke er tilfelle, at hunden mistrives med å delta på aktivitetene man gjør, må man selvsagt la være å gjøre dette som en ansvarlig hundeeier. Alt av hundetrening/sport er mishandling og alle andre raser enn de hun selv mener passer inn i et moderne samfunn burde dø ut. Veldig synd for Gooddog kjeden og budskapet deres om positiv hundetrening. Den type holdninger og uttalelser skremmer jo folk bort og bekrefter myten om at positiv trening er for halvgærne tullete tanter. Forøvrig er det mange andre flinke folk som jobber i Gooddog kjeden, tror ikke Tess jobber med atferdskonsultasjoner selv pr idag?

Kastrering kan nok ikke erstatte god hundeoppdragelse. Men det er rart hvor hellige en hann-hunds testikler er i Norge: Det er liksom allment akseptert i Norge at kastrerte hann-hunder blir redde/usikre når de ikke har mannlige kjønnshormoner i kroppen. Og/eller at kastrerte hunder blir late og overvektige. Det er vel også kjent at kastrering ikke hjelper for uønsket adferd. I Norge. For i mange land blir de fleste hannhunder kastrert. Jeg har lest ett sted at ca 90% av hannhundene i USA blir kastrert. Og det blir ofte gjort FØR de blir voksne. Det er jo rart at dette blir gjort når «de fleste» hundene blir redde som gjør at de utagerer, og/eller de blir late. Hadde de ikke hatt god erfaring med å kastrere hunder så hadde de vel ikke gjort det i så stor skala? Tjenestehunder og førerhunder i Norge blir ofte kastrert. Dette er hunder som jobber masse (gjerne i timesvis). Rart at man kastrerer slike verdifulle hunder når gevinsten liksom er lik null...? Og at de blir som late gamle menn Mens katter, vallaker, stuter, galter og andre hanndyr tåler fint å bli kastrert. De får gjerne et fint og mye enklere liv av å bli kastrert. Pussig at hunder er avhengig av sine kjønnshormoner i Norge. Og ikke ellers i verden I Norge er det liksom sånn at kastrering ikke løser noen problemer. Selv ikke problemer som har med kjønnshormoner å gjøre. ? I Norge tror mange at hormonelle problemer kan trenes bort. De som mener det, har tydeligvis ikke selv erfaring med hunder som har store hormonelle problemer.