Leaderboard

Jeg synes det høres ut som dere er på rett vei. Hvor gammel er hunden? Dette med å glefse for så å slikke er en dempende adferd, og gjør det ganske tydelig for meg at dette er usikkerhet. Hvis hunden gjør dette fordi den er usikker, eventuelt til del pga. gammel (u)vane, er det riktig å gjøre som du gjør. Ingen kosing fra fremmede/gjester. Dette kan endre seg, men det kan også bli slik resten av livet til hunden. I forhold til kosing med deg, ville jeg bare kost kort på hunden, og så stoppe i god tid før han kan finne på å glefse, om det er mulig. Han ønsker kontakten, men synes kanskje det blir for mye, eller at det trigger ubehag på et tidspunkt. Når han kommer slik, kos og klø litt kort, et par stryk eller noe, før du ignorerer ham. Forhåpentligvis lærer han at det er greit å være i nærheten uten at det blir for mye. Generelt sett ville jeg jobbet med trygghet og samarbeid, som det høres ut som dere allerede gjør. Bruk gjerne tid på å trene sammen, enten det er triks eller hundesport. Søk er regnet som spesielt egnet for å bygge mestringsfølelse og selvtillit hos hunder, eventuelt jobbe med de instinktene som ligger i rasen.

Mynder er jakthunder som ble brukt til hetsjakt. Den type hund reagerer ofte sterkt på bevegelse da synet er den sansen de bruker mest under jakt. Noen hunder blir såpass giret av løping/jakt at de glefser som overslagshandling (i større eller mindre grad). Jeg har bare sett dette i forbindelse med løpslek med andre hunder, og det er absolutt noe man skal være klar over. Spesielt rundt mindre hunder, da det kan ende i tragedie. Når det er snakk om mennesker så må munnkurv brukes i situasjoner hvor glefsing kan forekomme for å forhindre skade og politianmeldelse. Nå er hunden deres fremdeles unghund, og da er selvkontroll og bitehemming ikke like godt innarbeidet, så muligheten for å trene det bort er større enn hos en voksen. Jeg ville følgt Simira sine råd, og dersom han har noe som helst tendens til munnbruk i andre situasjoner, selv hvis det er liksombiting, så ville jeg jobbet med å få det bort.

Det er nok mer jaktinstinkt enn konkurranseinstinkt. Det er jo en rase med forholdsvis høyt jaktinstinkt, som fort slår ut i fart. Jeg ville startet med å lære inn bruk av munnkurv, og bruke det når dere er ute og løper, så det ikke ender med problemer med noen som blir bitt. Så er det jobbing med kontakt og passeringstrening, det finner du mange tråder om her. Lær hunden å holde kontakt med deg eller fortsette rett fram når dere passerer andre. Jeg ville også unngått å hilse på fremmede folk og hunder på tur. Det øker forventningen hos hunden, og kan fort bli frustrasjon de gangene han ikke får hilse. Det er bedre å omgåes noen gå, kjente hunder innenfor faste rammer. Så fort han lærer at det ikke er et alternativ å få hilse på andre så blir det også forhåpentligvis bedre.

Det er vanskelig å si uten å se hunden og situasjonene, men i hovedsak er det meste dere kan gjøre å unngå og forhindre situasjonene. Hvis det er mulig, lære inn en annen adferd. Hvis vorstehen f.eks. brøyter seg fram og blokkerer når det er måltider - lær henne å bli sittende ved døra til lhasaen har funnet sin skål/plass. Lær henne å la lhasaen gå først. Øv på den adferden dere vil ha - unngå og forebygg det dere ikke vil ha.

Dette er vel ganske typisk vorsteh - eller - fuglehundoppførsel. Med unntak av ressursforsvaret. De er energiske og voldsomme i lek. Både her og når det gjelder ressurser blir det opp til dere som eiere å skjerme gamlehunden. Hundene må være fysisk adskilt eller under kontroll når de får tyggeting eller godbiter. Den lille må få lov å føle seg skjermet og trygg for bølling fra den yngre. Matservering bør skje på god avstand fra hverandre. Det samme når dere er på tur, eller ute sammen. Jeg regner med at vorstehen får en del mer og annen tur og aktivisering enn lhasaen. Når dere er sammen må dere sørge for at lhasaen kan bevege seg fritt uten å bli overfalt. Det kan bety at vorstehen må gå i bånd under kontroll når de er på tur sammen. Det viktigste dere kan gjøre er å forebygge, og skjerme lhasaen. Forhåpentligvis vil det gå seg til når vorstehen vokser til og kanskje roer seg litt.

Absolutt. Jeg vet at flere av oppdretterne jeg har hatt med å gjøre har vært uheldige med valpehelse eller gemytt, og derfor ordnet med ny valp til de uheldige. Hvis oppdretter ikke ordner opp og er medlem av raseklubben, så ville jeg informert dem om dette. Ikke sikkert at det vil ha noe å si, men det går jo på ryktet til klubben dersom de har sånne folk på lista si, og klubben/miljøet vil i beste fall kunne legge press på oppdretteren til å endre praksis sånn at andre valper og eiere slipper å gå igjennom samme greia. Det må være helt j*vlig å oppleve å miste en så ung hund, og når prisen for valper er så latterlig høy så vil det for mange være umulig å kjøpe ny valp.

Vi måtte avlive vår forrige hund når han var 4år pga AD. Vi fikk tilbud om ny valp fra oppdretter og jeg har inntrykk av at det er vanlig praksis. Som de andre sier ville jeg sjekket en gang eller to ekstra med oppdretter her. Hvis det er en anerkjent oppdretter burde det jo være i deres interesse å ordne opp her.

Du nevner flere ting dere har prøvd, og der ligger kanskje en del av problemet. Valpebiting krever en langvarig, konsekvent trening. Den enkleste måten er aktiv ignorering. HVER gang hunden bruker munn eller tenner på hud eller klær, så må du reagere. Dersom dere er flere i husstanden, så må alle følge reglene sånn at bitingen får lik konsekvens hver gang. Dersom han noen ganger blir oversett, andre ganger får det ingen reaksjon, og en annen gang blir han satt i bur så er det vanskelig å forstå va konsekvensen av biting er for en liten valpehjerne. Men dersom biting = øyeblikkelig avvisning hver gang, så er det mye mer forståelig. Hvis dere sitter i sofa og koser, så tar du han ned, reiser deg, krysser armene og ser opp i taket. Dersom han hopper på deg når du går over gulvet så stopper du, krysser armene og ser opp i taket. Ingen nei'ing eller den slags, bare stå sånn til han slutter. Jeg anbefaler også å droppe ALL herjelek i en periode. Det du beskriver høres ut som lek, og da må han lære at vi ikke leker med hender. Dersom dere leker med noe annet og han biter etter dere, så stopper dere, ser opp i taket, osv. Han må lære at når tenner treffer hud eller klær, så får han ingen oppmerksomhet. Når det er sagt: noen hunder er mer "mouthy" enn andre, og de kan bruke lengre tid. Den verste jeg har sett var vel rundt 10 mnd før bitingen ble slutt, til tross for konsekvent trening fra 2 mnd alder. Så det at hunden fremdeles biter er ingen uoverkommelig krise, og du kan fremdeles få en hund som er 100% bitefri med litt trening. ?