Leaderboard

Jeg tenker det er en dårlig idé å gå for en rase som er kjent for å ha problemer med andre hunder, om det er veldig viktig for dere at den er omgjengelig med andre hunder. Å velge en underdanig valp i valpekassen betyr ikke at den ikke vil bli sær og grinete mot andre hunder når den blir 3-4 år og får mer pondus, særlig tisper endrer seg mye i den alderen. Som Simira også sier, er tisper gjerne de verste hva gjelder hundeaggresjon. Der hannhunder som regel går overens med alle tisper og ingen hannhunder, går en del tisper av mindre omgjengelig raser verken overens med tisper eller hannhunder. Man kan heller ikke trene vekk samkjønnsaggresjon. Hunder som ikke liker en annen hund, kan i beste fall lære seg å tolerere at den er i nærheten, men man vil aldri kunne ha dem løse sammen eller innenfor rekkevidde. Det er best case, ofte blir det bare stress, gjøing og dårlig stemning av å ha dem innenfor synsfeltet til hverandre.

Jeg ville mye heller hatt en trygg og selvsikker og språksterk hund enn en underdanig en. En selvsikker hund vil sjelden være underdanig. En underdanig Og hvis du er bestemt på malamute så tror jeg tispe er et dårlig valg om du vil den skal gå overens med familiens tisper. Hvis de først er samkjønnsaggressive er tispene gjerne de verste. Iboende samkjønnsaggresjon er heller ikke nødvendigvis enkelt å trene bort. Om foreldrene/tidligere kull har mindre/lite tilløp til samkjønnsaggresjon er sjansen kanskje bedre, men aldri noen garanti. Med de forutsetningene du beskriver ville jeg aldri kjøpt en tispe av en rase som kan være samkjønnsaggressiv. Og hvis det er viktig for dere at hunden går overens med andre hunder generelt så ville jeg ikke gått for malamute. Hvis det er polarhunden som tiltrekker dere, hvorfor ikke en husky? Enklere og mer omgjengelige hunder ser jeg sjelden (så lenge de får riktig sosialisering og aktivisering).

Jeg ville sørget for at han fikk rikelig fysisk og mental aktivisering, og gjerne litt ekstra før de skal på tur sammen. Hvis de begge vanligvis går løse på tur ville jeg tatt ham inn i bånd så fort han nærmer seg for intens adferd. En langline eller noe så dere har litt lettere for å avbryte kan være en fordel. Det er ihvertfall sikkert at du må skjerme tispa for dette og sørge for at han ikke får herje fritt.

Dette er noe de vokser av seg, men som må håndteres mens det pågår. Jeg synes det høres ut som du har kommet fram til mange gode løsninger, og jeg ville fortsatt med å gå turer hver for seg noen ganger, aktivisere før tur, og bruke bånd på han (eller begge) ved behov. Samtidig er det viktig å la han få prøve! Dersom han begynner å bølle og ikke tar signalene hennes så tar dere han i bånd. Dere kan prøve igjen senere på turen, når han har brukt opp litt energi. Dersom han fremdeles ikke klarer å styre seg, så er det på med bånd. Han har fremdeles en viss valpelisens, så hun vil være ekstra tålmodig. Hunder finner som regel ut av det selv etterhvert, MEN det er ikke rettferdig eller nødvendig at tispa skal måtte ta hele byrden, så det beste er å hjelpe dem litt på vei.

Samkjønnsaggresjon viser seg vanligvis ikke før hunden er voksen. Jeg har en rase som har en tendens til å være...skal vi si "kresne" på hvem de liker? Men min første tispe var helt fantastisk snill og god som valp og unghund! Hun var vant med å møte fremmede hunder løse fra hun var valp, og hun var alltid leken, glad og ubekymret. Ingen dårlige opplevelser. Hun var grei i bånd også, selv om vi som regel ikke hilste så mye uten at hundene var løse. Så en dag møtte hun en snill og rolig borzoi i bånd, og da knurret hun. Hun var litt over 2 år gammel, og hadde aldri reagert på en hund før, og det var vendepunktet hennes. Knurring var nå standard reaksjon for henne. Nå er hun snart 8, og hun misliker 90% av hunder uansett kjønn. Tisper kan være bitchy mot hannhunder uansett, og når de får samkjønnsaggresjon på toppen av det hele så betyr det at de misliker de fleste. Hennes erkefiende var naboens kastrerte hannhund frem til de flyttet, så de slipper ikke unna på grunn av kirurgiske inngrep heller! Dersom en oppdretter sier at de kan se det på hunden som valp, så vil jeg ikke stole på det. Du kan ikke se det på en 2 mnd gammel valp, en 8 mnd gammel valp, eller en 1 år gammel unghund. Det kommer som regel som lyn fra klar himmel, og "h*n har aldri reagert sånn før!" er eiernes reaksjon når den voksne hunden første gang knurrer eller sloss med en annen. Jeg hiver med meg på det de andre sier: kjøp rase ut i fra de egenskapene som er viktig for deg at hunden har. Hva skjer dersom du kjøper malamute og den utvikler samkjønnsaggresjon når den er 2-3 år gammel?

Selv om dere har en hund fra før bør dere være forberedt på å bruke god tid på alenetrening med ny valp. Jeg mener to måneder med gradvis alenetrening er minimum, og det er ingen garanti for at valpen kan være alene i 6 timer da. Om dere ikke har mulighet for hjemmekontor, ha med hund på jobb, nabo/familie som lufter eller andre løsninger som backup når valpen ikke kan være alene så ville jeg ventet til dere har mulighet til å ta ut flere ferieuker i forbindelse med anskaffelsen. Å gå fra valpen alene hjemme, selv med en annen trygg hund, etter en uke, synes jeg er alt for tidlig og dumt. Dere kan jo eventuelt vurdere en voksen omplasseringshund som er vant til å være alene, men selv da ville jeg brukt minimum et par uker på tilvenning i nytt hjem.