Leaderboard

Det kommer vel an på målet med utstillingen. De som har utstilling som hobby stiller vel så mye de har lyst. Stiller man for å få en bedømmelse på hunden og avlsarbeidet så ser jeg ikke hensikten med å stille mer enn et par-tre ganger.

Det kommer helt ann på. Tispa mi fikk blått/VG ene dagen på jærutstillingen f.eks, men med en kjempefin kritikk. Hun har også fått flere "flate røde" (Excellent, men ikke CK) som junior. Da må man se på hunden man har og kritikken man får. Noen hunder er trege i utviklingen. Jeg hadde overhode ikke fortvilt over at en ung hund får blått. Men hadde heller ikke giddet å reise rundt å bruke penger på å stille når man omtrent vet at man "bare" får blått. Om hunden er ung og ikke ferdig utviklet, gi den en pause og vent med å stille den til den er eldre. Er det en spesifikk grunn til at man får blått, kan man gjøre noe med det? F.eks for lite pigmentert nese, øyerand/lepper etc, det kan til en viss grad fikse seg med tid, men man vet jo ikke 100%. Noen er blassere om vinteren vs sommeren. Pelskvalitet? Endre fôr, gi tilskudd etc, og så prøve igjen om kvaliteten blir bedre. Holdet til hunden? Er den feit, dårlig muskulert etc. Slanke den og generelt ut og tren hund på stranden, i skogen, over cavalettier, trene div styrke osv alt ettersom hva man vil prøve å forbedre, og så stille igjen senere. Usikker hund som vegrer seg? Trygge hunden og trene på håndtering, være i hall, underlag etc, og prøve igjen om det blir bedre. Skeive tenner? Tannmangel som ikke er pga skade? Det kan ikke fikses/fås vet attest på. (Eller skeive tenner kan man fikse, men det hadde ikke jeg gjort om det ikke plaget hunden, og da antageligvis heller fått den trukket) Er det ting som ikke kan fikses, så kan man velge og legge den karrieren på hylla, eller reise land og strand rundt etter dommere man enten vet ikke bryr seg om den feilen/mangelen, er kjent for å ikke ta på hunden/sjekke tenner etc, og håpe på det beste. Det får være opp til den enkelte hva man gidder å bruke penger på tenker jeg.

Som Simira sier, det kommer ann på hva målet ditt er med utstilling og dernest hva du er villig til å bruke penger på/reise etter. På noen raser er de kjempestrenge med høyden og med god grunn, f.eks div jaktraser skal ikke være høyere enn XXcm for å få lov å jakte div dyr. Da pga den ikke skal kunne jage i hel dyret. Noen skal være små nok til å komme inn i hi etc. Andre raser er det litt hipp som happ og noen dommere er strengere på høyden enn andre. En fullvoksen, ferdig hund som kun er litt for høy, men ellers av kjempe bra kvalitet, og gjerne ikke med veldig mye konkurranse, så kaaaan det jo hende du har sjangs på exc, ck, cert etc for rett dommer i rett situasjon, men sjangsene er jo en god del mindre enn om høyden var innenfor standard. Og spesielt om store individer ikke er så vanlig å se. Om du synes det er gøy å stille ut på tross av resultat og hunden trives i situasjonen, og ikke minst du har råd å ha det som hobby? Kos deg i ringen med hunden din. Du støtter jo opp om klubbene som arrangerer når du deltar, og det kan være veldig sosialt og koselig ringside.

Her må du få hjelp! Veldig bra at du ikke har vært "hard" med ham! Hvis hunden er fryktaggressiv trenger den oppbygging og selvtillit, ikke bank. Det er ikke noe hunder "burde" tåle. Hunder er som mennesker, forskjellig, og tåler forskjellig. Dominans har ikke noe inne i dette å gjøre, dette handler om en hund som er utrygg og instinktivt forsvarer seg i situasjoner den ikke takler. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å starte på kurs, og få hjelp av en adferdsekspert som har erfaring med dette. I Oslo kan jeg anbefale Smarthund og Lundqvist hundeskoler. Gooddog har flere avdelinger og flinke instruktører, men jeg har ikke noe erfaring med dem selv. Dette krever mye og konsekvent tilrettelegging og jobbing. Unngå å sette hunden i situasjoner der den er utrygg, dvs. utagerer. Hold god avstand til andre hunder på tur, avled med godbiter om mulig, eller bare gå unna eller en annen vei så langt det går. Ja, det kan se teit ut, det er prisen å betale for at hunden din skal få det best mulig. La hunden slippe å hilse på og forholde seg til andre folk og hunder. Selv om han evenutelt trekker mot dem betyr ikke det at han vil hilse. Hold ham på trygg avstand og lær ham at han ikke trenger å takle hilsingen. Folk han kjenner og du er sikker på at han er trygg på er såklart helt ok. På kurs vil dere lære å jobbe sammen, og forhåpentligvis utvikle selvtilliten hans. Jobb med morsomme ting som gir mestring, særlig søk og neserbeid er nyttig til det. Dette vil ta mye tid og arbeid, og du vil kanskje aldri få en hund som barna kan legge seg sammen med i hundesengen eller som går sammen med alle andre hunder. Men forhåpentligvis kan du få en fungerende hund som stoler på deg og at du ikke setter den i situasjoner som blir for vanskelig, og du vil lære å tilrettelegge best mulig så dere har det bra sammen.

Her lyser det mange varsellamper for meg. Jeg ville byttet dyrlege. Å anbefale kjemisk kastrering på en hund som glefser hører ikke hjemme noe sted. Jeg stusser også på at adferdseksperten ikke har sett på dette med ressursforsvar, og ikke minst forlangt en grundig helsesjekk før noe annet. Jeg håper dere heller ikke har hørt på oppdretters råd om å legge hundene på ryggen. Det er en oppskrift på å få hunden til å føle at den må forsvare seg. Den dynamikken mellom valpemor og valper er noe helt annet enn det vi mennesker greier å kopiere. Når det er sagt er synes jeg de rådene dere jobber med er bra. Jeg regner med at dere har gått gjennom slike ting som å prøve å identifisere når på dagen og når i forhold til aktivitet det skjer. Det virker som han får nok aktivitet, men jeg ville også fokusert på oppgaver som gir mestring og selvtilling hos hunden. Nosework/søksarbeid er bra for det. Jeg ville fått en grundig undersøkelse hos en annen dyrlege, gjerne en som har kompetanse på adferd i tillegg til medisin, og fortsatt som dere gjør. Det tar lang tid å endre innarbeidet adferd hos hund, og hvis det ligger en usikkerhet og/eller ressursforsvar iboende i hunden så skal det mye til for å få det helt bort. Men jeg er ganske overbevist om at det går an å trene bort bitingen på denne hunden, slik du beskriver det.

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det. Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe? Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet. Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått. En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette? Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker? Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

Slike avtaler der selger skal ha rett til å få tilbake hunden gratis og/eller bestemme hvilken tredjepart hunden skal omplasseres til, er både ikke juridisk bindende ogsvært frekt. De jeg kjenner som ønsker hunder fra eget oppdrett eller eie tilbake ved omplassering, har et vilkår i salgskontrakten der det står at de kjøper hunden tilbake (full salgspris opp til hunden er 3-4 år, etter det 1/2 valpepris). De kjøper hunden tilbake, omregistrerer den på seg, og selger/omplasserer den videre til ny kjøper som de velger selv med samme kontrakt. Edit: det er selvfølgelig opp til eieren om de ønsker å selge hunden tilbake, de er i sin fulle rett til å ikke gjøre det. Den høye prisen oppdretter / tidligere eier gir for hunden er ment som et insentiv for at kjøper skal ville selge den tilbake, det er en pris de ikke vil få på det åpne markedet.

God ide med katteleker (hvis de er laget for å tåle samme påkjenning). Jeg innså at jeg fant masse bra ved å søke på katt, som f.eks. denne: https://www.musti.no/basic-pudding-multifunctional-kattbadd/kattigloo-gra?83277 Han ene i en dyrebutikk jeg besøkte fant det minste halsbåndet de hadde og kalte det rottestørrelse.