Leaderboard

Nei, bjeffehalsbånd er ikke lurt. Og i noen tilfeller ulovlig. Bjeffehalsbånd baserer seg på at hunden skal oppleve bjeffing som ubehagelig, og slutte å bjeffe fordi det er mer ubehagelig enn grunnen til at de bjeffer. All trening må vedlikeholdes og forsterkes med jevne mellomrom, enten det er med belønning eller ubehag. Krevende øvelser eller situasjoner vil kreve sterkere belønning - eller straff. Hos noen hunder vil det bare utløse mer bjeffing, fordi det er deres instinktive reaksjon på ubehag. Det er avhengig av at du med kontrollen treffer akkurat på riktig tidspunkt for å aktivere halsbåndet, og at hunden forbinder ubehaget faktisk med bjeffingen, og ikke noe annet som skjedde akkurat da. Gikk naboen forbi? Du risikerer en hund som forbinder naboen (enten den ene personen, lignende personer, eller alle ukjente) med ubehaget og vil reagere på det resten av livet. Stod hunden på gress de to første gangene du brukte halsbåndet? Vips har du en hund som er redd for gress. Dette er bare eksempler på ting som kan gå galt ved feil timing og bruk av slike halsbånd. Halsbånd som trigger automatisk er ulovlig å bruke. Disse skiller heller ikke alltid på lyder, og kan trigges av bildøra som slår igjen, at du mister en gaffel i gulvet, eller andre ting. Sitronsprut eller vann er ikke noe mer "vennlig" enn vibrasjon eller høyfrekvent lyd. Det baserer seg likefremt på ubehag hos hunden, og ubehaget må være sterkt nok for at det skal virke. Hva består bjeffingen i, og hva har du gjort for å trene det bort til nå? En del raser bjeffer natulig mye. Det går an å redusere det en del ved konsekvent trening, men ikke forvent å få det helt bort. Det er noe som følger med disse rasene. Du kan jobbe med å få kontroll på bjeffingen med å la det være lov å bjeffe i noen situasjoner for å "si fra", og så avbryte/avlede adferden. Hva trigges bjeffingen av? Prøv å begrense triggerene. Dette er såklart veldig avhengig av hva som er problemet. Men ikke la hunden stå ute alene, eller i et vindu med utsyn, og bjeffe på forbipasserende, for eksempel. Sørg for å ha kontroll over omgivelsene og situasjonen slik at du kan ta hunden inn/bort så fort den bjeffer. Er det et underliggende problem? Understimulerte og/eller stressede hunder vil bjeffe mer. Pass på at hunden får passe mengder aktivisering, og særlig bruke hodet sitt litt i løpet av dagen. Det vil ikke nødvendigvis hjelpe på iboende varsling hos en typisk bjefferase for eksempel, men det vil ihvertfall hjelpe mot kjedebjeffing.

Hvis jeg feks. syntes at overdreven interesse for vilt var en stor ulempe, tenker du at jeg burde satset på en typisk jakthundrase? Hvis du ikke takler bjeffing, avbestill hvalpen og sats på en annen rase. Både for din egen del og ikke minst for hundens del! Hvis man har sterke aversjoner mot en eller annen egenskap, er det ingen god ide å skaffe en rase som er kjent for nettopp en eller flere av disse egenskapene. Å satse på å ‘trene’ bort en velkjent egenskap i en rase, er en dårlig ide..

Er dette noe som skjer på tur i passeringer, eller i en hundepark hovedsaklig? Knurring er en naturlig språk mellom hunder, men betyr også at situasjonen ikke er ok. Dette er ikke dominans, men rett og slett et sterkt signal om at hunden din ber den andre gå unna. Han sier nok fra, men jeg mener det er opp til deg som eier at han ikke får oppleve slike situasjoner. Hvis han opplever selv at han må ta ansvar så risikerer du at det glir over i aggressiv adferd etterhvert. Bjeffing er også et såkalt avstandssøkende signal, selv om det ofte kan se ut som hundene vil bort til hverandre. Jeg ville heller gått litt unna, og latt hundene blitt mer vant til hverandre på avstand. Hilsing i bånd ville jeg generelt sett unngått, da det lettere blir konflikt. Jeg håper ikke du lar hunden din legge seg ned for å sprette opp og hilse på andre hunder i bånd, ihvertfall ikke uten at den andre hundeeieren har sagt at det er ok. Hundeparker er generelt sett litt skumle, særlig for valper og unghunder. Jeg ville vært veldig nøye på å kun være der sammen med få, trygge hunder med godt språk, og ikke være der hvis det er noen hunder som bråker eller ikke går overens med hunden din. Hvis du ikke kan noe særlig om hundespråk anbefaler jeg å låne bøkene På talefot med hunden og Bjeffing - språket som høres, på biblioteket.

Jeg tror ikke kjønn har så mye å si for boforholdene. Særlig med en rase som i utgangspunktet er kjent for å bjeffe. Ja, en hannhund kan bli urolig og masete ved løpetid, men det kan tisper også. Finsk lapphund er vel kanskje også en av de rasene med mindre forskjell mellom kjønnene, etter min erfaring. Men du kan jo spørre oppdretter om hva de tenker?

Dette blir jo et spørsmål om hvorvidt vi ønsker at alle hunder skal ha mentaliteten til en engelsk springer spaniel. Vi har 400 raser å velge mellom, må alle være like mentalt og med samme egenskaper? Og hva er poenget, at alle skal kunne kjøpe en hund de liker utseendemessig? Hvis man ikke vil ha en hund som bjeffer eller er kjent for samkjønnsaggresjon, er løsningen ganske enkel: kjøp en rase som har de egenskapene man ønsker seg. Jeg tenker også at når man opererer med lukkede stambøker der man i lang tid har avlet for å få homogene (like) hunder, er det ikke så enkelt å bare plukke bort en egenskap. Så og si alle hundene i rasen vil ha dette trekket i genmaterialet sitt, når rasen i tillegg er svært disponert for relativt alvorlige sykdommer og lidelser, er samkjønnsaggresjon virkelig det man skal legge mest fokus på? Samkjønnsaggresjon er et svært lite problem, sammenlignet med alvorlige hudlidelser og hofter som dingler. Når man driver med avl må man se på helheten, ikke bare en spesifikk ting. I tillegg kan slik "plukking" av egenskaper virke mot sin hensikt, for det er ikke så enkelt å forutsi konsekvensene av det man selekterer på. Et eksempel er hiterriere som har blitt avlet mot utstilling, de har fortsatt masse skarphet. Skarphet er hundens evne til å bli sint når den føler seg truet, det har ingenting med mot eller tøffhet å gjøre. Resultatet når man ikke selekterer på jaktegenskapene, er at man har en haug med bikkjer som er redde og nervøse, og som i tillegg har instinktet til å forsvare seg mot det de ser på som trusler i stede for å stikke av, ingen heldig kombinasjon. Et annet eksempel er raser som skal være reserverte, svært mange ser ikke forskjell på usikkerhet og uinteressert, som gjør at vi har mange hunder som er redde for folk men som går i avl fordi eierne tror de er "reserverte". For at mentaltester, eller BPH som kanskje er mest aktuelt for familiehunder, skal bli brukt i mer utstrakt grad må de faktisk bli mer tilgjengelige. Slik situasjonen er nå er det vanskelig å få plass for å få en hund testet, og det er heller ikke mulig å teste over hele landet. Å teste en enkelt hund har heller ingenting for seg, du må teste hele kull. Det er litt som med HD. I tillegg må man tenke over hva hver mentaltest egentlig avdekker, de har alle sine styrker og svakheter. Skal man teste for frykt, redsler, omgjengelighet ol. må man ha en test og en beskrivelse som avdekker disse tingene, og ikke alt annet. En beskrivelse av en hund er også lite verdt, å se video av den er derimot mye mer brukbart.

Hvorfor ønsker du å påføre hunden din ubehag fordi den uttrykker følelsene sine som hunder gjør? Er den glad og oppspilt når den ser andre hunder? Er den redd/utrygg for fremmede hunder? Er virkelig løsningen å påføre den ubehag? (et veldig godt tips er å holde god avstand til andre hunder. Så lang avstand at din hund ikke føler for å bjeffe)

Det som er ulovlig er såkalt automatisk halsbånd, altså at det er en måler som trigges automatisk av skarpe lyder, som bjeffing. Det er lovlig hvis du har en fjernkontroll der du styrer nøyaktig når det utløses, men jeg vil på det sterkeste fraråde det. I verste fall kan det gjøre problemet verre. Jeg ville heller jobbet med å få hunden tryggere rundt andre hunder, ikke mer utrygg.

De trodde de hadde kjøpt renraset husky og ble forundret over at valpen drepte marsvin? hahaha. kan forsåvidt skjønne at de kan tro at en ung rev av den typen kan være en husky om de ikke er veldig vant til hund. Men det er nok andre ting jeg hadde stusset over enn at den drepte marsvin gitt.

Hvis det er uaktuelt for deg å ha en hund som bjeffer noe særlig så har du nok dessverre valgt feil rase. Det går an å jobbe med å forebygge bjeffing/gneldring fra valpestadiet, men du vil aldri bli kvitt det hos en rase som er avlet for å bjeffe. Spør du meg er det også urettferdig mot hunden å skaffe deg den for å trene bort de naturlige egenskapene de har. På samme måte som at du ikke bør kjøpe en hund med masse pels om du ikke orker røyting eller børsting, du bør ikke kjøpe st.bernhardshund om du ikke orker sikling, osv. Når valpen er i hus kan du jobbe med å ta den bort fra vindu hver gang den bjeffer , f.eks., eller jobbe inn en god "legg deg på plassen din"-kommando. Men dette tar tid (vi snakker konsekvent jobbing til hunden er voksen), og du vil som sagt uansett aldri få en hund som ikke bjeffer. Så hvis det virkelig er uaktuelt med en hund som bjeffer så håper jeg at du er fornuftig og avbestiller denne valpen, og finner en rase som passer deg bedre.