Leaderboard

Takk! Den skal jeg sjekke

Jeg har puddel, riktignok ikke storpuddel. Kjøpte maskin og blåser gjennom HundIHuset, og er kjempefornøyd. Jeg gikk for Andis AGCB 2 Speed klippemaskin. Kjøpte i tillegg en mindre, enkel for poter - men den har jeg knapt brukt. Bruker saks der det er vanskelig å komme til med andisen. Ansikt klippes med andisen, med et finere skjær (30). Ikke noe problem, selv på min lille puddel.

For meg høres det ut som om dere har brukt altfor mye tid og penger for å rette opp andres feil. Enten feilen ligger i arv eller miljø. Jeg hadde satt punktum for dette kapittelet, før hunden gjør større skade. Og det sier jeg fordi jeg har tatt over slike hunder før, og omplassert slike videre. Og at jeg omplasserte, det angrer jeg sårt på i dag etter et stygt bitt. Det spiser opp livet, og gjør tilværelsen som hundeeier forferdelig når livet må tilpasses rundt en uforutsigbar hund. Ikke bare for deg, men også for resten av familien din. Ved å omplassere hunden videre risikerer du bare å dytte problemet over på neste gang, fremfor å ta ansvaret for problemet som du har brukt mye tid og energi på. Jeg elsker hunder over alt på jord, men jeg er av den oppfatning at man ikke skal redde for å redde. Ofte er en avlivningssprøyte det mest humane valget. Hunden forholder seg ikke til at den skal dø, og den får avslutte livet på en fredelig måte. I tillegg vet du at nå slutter alle bekymringer du har vedrørende hunden. Du slipper å få en telefon etter et par mnd. hvor den nye eieren forteller at den har bitt igjen og nå må avlives. Du slipper å forholde deg til at neste eier faller på samme konklusjon som deg, og omplasserer hunden videre.

Det er lov å la henne gå. Før eller siden kommer døden uansett. Så gammel som hun er vil dere aldri kunne stole på at det ikke skjer igjen. Hender er skjøre og viktige, og en skade kan få store konsekvenser for den som blir bitt. Ta f.eks. en profesjonell musiker (pianist, gitarist, etc). Vedkommende kan bli yrkesufør av «rett» skade i hånden. Det er vanskelig. Ingen andre kan ta den avgjørelsen for dere. Det er bare dere som vet hvor mye tilrettelegging som kreves for å trygge omgivelsene og om hundeholdet totalt sett kommer ut i pluss eller minus hva angår livskvalitet. En avlivet hund lider ikke, men etterlatte kan føle skyld, skam og sorg. Sorgen vil jo komme uansett når og hvordan hunden ender sine dager. Skyld og skam kommer man seg utenom om avgjørelsen var riktig. Hundehold skal være et positivt tilskudd til livet, ikke bare en byrde, og ihvertfall ikke en fare for omgivelsene. Det er lov å sette et punktum for en slitsom situasjon. Noen ganger legger man for mye godvilje til, og det ender med alvorlige skader. Ta f.eks. «Hundcoachen» Fredrik Steen og rottweileren Harley. Steen er absolutt profesjonell og det hele endte allikevel med at Harley bet den nye eieren stygt i ansiktet og måtte avlives uansett, selv etter masse trening og arbeid med ham. Det er ingen skam å ikke få til voksne omplasseringshunder. Noen ganger er bagasjen fra fortiden for tung og de nevrale banene i hjernen for satt til å kunne kobles om tilstrekkelig. Se for dere en tilværelse med en «normal» trivelig og omgjengelig hund. Er kontrastene for grelle så bør avgjørelsen være lett. Det er bare dere som vet. Føler med deg ❤️