Leaderboard

Når det gjelder pelsstell på løwchen, kan det variere. Jeg har en som har hatt en pels som floker bare du ser på henne (litt overdrivelse, men det føles sånn) hele livet. Hun er 11 år nå og nedklipt. De andre har en pels som ikke krever mye. Bading ca. hver 14. dag og gjennombørsting en gang i uka så holder det fint.

Virker som de er interesserte i mat også ? ?

Jeg liker dvergpuddel og bichon, men de trenger jo sitt de også, så en sånn kanskje?

Nå er jeg kanskje ikke så objektiv lengre, for jeg har jo virkelig funnet min drømmerase og kan muligens da se meg litt blind ? Jeg er oppvokst med settere, svart- og grå elghund samt malinois, men ingen av disse hadde egenskaper jeg var ute etter når jeg skulle ha hund alene. Jeg landet på collie og har ikke angret siden. Tvert imot er jeg så fornøyd, at jeg sliter med å skaffe en ny rase som jeg også veldig gjerne kunne tenkt meg å hatt ? Jeg kunne skrevet en lang bok om collien, så noen spesifikke spørsmål på hva du evt er ute etter hadde vært til hjelp Du får collien i både lang og korthåret utgave, hvor jeg ikke har så stor erfaring med korthåret bortsett fra noen få individer. Vet ikke hva du evt hadde sett for deg, men jeg kan jo si litt om mitt inntrykk av langhåret, ihvertfall. Sånn generelt kan jeg jo si at min erfaring er at de er omgjengelige, lojale og konfliktsky. De er litt som oss mennesker i møte med andre mennesker; vi er ikke så interessert i å prate og snakke med de utenfor vår indre sirkel, collien er også der. De skal være litt reserverte (altså ikke helt happy-go-lucky og se en potensiell bestevenn i alt og alle), men de skal IKKE være redd eller engstelig. Her kan man få i begge ender av skalaen, hvor jeg synes begge motsetningene er slitsomme. Jeg liker mine som bare ignorerer og ikke legger mer i det. Kan være kjedelig for de som vil klappe og kose på turer, men gud så praktisk for meg. Dog går de gjerne bort og hilser på om vi slår av en prat med folk på tur, men ser de at det ikke er noe vi skal rusler de bare forbi. Er også litt treningssak, collien er enkel å forme. De er med på alt, enkle å ha med seg. Faller ofte raskt til ro og tilpasser seg lett. Enkle å ha løse. Jeg pleier å si legger man ned litt arbeid i hunden får man en lydig hund, legger man ned mye arbeid i hunden får man en veldig lydig hund. De liker å prate. Ikke nødvendigvis bjeffing, men de kan prate. Mange synes dette er kvining/syting, men de liker å uttrykke seg. Jeg har ei som bjeffer lett, men ikke ofte eller mye av den grunn. Og to som lager alle andre slags lyder. Dette spesielt når de er glad, hvor de skal uttrykke dette. Mine bjeffer dog kun ute, og ikke på alt. Det er om det kommer folk opp i gårdsplassen f eks, også plukker de seg ut enkelte de bjeffer på som passerer. De er enkle å stoppe, da. Er som om de bare vil varsle, og når jeg sier det er okei, så slår de seg til ro. Jeg vil ikke kategorisere de som bråkete hunder, det finnes MYE verre. Jeg kan ha mine ute i hagen i timesvis uten å høre en lyd f eks, så det er ikke noe intenst over det. Noe må man vel også regne med, det er jo hundens språk. Det er litt forskjellige typer ute å går. Store, små, mindre pels og mer pels. Tøffere linjer og mer forsiktige linjer. Collien kan ha litt underlagsredsel også som kan være verdt å være litt obs på. Jeg ville besøkt oppdrettere/møtt collies og dannet meg et inntrykk av hva du liker. Evt studere bilder og finne ut hvilken type som tiltrekker deg og besøke noen som har de. Det er store sprik på rasen både i eksteriør og mentalitet, selv om jeg har et inntrykk av at det med mentaliteten muligens har bedret seg noe de siste årene Eksteriør forskjellene derimot er ganske store. Jeg bruker mine til mye; agility, spor, litt gjeting, rally/LP, utstilling, ski, sykkel og masse masse turer både dagsturer, overnattingsturer og det som hører med. De er med på alt, og jeg opplever collien er veldig tilpasningsdyktg i hva den får, men de liker å bruke både hode og kropp, og fortjener eiere som har mulighet til å gi de dette. Igjen, gjerne kom med spesifikke spørsmål om du lurer på noe, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan

Gleda meg i mange år til å ha kull på langhårn min. Bodd hos foreldrene minne på for fra oppdretter og nå endelig blei hun min. Jeg skulle ha det siste kullet hennes. Alt var tilrettelagt. Men brått så forandra alt seg. I siste liten fant jeg en god hannhund som bode i nærheten og vi fikk parra. I flere uker har jeg vært sikker på at hun hadde tatt seg men nei da ultralyd I morra bare for å bekrefte at hun ikke er drektig. Drit kjipt.