Leaderboard

Husker veldig godt første gangen vi startet i kl 2. Hvordan ville det gå med løs hund? Junior var ikke en hund som stikker av, men han var så veldig miljø-svak. Det gikk bra noen skilt, men plutselig løp han ut mot dommeren. Og dommeren gjorde som de alltid gjør; snur seg rolig vekk fra han. Han snuste litt på henne, og kom tilbake til meg og alt gikk bra deretter. Det var fint at han fikk en 1. premie, men det var helt fantastisk at han torde å sjekke dommeren, og at det ble så fin opplevelse for en engstelig liten gutt ❤️ Han har aldri brydd seg om dommerne etter dette (og heller aldri stukket av ? )

Skremselspropaganda, tenker jeg. Bekymrer meg ikke et brøkdels sekund engang

Hååååper på valp ila 2021 om alt går etter planen! ❤️ Men det begynner å bli noen år siden jeg måtte finne frem i fôrjungelen. Foreløpig er planen nok å fortsette slik som gamlehunden med 50/50 tørt og rått. Da V&H/Smak, eventuelt mush, men de to første er lettere å få tak i for meg. Tørrfôr derimot er jeg litt lost på, regner med det har skjedd litt de siste 5-6 årene, Rocky gikk på spesialfôr siste 2 årene pga div helsegreier så har ikke gjort noe research siden det før det. Dere som har skrevet her i tråden, og andre for den sak skyld. Hvorfor har dere valgt det fôret dere gir? Endret rapporten til FDA om DCM hos hunder i 2018/2019 på hva dere gir? (Har det i det hele tatt kommet noen konklusjon i den saken enda?)

Neste blir nok også en border collie, høyst sannsynlig en egenprodusert, men leker også med tanken på å importere i fremtiden. Forhåpentligvis en god stund til, da mine er 7, 7, 3 og snart 1 år nå, men planen er å gå ned en hund neste år, om jeg makter. I fremtiden vil jeg ha en ny portis eller puddel, men da må jeg gjøre med 'ferdig' med gjeting og det meste av hundesport. Ingen andre gjeterhundraser relevant for meg, og maskot har jeg ingen ønske om akkurat nå

Jeg har solgt varer for tja ... minst 50 000 på FINN - dyre ting som flere gitarer, sykler og kaffemaskiner, samt noen mindre ting. Det har i prinsippet gått greit hver gang, men er man misantropisk anlagt så får misantropien virkelig vann på mølla. Skambud med latterlige begrunnelser er en gjenganger. Vet ikke hvor mange «jeg byr 3/4/5 000,- for gitaren», lagt ut for feks 25 000,-. Eller «1500,- og du har pengene om 2 minutter» for feks en sykkel lagt ut til 7000,-. Fantaserer virkelig om hvor store idioter disse folkene er, og hvordan de en eller annen plass har lest et eller annen enda mer idiotisk «tips» om hvordan man skal gjøre kupp på slike plasser. Mest føler jeg meg vel nærmest fornærmet over at noen kan tro at jeg er så dum at jeg biter på slikt ... Klarer man å bare overse slikt (hvilket jeg ikke klarer) så er det vel relativt uproblematisk, hos meg stiger blodtrykket altså høyt. Ekstremt irriterende er også at forferdelig mange absolutt SKAL prute uansett. Og nei, å skrive «ferdig prutet» eller lignende virker ikke. Jeg bruker mye tid på å undersøke markedet for ting jeg både kjøper og selger og setter rett og slett prisen jeg mener er fornuftig, kanskje litt under til og med. Jeg har lært etterhvert at det er like greit å legge seg 10-20% over og bare la folk få prute da. Skjønner at det er psykologi i bildet her og at jeg avslører at jeg ikke er noen selger, men jeg synes bare det er så idiotisk hele greia. Vet også at en del plages med kjøpere som ikke begynner å prute før de er på døra ... «jeg har bare x kroner - take it or leave it» - det har jeg sluppet siden nesten alt har blitt sendt utenbys og da var forhåndsbetaling påkrevd. Men som sagt, til slutt har det alltid gått fint ... jeg holder igjen til jeg finner «rett» kjøper som jeg føler meg trygg på og det har utelukkende vært hyggelige bekjentskap. Jeg har lagt stor vekt på å være ærlig i annonsene og i all kommunikasjon med kjøpere. Opprinnelse, alder, skader ... enhver lyte blir behørig dokumentert med tekst og bilder. Gode bilder er uansett veldig viktig for salg.

Sannsynligvis ikke det tipset du er ute etter, men noe jeg skulle ønske jeg som ferks hundeeier for noen år siden innså mye tidligere enn jeg gjorde Mulig det bare er noe man må erfare, men forhåpentligvis skader det ikke å høre det uansett: Senk skuldrene, pust med magen, ha det gøy og hyggelig med valpen. Ikke bli for opphengt i mer eller mindre uskrevne lover over turlengde, at hunden på død og liv ikke skal tisse/bæsje inne (det går seg til selv om man til slutt ikke orker å gå ut 4 ganger hver natt!) eller hva det nå måtte være. Begynn gjerne å trene grunnferdigheter, men ikke få panikk om ikke «oppskriften» i boka fungerte etter planen. Prøv noe annet. Innstill deg på å ta mye som det kommer, man oppdager plutselig at valpen har sin helt distinkte personlighet og det er ikke sikkert hverken godbiter, leker eller nøye planlagt soveplass falt i smak. Kos dere! Nå er jeg helt for å forberede seg altså, det kommer godt med uansett - bare vær forberedt på at du kanskje ikke alltid får bruk for en gitt kunnskap til akkurat det du hadde trodd. Men en ting skulle jeg ønske jeg hadde tenkt bedre igjennom og hatt en plan for: sosialisering. Både med mennesker og hunder. Det ble mange tilfeldige møter med hunder og mennesker på tur - noe jeg «sliter» litt med den dag i dag - hun er veldig opphengt i folk og hunder vi møter på turene våre i marka. Og i mangel av en bedre plan ble det en del sosialisering i den lokale hundeparken - noe jeg tror det ikke alltid ble like gode situasjoner av. Det er et godt tips å ikke la valpen hilse på alt og alle, og å finne noen utvalgte, stødige eksemplarer hund å leke med fast. Lykke til! Det blir en fin, spennede og hektisk tid med valp i huset - som går over fryktelig fort