Leaderboard

Sannsynligvis ikke det tipset du er ute etter, men noe jeg skulle ønske jeg som ferks hundeeier for noen år siden innså mye tidligere enn jeg gjorde Mulig det bare er noe man må erfare, men forhåpentligvis skader det ikke å høre det uansett: Senk skuldrene, pust med magen, ha det gøy og hyggelig med valpen. Ikke bli for opphengt i mer eller mindre uskrevne lover over turlengde, at hunden på død og liv ikke skal tisse/bæsje inne (det går seg til selv om man til slutt ikke orker å gå ut 4 ganger hver natt!) eller hva det nå måtte være. Begynn gjerne å trene grunnferdigheter, men ikke få panikk om ikke «oppskriften» i boka fungerte etter planen. Prøv noe annet. Innstill deg på å ta mye som det kommer, man oppdager plutselig at valpen har sin helt distinkte personlighet og det er ikke sikkert hverken godbiter, leker eller nøye planlagt soveplass falt i smak. Kos dere! Nå er jeg helt for å forberede seg altså, det kommer godt med uansett - bare vær forberedt på at du kanskje ikke alltid får bruk for en gitt kunnskap til akkurat det du hadde trodd. Men en ting skulle jeg ønske jeg hadde tenkt bedre igjennom og hatt en plan for: sosialisering. Både med mennesker og hunder. Det ble mange tilfeldige møter med hunder og mennesker på tur - noe jeg «sliter» litt med den dag i dag - hun er veldig opphengt i folk og hunder vi møter på turene våre i marka. Og i mangel av en bedre plan ble det en del sosialisering i den lokale hundeparken - noe jeg tror det ikke alltid ble like gode situasjoner av. Det er et godt tips å ikke la valpen hilse på alt og alle, og å finne noen utvalgte, stødige eksemplarer hund å leke med fast. Lykke til! Det blir en fin, spennede og hektisk tid med valp i huset - som går over fryktelig fort

Ikke bry deg om hva hunden "må kunne" av atferd. Sitt og ligg og bli osv kan valpen lære når som helst, men det som virkelig er lurt å bruke tid på de første ukene i nytt hjem når valper flest er uredde og åpne for det meste - miljøtrening! Etter at valpen har fått et par rolige dager i nytt hjem er det på tide å starte å utforske verden i valpens tempo. Gå på forskjellige underlag, dra til forskjellige miljøer, ta bussen et stopp, dra og se på unger som spiller fotball eller folk som går på rulleski, dra og se på hester, sitt en stund på togstasjonen og hør på togene som kjører forbi, gi valpen korte opplevelser med masse godbiter hvor dere opplever alt du kan tenke deg som du vil hunden skal kunne takle som voksen. Men en valpehjerne blir fort full, så korte opplevelser er lurt. Og masse hvile mellom utfluktene.

Endelig har småtrolla kommet. 6 oktober 18:53 blei lille Lyr født ♡ lang og tung fødsel ble det. 23.01 kom siste mann. Resultatet ble 1 tispe og 2 hanner.

Senk skuldrene og nyt valpetiden, kontakttrening legger grunnlaget for det meste, legg opp til at du skal være trygghet og det mest morsomme av alt, og ha en plan for miljøtrening og sosialisering.

Mitt aller beste tips er rotrening! Ute, inne, på besøk, mens du har besøk ol. Jeg har nok vært for dårlig på ro ute hos begge hundene mine, men unghunden har en mer ro over seg naturlig i slike situasjoner enn eldste hunden. Og som det blir nevnt av @tillien, ikke stress! Kos dere, den tiden går fryktelig fort. Tenk på hva du vil bruke hunden til i fremtiden og prioriter deretter. Blir det mye turer i bånd rundt populære turområder? Så bør fokuset være båndtrening og passering (feks). Får dere mye besøk? Tren ro når besøket kommer. Osvosv

Fordelene KAN jo være noen. For det første får man gjerne mye oppfølging og guiding av oppdretter når man er forvert, i de ideelle tilfellene i allefall, at man har tett kontakt. Det kan være en støtte for ferske eiere feks, å vite at man alltid har noen å spørre, selv om dette burde være like selvsagt om man kjøper til full pris og. Kanskje føles det betryggende å vite at om alt virkelig skulle skjære seg, kaan de levere den tilbake til oppdretter. Så kan det jo hende at man lærer mye av å være med i prosessen med utstillinger, avl og oppdrett, at man får delta i prosessen uten å sitte med ansvaret selv. Og så er det jo det med at valpen blir billigere. Om dette er fordeler som veier opp for ulempene må man selv vurdere. Selv ville jeg helst kjøpt hunden til full pris framfor å være forvert, i frykt for potensielle konflikter om man ikke eier hunden på papiret. Det må være forferdelig om oppdretter gjør seg vanskelig og mener man ikke gjør som den synes en burde, og at man blir fratatt hunden, eller at man ikke får lov til ditten og datten,

Mitt tips er å følge Maren Teien på Instagram. Hun er hundetrener og har fått seg ny valp. Så hun kommer med masse flotte tips, f.eks hvordan (og når) trene valpen til å være alene. Hvordan miljøtrene osv ?

Det satt veldig bra ja! Dessverre er det ikke vårt ? Vi fikk bare prøve på. Frister å kjøpe et, men fornuften i meg sier at denne hunden allerede har bedre garderobe enn meg og ikke trenger et til... ? Hun har allerede Ambassadørdekkenet (i samme str). Jeg har også et Ambassadørdekken i str L, satt kjempebra på bc hannhunden på 59 cm rygglengde.

Sånn har elghundene vi har hatt i familien også vært. Fullstendig uinteressert i alt annet enn elg, og samtidig bunnsolide mentalt. Fantes ikke antydning til nervøsitet eller redsel der. Det er det jeg tenker på som faktisk reserverte hunder, og de er jo superenkle å forholde seg til.

Hunder som med "will to please" har et iboende instinkt til å samarbeide med fører. De vil gjerne utføre oppgaver sammen med eier og instinktet er så sterkt at de opplever utførelsen i seg selv som noe forsterkende. Det er en medfødt, indre motivasjonsfaktor for hunden. Med andre ord kan det vel beskrives som en kombinasjon av samarbeidsvilje og samarbeidslyst. Mange hunder er trenbare fordi de har høy motivasjon for godbiter eller lek, men de har ofte ingen "will to please" fordi hvis man fjerner belønningen har de enten svært lav eller ingen vilje til å utføre en kommando. En hund med mye "will to please" vil utføre kommandoer for dårligere belønninger eller ingen belønning. De gjør i mye større grad ting bare fordi eier ber om det, som nok er opphavet til dette uttrykket. For å ta et konkret eksempel, så vil man generelt få en BC til å gjøre mye mer for mye mindre, mens en cairn terrier vil gjøre mye mindre for mye mer.

Jeg tenker hunder som har naturlig anlegg for å samarbeide med fører. Altså som er avlet for førbarhet.

Hvilken type jakt tenker du på? Retrieverjakt simulerer vel mer type engelsk jakt med stor vilttetthet og relativt lite forflytning. Noe som blir ganske annerledes enn typisk norsk rypejakt (som vel er det vanligste) hvor man kan gå mil på en dag uten å se fugl i verste fall. Ved å trene retrieverjakt lærer du hunden det den trenger for slik jakt også, men problemet - i mitt hode i alle fall - oppstår ved denne fotgåingen. Jeg ser på det som svært lite hensiktsmessig at hunden skal gå jaktfot en hel dag, samtidig vil du ikke at hunden skal gå langt foran å støkke fugl heller (vel, om du ikke ønsker å trene hunden som støtende fuglehund da). Så en eller annen «hold deg bak»-kommando hadde jeg sett monn i i alle fall. I tillegg må man være sikker på at hunden ikke går etter fugl når de letter. Det har den jo absolutt alle forutsetninger for grunnet retrieverjakttrening, men det bør vel testes og evt trenes inn på fugl også. Spesielt om man ikke har hunden i jaktfot hvor den i prinsippet skal ha lært å ikke gå etter noe som helst. Gåsejakt og andejakt er mer stasjonær jakt og der bør vel hunden være relativt klar. Men det setter nok enda større utfordringer til passivitet (lengden i alle fall, litt uro er ikke nødvendigvis like ødeleggende) enn en normal prøve. For all jakt er det viktig å ha trent apport på det aktuelle viltet. Nå må man jo gjennom det for B-prøver AK, men skal man jakte før den tid så må det trenes inn og det må også holdes ved like når man er ferdig med AK. Skadeskutt vilt opplever man dessuten ikke på prøver, men det har jeg ikke begynt å tenke på hvordan man evt trener på.

Nå skal ikke jeg skryte på meg stor erfaring i ekte jakt, men jeg tror at momentene i jaktprøvene er korrekte for ekte jakt. Tenker at den største forskjellen er kanskje at i praktisk jakt så er det lengre perioder med fot enn på jaktprøver og kanskje mye lenger perioder i ro bak et nett. Så jaktlydighet er viktigst.