Leaderboard

Hmmm...siste oppdatering var mars -20. Så hva har skjedd siden sist på hundefronten? Så absolutt korona...hjemmekontor, avlysning av konkurranser og i det hele en ny hverdag. Men til tross for korona har det vært fine hundeopplevelser, både på fjellet og konkurransebanen. Luster i mai ble utsatt, så den tar vi igjen andre helgen i september. I mangel av rallykonkurranser på vårparten, debuterte Iba i lydighet juni og gikk til en fin 1. premiering. Av en eller annen grunn har jeg hatt litt sperrer på lydighetskonkurranser....det kan kanskje ha noe med at den første gangen Milli startet, så sang hun seg gjennom fellesdekken - hun syntes nemlig jeg var for langt borte fra henne.... Men denne helgen kan jeg med glede si at vi har brutt den barrieren; startet både Iba om Milli i klasse 1 lydighet denne helgen, og de endte opp som nr 1 og 2, med hhv 186,5 og 189 poeng ? Og forrige helg - 1 år og 3 mnd siden sist rallykonkurranse - slo Iba til og hentet 2 førstepremier i klasse 3, og har da fått ny mellomtittel og starter heretter i eliteklassen. Imponert over tuppelura mi! Stolt Iba klar for eliteklassen Ellers har sommeren vært som vanlig: hytteliv og fjellturer med telt - og lykkelige 2- og 4-beinte? Det er viktig å passe på i tilfelle det blir noe mat til overs for en utsultet liten springerjente.... Er man dronninga, så er man dronninga...

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det? En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

Vel, hvor skal jeg starte? Nå er min enda ung (10 mndr), men kan dele litt av erfaringene mine så langt! Det er jo også store individforskjeller, som du sikkert er klar over. Som valp så bestod hverdagen for det meste av pirajatenner (og der var han grusom sammenliknet med den andre hunden min!), tissing og raptuser. Ble utrolig fort husvarm og jeg merket tidlig hvor førerorientert han er, sånn mtp når han vokste til og var tøffere med utforskningen sin. Jeg syns dog ikke han er klengete eller i overkant mye inne - han er en veldig varm fyr så ligger for det meste på gulvet eller i sengen sin. Det er absolutt en rase som liker å bli brukt og som jeg syns fortjener å brukes. Ikke nødvendigvis til en hundesport sånnsett, men de er utrolig glad i å bære og apportere - det er stor stas! Har møtt på utfordringer i vår trening mot LP/rally som lav frustrasjonsterskel og bjeffing, men det har vi jobbet med? Han er også veldig miljøsterk sånn mtp når vi trener på helt nye områder. Han har en deilig ro over seg når han først finner av-knappen. Han er jo unghund nå i beste alder og har veldig mye fluer i hodet. Vil kanskje beskrive han som vimsete og husets klovn? Det tror jeg ikke er bare unghunden da, men et personlighetstrekk? Ellers syns jeg aktivitetsnivå og størrelsen er fin! Opplevde ikke noe styr med alenetreningen, annet enn at han må være ordentlig sliten før jeg drar og kjeder seg fort. En ting til; min piper/sutrer litt. Har snakket med flere spanieleiere som opplever det samme. Ikke noe til å bli sprø av, men det er mer lyd enn hva jeg trodde. Pelsstellet gruet jeg meg enormt til, men nå syns jeg det er gøy og absolutt overkommelig! Bare bruk massemasse tid på det når du får valp i hus. Har også en oppdretter som har lagt masse arbeid i tilvenning fra de var små? Fikk kjøpe valp av Inger Handegård, noe jeg er så takknemlig for. Hun har vært i gamet lenge og kan rasen GODT og er alltid tilgjengelig for valpekjøperne sine.