Leaderboard

Ja hvem vet egentlig Mange i miljøet er virkelig overbevist om at lundehunden ikke har problemer at all, (men bare den bittelille genpoolen er jo nok til å starte innkrysning..), at det er en av de sunneste rasene som finnes. Jeg har mistet 2 av 2 fem år gamle der en slet med magen fra 2 dager etter jeg hentet han og til sin siste dag da han ble avlivet grunnet epilepsi. Men magen var så ille at hadde han ikke fått epilepsi, så hadde han ikke levd mye lengre uansett, bare ut av dyrevelferd rett og slett. Og tispa var det ingen som fant ut av gjennom to år med farting landet rundt til veterinærer og 100k+ i utgifter. Hun siste hadde også alvorlig sep.angst (var med meg 24/7) og ble aldri husren, ikke engang i nærheten av husren. De har ikke nødvendigvis mange sykdommer de rammes av, men magen (og IL som er sykdommen lundiser ofte får) er et stort problem som det bør legges fokus på. Om vi kan få litt bedre oversikt/innblikk i og rundt IL, så er det jo ingenting som er bedre tenker jeg. Jeg klarer ikke se noen negative sider ved prosjektet. Kanskje sett bort ifra at det brukes rene tisper til prosjektet så det blir færre rene valper. Men det er det ærlig talt verdt altså.

Hei Jeg vet ikke om noen følger med, men ifall noen søker opp og finner tråden min så kan jeg fortelle enden på visa: Jeg hadde hunden i to tre uker. Jeg er skiftjobbende i en spesiell turnus, dvs at jeg jobber et døgn i slengen, med påfølgende mye fritid. Jeg har en god kamerat i naboleiligheta som er min partner in crime, og har tatt hånd om hunden når jeg har vært på jobb. Sier dette for understreke at de to tre ukene hadde hunden selskap omtrent døgnet rundt. Etter de ukene jeg hadde den fant jeg ut at dette trodde jeg ikke kom til å gå. Jeg snakka med hundegården og de hadde stor forståelse for dette. Hunden var jo en raring. Jeg skulle bare komme innom med han, så kunne jeg få ei tispe han trodde ble en bra match. Jeg fikk med meg tispa på tur ut på en lengre (todagers) skitur, og vi klaffa bra med en gang. Hun er rolig, tøff og er med på det meste. Den første hunden var i kjempehumør da han kom tilbake til hundegården, og ble senere gitt bort til en privatperson med en del hunder i hundegård. Hun var svært glad i sære hunder som trengte mye oppfølging, så jeg tror det ble klaff der også. Alt i alt ble det en lykkelig slutt for alle involverte, takk for alle svar og nå vet dere iallefall enden på visa.

Har sett dokumentaren, ja, men ikke hørt om henne før. Mye diskusjoner i kommentarfeltet, da. Jeg er ikke spesielt fan av metodene. Og utsagnet om at det alltid er eiers feil er jeg dypt uenig i. Jeg mener avl har mye å si. Selvfølgelig har trening og oppdragelse mye å si altså, men genene er vel så viktig. Syntes ikke det ble vist så mye hundetrening egentlig. Mer av hvordan hun reddet hundene osv. Og av det som ble vist så synes jeg det så ut som det var litt mer åpent for kos og lek enn CM som hun blir sammenlignet med. La ikke merke til noen dytt/spark i sida eller noe. Men å strupe hunden med ressursforsvar til den slapp leken syntes jeg ikke mye om. Diskusjonene synes jeg alltid handler om at man enten bruker kun straff eller at man ikke har lov til å si nei. Jeg ser på meg selv som en positiv trener. Men vi har jo grenser for det, og jeg sier nei. Jeg tenker det at det går an å lære inn nei på en positiv måte. Man må ikke rykke i halsbåndet for at hunden skal forstå det. Man må ikke "snakke hund" (skjønner ikke hvordan struping og nykking i båndet kan være hundespråk?), hunder har jo utviklet seg til å forstå mennesket veldig bra. Så jeg er enig i at hunder trenger grenser og oppdragelse, men jeg mener det kan oppnås ved bruk av positive metoder. Merker jeg er dårlig til å formulere meg, så jeg håper ikke noe blir misforstått.

Det kommer vel helt an på hvorfor det er gjort og hva man ønsker av hunden. Er det gjort av helsemessige årsaker - definitivt. Er det gjort pga. egenskaper kommer det an på om innblandingen har de egenskapene som er viktigst for meg. Litt avhengig av størrelse på rasen og utbredelse bør man etter noen generasjoner uansett kunne velge disse linjene likedan som en vanligvis kan velge mellom linjer.

Jeg har snacksagurk, tomater og chili på balkongen, sammen med litt ulike blomster. Stemorsblomster og to mer eksotiske planter med blomster som vokser bra i høyden. Og lavendel, jeg elsker lavendel! Har veldig solrik balkong, så det er ikke så mange blomster som overlever, men tomatene og agurken stortrives. Veldig moro å følge med etterhvert som det nå begynner å bli kart! Agurken har vokst masse, så der har jeg allerede høstet et par. Gleder meg til å forhåpentligvis kunne høste noe tomater og cherrytomater også Inne har jeg alltid hatt noen grønne planter, men ikke egentlig hatt noe voldsom interesse for dem før nå. Ganske standard utvalg av enkle planter altså. To monstera, en sølvranke, en zamioculcas, en paraplyplante og en gummifiken. Også to bittesmå som jeg ikke helt vet hva er, men jeg syns de er morsomme i miniformat. Morsomt å se hvor mye plantene har vokst siden jeg begynte å faktisk bry meg om dem, monsteraene som har stått ganske uforandra i et års tid har plutselig fått flere nye blader nå etter ompotting og litt soling utendørs i blant. Skal potte om et par av de andre også, håper det blir samme effekt på dem og at de også kvikner til og vokser litt.

Etter det jeg forstår er chodsky pes en ganske liten rase i Norge og det er en del allergi, samt litt epilepsi og noen tilfeller av manglende testikler på rasen. Det har blitt publisert en helseundersøkelse i vår som kan være interessant å se på, det er bare å google chodsky pes helse Noen eksempler av rasen ser ut som helt fantastiske brukshunder, men jeg har også hørt at det kan være stress og mye lyd på enkelte. Og mye vokt, de er jo en voktende rase. Hadde vært fint å høre mer om rasen av noen som har peiling, for de bra individene virker som veldig spennende brukshunder Ellers syns jeg aussie fra brukslinjer virker som et bra alternativ for deg, uten at jeg kan aller mest om de negative sidene av rasen, men det er vel flere med aussie på forumet her som kanskje kan fortelle mer om rasen Malle høres også ut som kan passe deg, samt groenendael fra brukslinjer. Noen som vet om hollender ville vært verdt å vurdere for TS? Jeg kan ingenting om dem, men de er vel heftige brukshunder. Og retrieverne da En god toller er en bra brukshund, samme med jaktgolden og flat. Etter min erfaring blir retrieverne ofte litt sent modne (har fått høre at de blir voksne når de fyller fem? ), kanskje særlig hannhundene, men dette er selvfølgelig individuelt. Flat har jeg dog hørt så mye om høy kreftforekomst på, så det virker litt skummelt syns jeg. Det høres ut som en border collie fra rette linjer også hadde passet deg

Mitt inntrykk av jaktgolden er at helsa generelt er OK - på nivå med golden forøvrig. Leser enkelte her inne som rapporterer om en del problemer med hunder de kjenner, men jeg får det rett og slett ikke til å stemme med det jeg ser eller hører forøvrig. Men vært obs på HD, AD, allergier (spesielt hud), iktyose og øyeproblematikk ved valg av oppdretter. Seriøse oppdrettere tester for slikt. Flat har jeg samme inntrykket av, men er usikker på hvordan det er med kreftproblematikken i rasen. Jaktlabbe har jeg ikke nok oversikt over til å kunne si noe om, men synes mange av dem er ekstremt tynt pelsa. Det er veldig forskjellig praksis når det kommer til bruk av venteliste eller ikke. Noen lover deg valp og så må du vente til din tur, andre lover ingenting og velger valpekjøpere blant interessenter når valpene er født - altså ikke noe førstemann til mølla. Det begynner å bli en del jaktgoldenoppdrettere i Norge (uten at jeg kan gå god for alle), og i Sverige er det flere. Jaklabbe er vel litt mindre vanlig, men Sverige er en mulighet der også. Flat er det en del oppdrettere av, men usikker på hvor mange av dem som har bruksegenskaper i førersetet så det må du ta høyde for ... samt Sverige, da. Så ønsker man seg valp er det bare å begynne forarbeidet og så begynne å pleie kontakt med aktuelle oppdrettere. Vil tro det skal være mulig på et års tid dersom man fremstår som en opplyst kjøper med et gjennomtenkt valg av rase, med en god plan for valpetiden og for bruk ellers. Å være fleksibel når det kommer til kjønn og for all del ikke begynne å komme med fargepreferanser (mange stryker deg tvert) hjelper også.

For de av oss som er vant med hunder som ikke lager en lyd innendørs, høres bjeffing 2-3 ganger hver kveld fryktelig slitsomt ut, sånn for å sette ting i perspektiv.