Leaderboard

Har ikke vært så flink å oppdatere her ser jeg. Wuna har blitt nesten 7 måneder nå, og utviklet seg masse! Har ikke veid henne på lenge, men tipper hun veier rundt 25 kg nå. Har så og si bestemt meg for halsmelding på henne. https://youtu.be/2UcY7JJZSik https://youtu.be/CuJNoC3JbmU

Pøbelen blir 11 uker i morgen, og tiden går fort. Kjenner godt at jeg sliter. Dette er min første valp, og jeg har lyst å slå i veggen flere ganger daglig. Samt at jeg griner litt hver dag av frustrasjon. Jeg prøver så godt jeg klarer å være positiv med oppdragelsen, men er veldig frustrerende når man er alene om det og man ikke får tatt seg to sekunder for å lese i boka en gang til ? Begynner ikke på valpekurs før i slutten av oktober. Og jeg kjenner det er litt for lenge til...… Bilder av sjarmøren?

Vidiemra's Ærke aka Ærke (eller pompen og ballen som jeg liker å kalle ham), ble hentet lørdag den 7. sept, 2 mnd gammel. Ærke er en langhåret kanindachs, og veier for øyeblikket 1.6 kg. De siste to dagene har jeg ikke tall for hvor mange ganger vi har gått ut for å tisse, men jøss. Her ligger jeg med klær på og venter nesten på neste gang han skal ut. Så langt prøver jeg egentlig bare å bli kjent med den lille ballen min, og se hvordan han utvikler seg. Han er en morsom liten kar som smelter alle på hans vei. Til og med min mor fikk tårer i øynene (og hun liker ikke hunder). Jeg og typer sitter med hundre spørsmål hver dag, og prøver så godt vi kan. Har meldt oss på kurs om "Hundens språk", samt valpekurs i oktober. Slik at tiden framover skal bli spennende? Ellers så er planen utstilling og spor med ham.

Så fin! Leit å høre at du sliter litt. Husk at første valp er en utfordring for de aller fleste, og det er enda tyngre når man er alene og ikke har noen som kan avlaste. Det går seg helt sikkert til når han blir litt eldre.

Nydelig pøbel! Hvis du skriver litt mer konkret om utfordringene så får du nok mange gode tips her

De er nå morsomme disse dyra våre Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også... Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp igjen. Den store bøygen jeg så for meg med å få henne til å plukke opp dummy som ikke er kastet eller lagt et stykke ut viste seg å løsne bare på et par økter. Lekte det i prinsippet fram - inviterte nærmest til dragkamp med den, lavere og lavere og til slutt på bakken. Så et par økter til så så det plutselig ut som det gikk opp et lys for henne angående hvor hun skal gripe. Stor lettelse! Det hele måtte selvsagt feires med noen feltsøk. Endelig i gang igjen! Den gang ei... Hun slurvet fremdeles. 5 av 6 dummyer kom litt på snei eller direkte dårlig. Bare en gjorde hun perfekt. Prøvde på nytt igjen. Samme greia. Jeg mener nøyaktig samme greia. Ikke bare 5 av 6, men det var den samme dummyen hun leverte perfekt. Var det tilfeldig mon tro? En gang til, samme resultat. Og enda en gang. Det var veldig rart syntes jeg helt til jeg kom på hvilken dummy vi hadde trent grep med! Det var jo nøyaktig den samme røde, nye som hun grep perfekt! Det er virkelig fascinerende hvordan hjernen fungerer på disse dyrene altså. På en måte virker det jo litt teit at hun ikke umiddelbart generaliserte. Dummy er dummy, skulle man tro! På en annen måte er det jo utrolig "lydig" at hun gjør nøyaktig som hun har lært! Det minner meg litt om første feltsøk i klubben. Jeg var helt sikker på at det kom til å gå fint. Hun kunne jo det - gjort det perfekt mange, mange ganger. Hun løp og løp og sprang forbi alt. Jeg så at hun registrerte dem, men ikke snakk om at hun skulle apportere. Løsningen var rett og slett at hun lette etter sine egne dummyer, men de lå jo ikke der ute! De vi hadde trent med hjemme i sikkert 1 år. Det ordnet seg veldig greit etterhvert det altså, og nå er det bare å begynne å trene grep med masse forskjellige dummyer også.

Byttet ut godbiten i hånden med en tennisball i lomma idag ? er så gøy å se at hun faktisk lærer det jeg vil at hun skal lære!