Jeg syns egentlig ikke alle hunder (dyr) har livets rett. Tidligere var det vel slik at det var kun de beste valpene som levde opp, som fikk et hjem. I dag skal alle få en sjanse uansett fysiske og psykiske plager de har. Og det finnes virkelig en del hunder der ute som ikke har det bra, f.eks psykisk...
Jeg traff ei dame som hadde kjøpt seg verdens søteste blandingsvalp en gang. I løpet av det første året hadde hun brukt ca 70 000 kroner (!!!!) hos veterinæren på den hunden. Det var så mye feil med den, og når jeg traff henne så lurte hun på om det var noe feil med hoftene siden den gikk så rart. Da jeg traff henne ca ett halvår seinere var hunden avlivet. Hun hadde brukt så mye tid og penger, og hun hadde blitt så glad i den, men avliving var det beste.
Etter det vet jeg med sikkerhet at jeg ALDRI skal kjøpe en valp av bamhjertighetsgrunner som at "den kommer fra en valpefabrikk og trenger meg", eller "den er ikke frisk, så den trenger meg". Jeg kjøper meg kun en valp som jeg kan se for meg et langt liv med, og håpe det blir på den måten (vil i hvert fall gi oss den beste sjansen)