Leaderboard

Gaffa (Blondietales Ladybug) begynte å løpe i dag så om et par uker skal vi ta oss en liten Karlstadtur for å trene spor og en date med Kurri. Jeg forventer eksepsjonelt fotogene, lettbelønnede hunder som vil være med på det meste. Gleder meg veldig mye til å få ha gaffunger i hus, men kanskje enda mer til å jobbe for å skape en aktiv "kennelfamilie" med felles treninger og inspirasjon. Innavlsgrad: 0,8% HD/AD-index: 109/107 (fra SKKs avlsdata siden begges røntgenresultater er registrert der, Gaffas første kull var i Sverige) Gaffungene fra hennes første kull er nå helse- og mentaltestet og flertallet har vært ute på konkurransebanene i blant annet lydighet og nosework med gode resultater. Jeg har derfor valgt å ta et kull på henne her hjemme også. Oversikt over det første kullet finnes her: http://blondietales.se/kullar/kamikazepiloterna/ Gaffa er morsom og sosial, har høy fart og entusiasme, men kan samtidig slappe godt av inne. Hun har startet i rally klasse 3, lydighet klasse 2 og har godkjent LGT-1 i nosework, men det hun liker aller best er sporet. Gjennomført både MH (med 1 på skudd) og BPH, film på MH finnes her: https://www.youtube.com/watch?v=xt_FUowfC9E Gaffa går i en alder av 4,5 år fremdeles godt overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg liker godt at Kurri er meritert i lydighet og en godt voksen herremann som vi tror vil komplimentere Gaffa bra. Terese beskriver ham som “en väldigt enkel o okomplicerad hane. En drömhund att både träna o leva med.” Vi håper på glade, omgjengelige staffer med futt. Det blir parring om et par uker og blir det valpiser regner jeg med de kommer rundt 17.mai-helga.

Flotte hunder begge to, lykke til! ?

@Lerkefuglen Fianna betyr hjort/rådyr på irsk, passer til en myndefrøken. Ellers er Myrna og Monna navn som betyr «elsket», og Magna «sterk».

Det skal være helt greit så lenge du får attest fra veterinæren din som sier at tannmangelen er en følge av skade og ikke medfødt ?

Jeg likte hele serien og alle episodene er veldig bra. Kan gjerne se den igjen og igjen. Hehe.

Igår kom valpene og det ble 6 hanner og 1 svart tispe ? Så hun blir min!!!! Navnet er allerede bestemt og flybillettene bestilt! Hun skal hete Torneryds Wuna ? og jeg holder meg til rasen i mitt hjerte, schæferhunden.

Tiden flyr i godt selskap! Maui er snart 1 år! (21. Mars) I vinter har vi vært igjennom ulike faser sånn treningsmessig, men vi prøver å legge tilrette sånn at han skal få mest mulig mestring og glede over å trene sammen med meg. Han er fortsatt en godt over gjennomsnittet sosial fyr ovenfor andre hunder, mennesker er ikke så interessante så lenge de ikke sier noe til han, da er det en annen sak ? Han er veldig trygg og miljøsterk. Jeg tar han innimellom med til litt andre miljø enn det hverdagslige, og her forleden var vi nede i byen. På torget er det anleggsarbeid og det bråket noe sykt! I tillegg måtte vi gå gjennom sånne tette containertuneller mens det smalt og banket rundt oss, og han bare rusler helt uanfektet rundt. Han kaver seg veldig sjelden opp uansett miljø, så det eneste han eskalerer i forhold til er andre hunder. Det har blitt mye bedre enn det var i treningssammenheng da, så nå kan jeg ha han litt løs når vi trener i hallen med andre hunder rundt. Treningsiveren og kapasiteten er jeg overrasket over. Han er utholdende og motivert til å jobbe de aller fleste gangene vi trener. Vi har gått noseworkkurs i vinter. Det liker han veldig godt og har også her vist en god utholdenhet i søkene. Han er en uhelbredelig ramp og finner på så mange rare ting. En skikkelig stor personlighet i en myk, sta og modig liten gutt. Han er alt jeg ønsket meg og mer til ? Vi har så smått begynne å gå på ski og kjørt litt spark og i vinter, han synes det er supergøy ?

Den siste måneden har jeg merket noen små ting hos Tidi som bekymret meg. Tidlig i februar hadde hun vært litt lite energisk på agilitytrening i forhold til hva hun pleide å være. Jeg hadde ikke vært så bekymret akkurat da. Hun hadde hatt en rolig periode i det siste, så jeg tenkte hun bare var blitt vandt med en rolig tilværelse. Men så dukket det opp flere andre ting. Hun begynte å trekke seg litt mer unna oss og var mer alene, hun som vanligvis vil fotfølge oss overalt. En dag da hun kom inn fra hagen var hun veldig ustød og holdt nesten på å falle. Da jeg hadde kommet hjem fra en ukes ferie hadde hun en mage som var stor som en ballong. Jeg tenkte først at magen var fordi de jeg bor med som hadde passet hundene hadde gitt de alt for mye mat. Men summen av alt det som hadde vært merkelig i det siste gjort at jeg tilslutt tok turen til veterinæren. Det viste seg den store magen ikke var fylt med mat, men væske. Væske i buken kunne være lever- eller hjertesvikt. Veterinæren tok blodprøve og sjekket hjertet med ultralyd. Blodprøvene var fine, men ultralyden viste et hjerte som trakk seg sammen svakere enn et hjerte skal. Vi ble sendt videre til hjertespesialist for ultralyd dagen etter og dommen var klar. Hun hadde massivt hjertesvikt. Hjertefeilen på venste side som hun fikk diagnotisert i sommer hadde ingenting med dette å gjøre. Den var like liten og ubetydelig som den var da. Derimot hadde hun nå en større hjertefeil på høyre side som hadde foresaket at hjertet på høyreside hadde vokst. Vi ble sendt tilbake til første veterinær for røntgen for å avdekke om det kunne være andre underliggende årsaker til dette eller andre ting vi burde være klar over som vann i lungene. Røntgenbildene var heldigvis fine. Det var "bare" hjertesvikt. Dessverre har det ingen gode prognoser, men vi fikk med oss hjertemedisiner for å gi det hele litt tid. Til uken som kommer håper jeg at vi får time hos samme hjertespesialist vi var hos i sommer, ettersom han er veldig dyktig og kanskje har en forklaring for hvorfor dette har oppstått og nøyaktig hva det er. Dessverre har nok ikke Tidi et like langt liv foran seg som jeg trodde for en måned siden før alt dette skjedde ? Vi prøver å nyte hver dag vi får sammen. Hun får masse kos, masse god mat og hun får gjøre de tingene hun liker best fremover, som ikke utsetter hjertet hennes for noe stress. Så få vi ta hver dag som den kommer ❤️

Jeg havnet i en diskusjon på facebook (er jo der all moroa skjer). Jeg spurte om noen kunne opplyse meg om hvilke endringer osv som har blitt gjort i klubber for flatneser (fordi jeg er interessert i å vite hva som faktisk har blitt gjort for å fremme helsen hos rasene som sliter pga utseende) men fikk beskjed om å google meg frem selv. Jeg spurte sikkert 7 ganger om NOEN bare kunne skrive litt om HVA som hadde blitt gjort men fikk INGEN svar. Bare det samme ralet om at man prøver å svartmale oppdrettere av rasene og kalle dem dyremishandlere osv. Jeg holdt meg saklig og prøvde fortsatt å få noen vettuge svar fra folk men de var mer opptatt av å vri om på det hele istedet for å opplyse... Kjedelig at det skal være sånn. Hvorfor kan man ikke da som eier av en slik rase heller være litt behjelpelig med informasjon da? Eller vet de ikke noe selv av hva som har blitt gjort for å fremme helsen til disse rasene? Blir litt matt...