Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til oppdrettere?


Nordlyset
 Share

Recommended Posts

Usikker på om dette har vært diskutert før, klarte ikke å finne noe ordentlig tema rundt det ihvertfall. Gjerne link om noen finner/vet om !

 

Som mange andre sikkert har gjort i høst har jeg falt over flere mer eller mindre seriøse aktører som får valper på hunden sin, men kanskje flere i fjor enn tidligere som har fått valper "med vilje" på hunder som i utgangspunktet ikke var tiltenkt avl. Jeg har begynt å tenke en del på hva det vil si å være oppdretter, og hvem som kan kalle seg oppdretter. Er det så lett som å få et kull også vipps er man oppdretter? Er vel egentlig det ja, det er jo ikke en beskyttet tittel. Hvem bestemmer hvordan en god oppdretter er? Ser NKK har litt stoff om dette, og noen bøker, men sikkert mange seriøse aktører som klarer seg godt med sunne dyr som ikke har vært igjennom dette kurset... Og hva med alle dem som har et individ de selv synes er flott men som ikke holder helt mål i RAS (da tenker jeg mest på småfeil som ører feil vei, en reservert rase med et sosialt individ ol), skal/burde de avles på ? Hvem skal isåfall bestemme at det ikke skal avles på  ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang ?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, simira skrev:

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Kanskje litt usikker på hva jeg spør om selv og... Har hatt en slags forestilling om at "alle" kan få kull, men at det å kalle seg oppdretter har hengt litt høyere, at det er mennesker som har litt mer kunnskap ift disse som får et kull på hunden de har fordi den er søt. Det har jeg inntrykk av ikke stemmer lenger, kanskje det aldri har gjort det. Det er ikke alltid så lett som potensiell hundeier å skjønne hvem som er seriøs og ikke; det er ihvertfall en del jeg ser tilbake på selv om som jeg tenker jeg ikke ville vurdert i dag. Det er bra at det finnes noen form for formelle krav, men kunne vi hatt flere? Hvilke i såfall? 

 

15 timer siden, Rufs skrev:

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang ?)

Det er jo et veldig godt poeng og en god tanke ! Ikke alltid like lett å vite før de har fått et kull hvordan avkommene blir da ? Og såklart, det er vel kanskje fordelen med at det er så mange som har valgt å avle i denne perioden, at mange raser får en liten økning i individer? 
Så håper jeg de fleste oppdrettere streber etter å bli dyktige oppdrettere, men selv med kurs og teoretiske foreberedelser slår nok ingenting å ha faktiske kull. 

 

Synes kanskje det er litt vanskelig å formulere ordentlig, men henger tittelen oppdretter lavere enn tidligere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nordlyset; Hvem som helst kan kalle seg oppdretter ( en annen sak er at ikke helt få burde kalle seg produsenter eller storprodusenter..) 

Tanken om krav til oppdrettere er vel god i teorien men hvordan skulle det fungere i praksis?  Det finnes utallige oppdrettere/ produsenter av både renrasede og ikke minst alskens fantasifulle blandinger,  der eneste krav til kjøper er at du er villig til å betale. På hvilken måte  skulle man f.eks regulere de som driver cookliedoodlephooo oppdrett? 
 

Jeg forstår at det som ny i gamet kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av selgere men jeg tillater meg å mene at mye av ansvaret faktisk ligger på kjøperene..Finnes det ikke kjøpere til ‘produktet’, så er det heller ingen grunn til å produsere det. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...