Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Krav til oppdrettere?

Recommended Posts

Usikker på om dette har vært diskutert før, klarte ikke å finne noe ordentlig tema rundt det ihvertfall. Gjerne link om noen finner/vet om !

 

Som mange andre sikkert har gjort i høst har jeg falt over flere mer eller mindre seriøse aktører som får valper på hunden sin, men kanskje flere i fjor enn tidligere som har fått valper "med vilje" på hunder som i utgangspunktet ikke var tiltenkt avl. Jeg har begynt å tenke en del på hva det vil si å være oppdretter, og hvem som kan kalle seg oppdretter. Er det så lett som å få et kull også vipps er man oppdretter? Er vel egentlig det ja, det er jo ikke en beskyttet tittel. Hvem bestemmer hvordan en god oppdretter er? Ser NKK har litt stoff om dette, og noen bøker, men sikkert mange seriøse aktører som klarer seg godt med sunne dyr som ikke har vært igjennom dette kurset... Og hva med alle dem som har et individ de selv synes er flott men som ikke holder helt mål i RAS (da tenker jeg mest på småfeil som ører feil vei, en reservert rase med et sosialt individ ol), skal/burde de avles på ? Hvem skal isåfall bestemme at det ikke skal avles på  ?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang 😊)

Share this post


Link to post
Share on other sites
19 timer siden, simira skrev:

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Kanskje litt usikker på hva jeg spør om selv og... Har hatt en slags forestilling om at "alle" kan få kull, men at det å kalle seg oppdretter har hengt litt høyere, at det er mennesker som har litt mer kunnskap ift disse som får et kull på hunden de har fordi den er søt. Det har jeg inntrykk av ikke stemmer lenger, kanskje det aldri har gjort det. Det er ikke alltid så lett som potensiell hundeier å skjønne hvem som er seriøs og ikke; det er ihvertfall en del jeg ser tilbake på selv om som jeg tenker jeg ikke ville vurdert i dag. Det er bra at det finnes noen form for formelle krav, men kunne vi hatt flere? Hvilke i såfall? 

 

15 timer siden, Rufs skrev:

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang 😊)

Det er jo et veldig godt poeng og en god tanke ! Ikke alltid like lett å vite før de har fått et kull hvordan avkommene blir da 😅 Og såklart, det er vel kanskje fordelen med at det er så mange som har valgt å avle i denne perioden, at mange raser får en liten økning i individer? 
Så håper jeg de fleste oppdrettere streber etter å bli dyktige oppdrettere, men selv med kurs og teoretiske foreberedelser slår nok ingenting å ha faktiske kull. 

 

Synes kanskje det er litt vanskelig å formulere ordentlig, men henger tittelen oppdretter lavere enn tidligere? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 🙂 Det har nå gått noen måneder og hun har bikket året. Alenetreningen går smått framover, prøver å ikke forhaste oss. Foreløpig har vi mye hjemmekontor og de dagene vi må på jobb er hun i hundebarnehage hvor hun stortrives. Vi har installert overvåkningskamera (veldig betryggende å kunne følge med på henne) og har på prateprogram på radio når vi er borte slik at det ikke er helt stille hjemme. Det går litt opp og ned, men vi er nå der at hun ikke reagerer like sterkt når vi går. Hun blir ofte liggende å slappe av/sove på plassen sin, tygge bein/kong, eller så følger hun oss til grinda og legger seg og venter. Hun må være trøtt og sliten for at det skal gå bra. Noen ganger har vi måttet avbryte fordi at hun protesterer med en gang, men det er nesten så jeg lurer på om det like gjerne kan være fordi at hun vil være med på det som skjer og ikke separasjonsangst..? Hun har nå kunnet være alene i litt over en time på det meste. I det siste har vi prøvd å øke alenetiden, men får problemer når det blir mer enn en time. Virker som det per nå er maksgrensen hennes. Hun sover sjelden mer enn en times tid av gangen og når hun våkner tasser hun litt rundt for så å begynne å pipe/bjeffe og skrape på grinda. Etter en liten stund (1-2 min) legger hun seg rolig ned og venter. Før hun eventuelt begynner på en ny runde med protestering. Er redd for å få tilbakefall i treningen, så vi har som oftest gått inn igjen i det tidsrommet hun er rolig, men helst før hun protesterer. Noen som har råd om hvordan vi kan komme oss videre i alenetreningen? 🙂
    • Ny dag, ny uke, ny måned🤗 Har gått inn i uke 3 av praksisen som er på åtte uker. Er veldig gøy, og føler nå jeg har kommet skikkelig inn i det. Selv om jeg går med 120 i puls😂 Blir uansett lange dager da jeg må arbeide på mine arbeidsplasser utenom. Har heldigvis min mor som stiller opp med både tur og kos til Lapras! 
    • Høres veldig kjent ut, Opie! Vi har nesten eksakt samme lufterutiner som deg, bare at vår hund gjerne må ut 5 ganger om dagen, kl 07, 11-12 tiden, 15-16 tiden, 18-19 tiden og kl 23. Vår kan også begynne å mase veldig allerede kl 10, men prøver å drøye til 11-12 tiden. Hun har mye energi på formiddagen og sover ikke så mye da, så mulig vi må prøve lengre morgentur 🤔 Det gjør oss ingenting nå som vi som oftest har hjemmekontor, men skjønner ikke hvordan hun skal greie seg hjemme alene en hel arbeidsdag når hun må så ofte ut. Foreløbig har hun plass i hundebarnehage de dagene vi er på jobb (hun har litt separasjonsangst, som vi trener på), men målet er jo at hun skal kunne være alene hjemme etterhvert. Lykke til med hunden din 😊
    • Sliter litt med det samme
      Min har egentlig hatt samme rutiner fra han var kanskje 9 mnd til nå 11 mnd.

      Holder seg rundt 9 timer på natta. Ut på morgentur kl. 7, men så må han ut igjen 11..!
      Noen ganger begynner han å mase igjen allered eklokka 9-10 😓 
      Men prøver å vente til hvert fall tidligst 11, og jobbe videre med å forskyve lenger og lenger - til hjemmekontortiden plutselig tar slutt  😮
      De gangene jeg er streng, f.eks. opptatt med møter på hjemmekontoret så må han bare legge seg og vente/sovner.

      Det positive for oss er at vi nå holder oss til 4 turer om dagen da. Det tenker jeg er helt greit, minimum bør jo være 3-4 turer om dagen.
      7 - 11 - 16 - 21 sånn cirka, og så er jo 16-turen på hvertfall en times tid. 

      Men vi må absolutt få skyve på den lunsjturen, til den dagen jeg må tilbake på jobb og være der i 8 timer, som jo blir 9 timer borte, kanskje 10 timer han må holde seg. Off, må få meg hundepasser, vil ikke at han skal være alene hjemme såå lenge egentlig!
    • Helt enig i at hundene bør være velbygde. Men det er ikke slik at en dommer nødvendigvis setter opp de sunneste hundene. Dommeren dømmer etter en standard, og i standarden til golden står det at de skal være kraftfulle med bred skalle, kraftig snuteparti, kraftige kjever, kraftig, muskuløs, kort lend, med kraftige baklemmer. Når alt skal være "kraftig", så vil enkelte sette opp den kraftigste først. Som gir enda kraftigere hunder, som gjør dommerne vant til at de er enda kraftigere, som gjør at de setter opp enda kraftigere hunder... Og så blir det som i bildene i denne tråden, en helt enorm endring i utseendet. Og da blir rasene gjerne delt (enten offisielt eller uoffisielt) i jakt/bruks og showlinjer. Jeg håper de fleste seriøse oppdrettere klarer å se forskjell på bra eksteriør og dårlig eksteriør i egen rase slik at de klarer å se hva som er en bra kombinasjon. Selv om man kan se en trend om man stiller en hund mye, er ikke alle dommere enige om hvordan en bra hund ser ut. Og det er ikke alltid de har fokus på funksjonalitet. Enkelte ganger får man ikke mye tilbakemeldinger heller, så det blir ikke en skikkelig gjennomgang av eksteriøret. Ofte legges det også vekt på småfeil som ikke har noe å si for hunden. Her i huset har vi en champion og en som ikke er det, og han som ikke er det er definitivt best bygd, men han har litt mye krøll på halen. Han som er champion holdt på å ikke bli det fordi han har feil farge på snuta (og ikke fordi han har hårreisende dårlig front). Men han har jo så mye fin pels 🙄 Han fikk forøvrig i kritikken på tre utstillinger etter hverandre, "lavt ansatt hale", "godt ansatt hale", "for høyt ansatt hale". Så det føles jo litt bingo med utstilling. Jeg skjønner godt at folk som har god oversikt over eksteriør ikke gidder å dra mange ganger på utstilling med jaktgoldenen sin, når dommeren ikke greier å være mer seriøs enn å skrive at hun ikke forstår hvilken rase det skal forestille...
  • Nylig opprettede emner

×